Hydrogenprisen kan falle 80 prosent innen 2030

BloombergNEF spår en lys fremtid for fornybart hydrogen – gitt politisk støtte. Les også om den økonomiske kostnaden av å ikke begrense klimaendringene, ny nordisk klimavisjon, kull i Kina, og uenighet blant stillehavsøyene og Australia.

Hydrogenprisen kan falle 80 prosent innen 2030, viser en ny analyse fra BloombergNEF.

Hver fredag presenterer
redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått.
Her er mine utvalgte.

Hydrogenprisen kan falle 80 prosent innen 2030

En ny analyse fra BloombergNEF peker på at prisen for hydrogen produsert på fornybar
energi vil stupe i løpet av de neste tiårene. Dette er et betydelig høyere
anslag enn IEA forutså i juni. I rapporten «The Future of Hydrogen» spådde IEA en kostnadsreduksjon på 30 prosent innen 2030.

Bloomberg forutser at kostnaden i 2050 vil være én dollar per kilo eller lavere, både i det konservative og optimistiske scenariet. Størst forskjell ser vi i 2030, der et konservativt estimat er rundt dobbelt så høyt som et optimistisk estimat. Hydrogen kan utgjøre en viktig brikke i omstillingen, for eksempel for industrien og for luft-, land- og sjøtransport der batteriteknologien i dag ikke er god nok.

Politisk støtte er ifølge
Bloomberg nøkkelen til å få i gang utviklingen.

Klar økonomisk fordel å begrense klimaendringene

En ny studie fra National Bureau of Economic Research (NBER) viser at klimaendringer vil skade alle lands økonomi – uavhengig av landets økonomiske eller klimatiske forhold. I studien undersøkte forskerne data fra 174 land i perioden 1960-2014, skriver Reuters. For USA vil det, uten store politiske endringer, kunne resultere i tap av 10 prosent av BNP. Et -scenario der temperaturen øker med 4 grader vil kunne medføre mer enn . Dersom vi holder oss innen rammene av Paris-avtalen vil .

«Grønn» finansiering av kinesisk kull?

I løpet av første halvdel av
2019 bidro kinesiske finansinstitusjoner med støtte til kullrelaterte prosjekter
på minst én milliard dollar gjennom grønne obligasjoner, melder Reuters. Dette skjer samtidig med at forbruket reduseres og prisen synker.
Financial Times skriver at kullprisen i Kina er redusert til det laveste nivået på tre år.

Fra 2012 til 2018 falt Kinas kullforbruk fra 68,5 til 59 prosent av den totale energimiksen. Kina har som mål å redusere dette til 50 prosent innen 2030. Men samtidig som andelen av totalen synker, ser det ut som total kapasitet vil øke, skriver Reuters. Skal Kina ha 50 prosent kull i energimiksen i 2050 – året der globale utslipp skal være netto null – vil det kreve en enorm innsats for CCS, karbonfangst og -lagring. Men teknologien er dyrere enn sol og vind både i dag og på lang sikt, ifølge Financial Times.

Klima splitter stillehavsøyene

Etter sist ukes møte i
Pacific Islands Forum har søkelyset vært rettet mot Australia – og landets
manglende ambisjoner på klima. Forumet møttes i Tuvalu, hvor samtalene nesten
kollapset da Australia ville fjerne referanser til kull i en felles tekst, Kainaki II Declaration for Urgent Climate Change Action Now. Etter at teksten ble
offentliggjort denne uken, kan vi se at kullet har forblitt urørt. IISD kaller likevel teksten den sterkeste felles uttalelsen på klima fra
forumet. Uttalelsen fremhever blant annet behovet for å begrense oppvarmingen
til 1,5 grader, å nå målet om 100 milliarder USD årlig i klimafinansiering fra
2020, (over)oppfylle NDC-ene, og for G7 og G20-landene å kutte subsidier av
fossile brensler.

I 2020 ledes forumet av Vanuatu. Og i etterkant av årets møte har utenriksministeren Ralph Regenvanu adressert uenighetene. Han påpeker at de ikke kan kommunisere vidt forskjellige ting nasjonalt og regionalt, og ber Australia om å revurdere sitt standpunkt før forumet møtes i 2020: «we ask that Australia prepares well ahead of the next forum meeting in 2020 and comes to the table ready to make real, tangible commitments on climate change.»

Men det er ikke bare i Stillehavet at klimahensyn skaper splittelse. Rekordantallet av branner i Brasils regnskog, og president Bolsonaros regnskogpolitikk, er dekket bredt i norske medier. Men alle har kanskje ikke fått med seg artikkelen økonomiprofessor ved UiO, Bård Harstad, torsdag skriver i Financial Times om hvordan handelsavtalen mellom EU og Mercosur kan være med å redde regnskogen.

Hydrogenprisen kan falle 80 prosent innen 2030

Klar økonomisk fordel å begrense klimaendringene

Nordiske statsministre signerer klimaavtale på Island

«Grønn» finansiering av kinesisk kull?

Klima splitter stillehavsøyene