Hver fredag presenterer Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

CREA-rapport om Kina: Ren energi bidrar med 1600 milliarder dollar 

En ny rapport utført av det anerkjente Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA) for Carbon Brief viser at Kinas investeringer i ren energi økte med 40 prosent i 2023 i forhold til året før, til 890 milliarder dollar. Det tilsvarer hele investeringsveksten i den kinesiske økonomien i 2023 – og investeringene er på nivå med hele BNP i Sveits. 

Totalt bidrar ren energi med skyhøye 1600 milliarder dollar i Kinas økonomi, når all tilknyttet aktivitet regnes inn. Det er særlig de tre nye industriene solenergi, elbiler og batterier som er satsningsområdene. Disse bransjene er nå en svært viktig del av den brede økonomiske politikken og industripolitikken i Kina, og ikke «bare» et energi- og klimatiltak. 

Ren energi var ikke bare ansvarlig for økningen i investeringer (investeringer i alle andre sektorer falt), men også det viktigste bidraget til Kinas økonomiske vekst, med en andel på 40 prosent av økningen på tvers av sektorer, skriver Carbon Brief.

Snøfri vinter i Himalaya kan ramme matproduksjonen

Hele Himalaya – fra nordlige Pakistan til Tibet og Bhutan – opplever en historisk snømangel denne vinteren, melder Radio Free Asia. Årsaken er global oppvarming i kombinasjon med El Niño og varmere vann i Stillehavet, samt en kraftig reduksjon i de kalde, fuktige vindstrømmene fra vest. Lite eller ingen ny snø gjør at isbreene får mindre næring, og de store elvene fra Himalaya vil mangle flommende smeltevann til våren. Foreløpig er det uklart hva snømangelen kan komme til å bety for tilgangen til drikkevann, men landbruket og matproduksjonen står uansett overfor store utfordringer. Bøndene er avhengig av smeltevannet om våren. Eksperter er sterkt bekymret for både naturen og økonomien i Himalaya.

Monsunen som kommer i mai-juni, vil heldigvis kunne gi vann til området i sommer. Gjennom året får de store elvene i Asia det meste av vannet sitt fra monsun-regnet.

Sveriges strømbehov vokser raskt 

Statnetts søster i Sverige, Svenska kraftnät, har i en ny rapport kalt Långsiktig marknadsanalys 2024 lagt fram fire ulike scenarier for det svenske kraftsystemet mot 2050.

For alle scenariene er det en betydelig vekst i strømforbruket, og det skyldes at elektrifiseringen i industrien og det svenske samfunnet generelt går raskt. Nå trengs en samkjørt planlegging av utvikling av strømnett og infrastruktur for hydrogen, mener Svenska kraftnät.

Det kommer til å bli stort behov for mer fleksibilitet (også i scenariene med mer atomkraft), og økt overføringskapasitet med nabolandene. 

I 2022 lå det svenske strømforbruket på 138 TWh, omtrent på nivå med det norske. Svenske myndigheter har et mål om 300 TWh i 2045, og i den nye rapporten er det de to scenariene som sikter mot et strømforbruk på 365 TWh i 2045, som trekkes fram som de mest sannsynlige.

Det ene av disse ambisiøse scenariene forutsetter mer atomkraft, mens atomkraft er avviklet i det andre.  

Og apropos atomkraft: SVT har nylig avslørt at ny atomkraft kan bli nesten dobbelt så dyrt som det den svenske regjeringen har gått ut fra. Vattenfalls tall for små modulære reaktorer ligger på 90-112 svenske øre per kilowattime. 

Samtidig ser vi at også prestisjeprosjektet Hinkley Point C i Storbritannia er forsinket igjen, antakelig til 2031, og at det går langt over budsjett. Atomkraftverket kan ende opp med å koste 35 milliarder pund.

Ekspertråd: Tyskland må bli uavhengig av naturgass

Som norsk politikk har lært oss i det siste, er det viktig å oppgi kildene sine: Den neste nyheten har vi fått fra Clean Energy Wire. 

Et nytt veikart for energisikkerhet er lagt fram av et tysk ekspertråd med fagfolk fra energi og økonomi. De anbefaler drastiske kutt i naturgass. Denne fossile gassen står for over 30 prosent av energiforbruket i Tyskland. 

Ekspertrådet argumenterer for at Tyskland kan redusere bruken av gass med opptil 78 prosent, blant annet ved å gå over til strøm til oppvarming i bygg og industrien. 

Tyskland er største mottaksland for gass fra Norge, så eventuelle endringer i tysk etterspørsel vil få konsekvenser her nord.  

Lokal solenergi opp 36 prosent på et år i Brasil

Brasil er blitt et av verdens største markeder for solenergi. O Globo melder om særlig stor vekst i lokale anlegg, der kapasiteten har økt med 36 prosent, fra 19 GW til 26 GW, siste år. Avisen skriver at det nå er installert 2,3 millioner solcelleanlegg i boliger, bedrifter, landlige eiendommer og offentlige bygninger spredt ut over alle delstatene i landet.

Høye strømregninger og en periode med skattekutt for solcellepaneler har vært pekt på som forklaringen på utbyggingsiveren.

Totalt sett passerte Brasil 37 GW installert solenergi i løpet av dette årets første uker, ifølge bransjeorganisasjonen Absolar.

Til sammenligning har Tyskland over 81 GW i kapasitet, men Tyskland har en helt annen og mye lengre historie med solenergi. 

Begge land blir uansett små sammenlignet med Kina, som er giganten innenfor sol med 536 GW. Kina sitter som kjent også på det meste av produksjonen av solceller i verden, med en markedsandel på over 80 prosent. Som TIME skriver, har det sine negative sider, blant annet fordi mye av produksjonen skjer med kullkraft, all den tid kull fortsatt er den viktigste kilden til strøm i Kina.