I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte saker.

2022 et rekordår for grønne investeringer

Grønne investeringer passerte for første gang 1000 milliarder dollar i 2022. Veksten er kraftig – særlig innen elektrisk transport. Nye tall fra Bloomberg New Energy Finance viser at det samlet ble investert 1100 milliarder dollar i energiomstilling i fjor, opp fra 849 milliarder dollar i 2021. Bloombergs kalkyle for investeringer i fossil energiproduksjon ender også på 1100 milliarder dollar, slik at de grønne investeringene for første gang matcher de svarte i volum.

Omkring halvparten av de totale investeringene ble gjort i Kina (546 milliarder), med EU som nummer to (180 milliarder) og USA på tredje plass (141 milliarder).

Når det gjelder teknologi, utgjør fornybar energi (vind og sol) omkring halvparten av investeringene. Verdikjedene knyttet til elektrisk transport vokser kraftig, både når det gjelder bilproduksjon, batterier og annen infrastruktur.

Oppbyggingen av produksjonskapasitet går raskt, særlig innen batterier. Når det gjelder investeringer i produksjon av energiteknologier, er Kina svært dominerende.

Tross all «hype» er hydrogen fortsatt en veldig liten sektor. Den tiltrakk seg bare 1,1 milliarder dollar eller 0,1 prosent av alle grønne energiinvesteringer.

Men om investeringsvolumene i grønn energiomstilling øker raskt, er det langt igjen til det nødvendige nivået som trengs for å nå netto null-målet i 2050. Skal det være innen rekkevidde, må investeringene økes med tregangeren hvert år frem til 2030.

Interesserte kan laste ned en mer omfattende gratisversjon av BNEF-rapporten her.

Uhell og problemer med vindkraftverk

Det skjer oftere enn tidligere at vindturbiner kollapser. Antallet episoder med mindre alvorlige uhell og driftsproblemer er også økende, skriver Bloomberg i en reportasje om problemer med vindkraftteknologi. Bloomberg viser til flere eksempler på uhell både i Europa og USA.

Et tydelig tegn på at dette er en økende utfordring, er at store produsenter av vindkraftverk som Vestas, Siemens Gamesa og GE må sette av mer penger til å dekke kostnader ved garantier. Også forsikringene kan bli dyrere og avkastningskravene høyere, heter det.

Hvordan telles bioenergi i statistikken?

EUs regnskapsregler for telling av fornybar energi kan skape inntrykk av at bioenergi er en større og viktigere energikilde enn den er i det virkelige liv. Årsaken er at bioenergi telles som primærenergi. Det betyr at energien som går tapt i forbrenningen, ikke trekkes fra når statistikken utarbeides, skriver Euractiv. Bare 30 prosent av energien i en vedkubbe blir til faktisk varme når den brennes i en åpen peis, sier Jan Rosenow, Europa-direktør i tankesmien Regulatory Assistance Project. For andre varmekilder, som elektriske varmepumper, er det den reelle energitjenesten i form av varme som telles i statistikken. Dette forstørrer bioenergiens rolle i regnskapene for bruk av fornybare kilder til varmeproduksjon.

Flere EU-land har brukt store tall for vedfyring som grunnlag for å hevde at de overoppfyller fornybarmålene sine.

Grønne gigaplaner i Danmark

Power-to-X: Skal man tro alt som skrives om grønne gigaplaner i Danmark, kommer CO₂-frie drivstoff og industriråvarer (hydrogen/ammoniakk) til å bli et erkedansk spesiale på linje med Tuborg og røde pølser. Det er massive prosjekter underveis, for eksempel planlegges et prosjekt i Vestjylland med et kraftbehov på 11,5 TWh, nesten en tredjedel av Danmarks kraftbehov i dag. Fabrikken skal etter planen stå klar i 2030.

Energinet, Danmarks svar på Statnett, har inngått avtaler med to Power-to-X prosjekter i regi av henholdsvis Copenhagen Infrastructure Partners og sveitsiske H2Energy som skal være klare i 2025-26.

Ifølge Energinet kan Danmarks elektrisitetsforbruk øke fra dagens snaue 40 TWh til over 200 TWh i 2050, primært drevet av Power-to-X-industrien.

Forsøker å stoppe Bidens elbil-politikk

Mens USAs store grønne støtteprogram kan lokke europeiske virksomheter til USA, driver den demokratiske senatoren Joe Manchin en kamp for å svekke Joe Bidens elbil-politikk fordi den etter hans mening ikke er tilstrekkelig proteksjonistisk. Manchin, som i mange år har opponert mot forsterket klimapolitikk, vil ikke gi avgiftslettelser for elbiler inntil både batterier og biler tilfredsstiller alle «Made in America»-krav på listen.