Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

USAs høyreside «vinner krigen» om bærekraftig finans

Investor-initiativet Climate 100+ bekreftet denne uken at de store amerikanske fondsforvalterne JPMorgan Asset Management, Pimco og State Street Global Advisors har trukket seg ut av samarbeidet. I tillegg har BlackRock, verdens største fondsforvalter, flyttet medlemskapet fra «moderselskapet» i USA til sitt internasjonale datterselskap.

Climate 100+ er etter eget utsagn verdens største frivillige investor-initiativ på klimafeltet, og har norske aktører som DNB, KLP og Storebrand på medlemslisten.

Forvalterne begrunnet beslutningen om å forlate samarbeidet hver på sin måte, men det underliggende budskapet er at det republikanske partiet og den fossile energiindustrien gjør det vanskeligere for investorer å engasjere seg i klimaspørsmål, skriver Bloomberg. Den amerikanske høyresiden har i lengre tid hamret løs mot klimaengasjement og utviklingen av bærekraftig finans (forkortet ESG for miljø, sosiale forhold og eierstyring). På delstatsnivå i USA har republikanske politikere fremmet over 160 forslag om å forby investorer og selskaper å vurdere ESG-faktorer når de skal ta finansielle beslutninger. 21 stater styrt av republikanerne etterforsker fondsforvaltere for å ha samarbeidet om klimaspørsmål, skriver Financial Times.

Men er det mulig å forby seg ut av problemet? Grunntanken bak initiativer som Climate 100+ er at klimarisiko også er finansiell risiko. Forvaltere må aktivt håndtere klimarelatert risiko akkurat som de håndterer andre typer risiko, fremholder Climate 100+. I dette arbeidet har investorene et selvstendig ansvar. «Klimakrisen utgjør en stadig økende finansiell risiko for langsiktige aksjonærverdier og økonomien i bred forstand, og vi har ikke råd til å ta et skritt tilbake nå,» skriver organisasjonen i sitt svar på utmeldelsene.

USAs avtroppende klimautsending John Kerry sier alle som trekker seg ut av klima-initiativer nå, stiller seg på feil side av historien. «De vender seg vekk fra vitenskapen og svarer på politisk og ideologisk press som ikke er basert på fakta,» sier Kerry til FT.

• Klimapress innenfra: Presset mot selskaper for å kutte egne utslipp kommer fra eget styre i langt større grad enn fra kunder og myndigheter, viser en meningsmåling. 77 prosent av amerikanske bedriftsledere sier presset er ekstremt eller betydelig.

– Danmark trenger strakstiltak for landbruk, transport og forbruk

Tross fremskritt er Danmark fortsatt ikke på sporet av å klare klimamålet for 2030 (70 prosent kutt i utslipp sammenlignet med 1990-nivået), skriver det uavhengige Klimarådet i sin 2024-rapport. Særlig en markant nedjustering av utslipp fra karbonrik jord har bedret utsiktene, men det gjenstår fortsatt å finne kutt på 2,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Blant Klimarådets forslag til strakstiltak:

• Landbruk: Innføre avgift på utslipp fra produksjonen i landbruket hurtigst mulig (se sist ukes Fem på fredag). Dette vil være drivkraften i grønn omstilling i landbruket både før og etter 2030.
• Transport: Øke avgiften på diesel med 90 øre literen (regjeringen har foreslått 50 øre). Gjøre mer for å øke andelen elbiler i salget av person-, vare- og lastebiler.
• Forbruk: Utarbeide strategi for å fremme klimavennlig atferd, inkludert kostholdsendring. Legge avgift på særlig klimabelastende varer – og her bør man begynne med matvarer.

Salgsbrems for varmepumper i Europa

Varmepumper er en nøkkelteknologi for å kutte utslipp fra oppvarming og effektivisere strømforbruk, og blir også sett som en fremtidsbransje i Europa. Likevel må nå flere europeiske produsenter av varmepumper som har satset på økt produksjon, permittere ansatte, skriver Euractiv. I 2023 falt salget av varmepumper for første gang på 15 år, ifølge statistikk fra den europeiske bransjeorganisasjonen EHPA. Markedsanalytikere venter en fortsatt negativ salgstrend i år.

EU-kommisjonen har utsatt en varslet handlingsplan for varmepumper, og samtidig gjør høyt rentenivå og endringer i nasjonale støttetiltak investorer usikre, ifølge EHPA. Fallet i gassprisen i 2023 har bidratt til å gjøre varmepumper mindre konkurransedyktig, og flere land har meldt om økt salg av gassfyringsanlegg.

I Norge var salget omtrent stabilt i 2023 sammenlignet med året før, opplyser Norsk Varmepumpeforening. Den høye strømprisen var en viktig driver for sterk salgsvekst i Norge i 2021-22 og inn i 2023.

Hvilke land rammes hardest av ekstremvær?

Økonomiske tap av skader på eiendom som følge av klimarelatert ekstremvær summerer seg til minst 12 milliarder dollar per år i Filippinene, ifølge en rapport fra forsikringsgiganten Swiss Re omtalt av Bloomberg. Det tilsvarer hele 3 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP). USA, som rammes nest hardest, taper rundt 97 milliarder dollar årlig, som utgjør nesten 0,4 prosent av BNP. Thailand, Østerrike og Kina følger deretter i analysen, som tar for seg 36 land.

Swiss Re Institute har analysert flommer, orkaner, vinterstormer og kraftig tordenvær over de siste ti årene. Globalt er de årlige økonomiske tapene fra disse værhendelsene rundt 200 milliarder dollar. Det reelle tallet er høyere, siden for eksempel hetebølger ikke er med i analysen.

• Har du nytte av Fem på fredag? Prøv våre øvrige nyhetsbrev!

Skader helse og klima: Verdens søppelberg vokser

2,3 milliarder tonn – så mye avfall produserte verden i fjor, viser en rapport fra FNs miljøprogram (UNEP). Den tar for seg husholdnings- og næringsavfall, men ikke industriavfall. Dersom trenden fortsetter, vil søppelberget vokse til 3,8 milliarder tonn i 2050, mer enn tidligere antatt.

Hvis skjulte kostnader ved dårlig avfallshåndtering regnes inn, som forurensning, helseskader og klimagassutslipp, vil regningen øke fra dagens 361 til 640 milliarder dollar i 2050, skriver Phys. Derfor haster det med å stille om til en mer sirkulær økonomi hvor velstandsøkning ikke nødvendigvis medfører økning i avfallsmengde.