Hver fredag plukker vi i redaksjonen ut fem nyhetssaker fra internasjonale medier fra uken som er gått. Her er mine utvalgte:

Kina sår tvil om egne klimamål

Kinas fornyede fokus på kullets plass i energimiksen kan ødelegge Storbritannias store COP26-plan om en felles pakt for å fase ut klimaverstingen kull. Det skriver The Guardian. Men i slutten av september rammet energikrisen og gen gedigen blackout i energiforsyningen kinesiske fabrikker og hjem. Under et møte i Beijings nasjonale energikommisjon denne uken understreket statsminister Li Keqiang hvor viktig det er med en stabil energiforsyning og at energiforsyningen bør forbedres. Ifølge The Guardian er dette et frempek om at Kinas løfter om å nå utslippstoppen i 2030 og å bli klimanøytrale i 2060, kan bli revurdert både når det gjelder tidspunkt og ambisjon. George Magnus ved Oxford University’s China Center sier til avisen at Beijing har blitt tvunget til å revidere planene i lys av økonomiske problemer og strømbrudd. I september kunngjorde Kina at landet ikke lengre vil finansiere nye kullkraftverk i utlandet. Men for at verden skal nå klimamålene er det tvingende nødvendig at Kina litt etter litt også erstatter kullet som brukes innenlands med utslippsfri energi.

Kullforbruket har vokst i år og har presset opp utslippene globalt, skriver Irish Examiner denne uken, kilden er det internasjonale energibyrået (IEA).

Asias utviklingsbank: 100 milliarder dollar i ny klimafinansiering

Behovet for kapital til å omstille verden er enormt. Heldigvis kommer det stadig gode nyheter om institusjoner som åpner pengesekkene, særlig nå før COP26. Denne uken har den asiatiske utviklingsbanken (ADB) kunngjort at den vil bidra med 100 milliarder dollar i klimafinansiering til sine medlemsland frem til 2030. -Kampen mot klimaendringer vil bli vunnet eller tapt i Asia og Stillehavet, sier presidenten i banken, Masatsugu Asakawa. Energieffektivisering, energilagring og lavutslippstransport er blant satsingsområdene for denne finansieringsplanen, samt det å forberede både urbane strøk og landbruk til å tåle klimaendringene. Finansene skal også støtte opp under en «grønn» omstarten etter pandemien. Du kan lese mer på nettsiden til Radio New Zealand Pacific.

FNs generalsekretær: Luftfartens og skipsfartens utslippsmål = 3^oC

FNs organer for luftfart (ICAO) og skipsfart (IMO) tar i sine planer høyde for å kunne slippe ut CO₂ i mengder som ikke i det hele tatt er kompatible med Paris-målene. Snarere tilsvarer planene en oppvarming på om lag 3^OC. Det er FNs generalsekretær Antonio Guterres som serverte disse «reine ord for penga» på Global Sustainable Transport Conference i Beijing denne uka. Han manet skipsfarten og luftfarten til å legge planer for hvordan de kan bidra til å begrense den globale oppvarmingen til 1,5^OC. Maritim sektor må innen 2050 oppnå nullutslipp og luftfarten må redusere utslippene per passasjer med 65%, sa FNs generalsekretær. IMOs nåværende målsetting er å kutte minst 50 % innen 2050, et mål som ble satt etter harde forhandlinger mellom de 170 medlemslandene i 2018. Du kan lese mer i Climate Home News.

Norges Rederiforbund har vedtatt at deres medlemmer skal kutte utslippene med 50% innen 2030.

Populært hurtigtog danker ut fly i Italia

Apropos flytransport: Italias nasjonale flyselskap Alitalia gikk overende denne uken etter 75 turbulent år, skriver Reuters. I samme anledning spekulerer CNN i om Alitalia fikk for sterk konkurranse fra toget. Under overskriften How Italy’s high-speed trains helped kill Alitalia, kommer det fram at antall passasjerer som tar toget på den veldig populære strekningen Roma og Milano nesten har firedoblet seg på ti år, fra 1 million i 2008 til 3,6 millioner i 2018. Mer enn to tredjedeler av de som reiser mellom de to byene tar nå toget. Det understrekes i artikkelen at dagens system for høyhastighetstog i Italia er noe ganske annet enn gamle dagers jernbanenett, der togene var trege, utdaterte og vanligvis forsinket.

(I The Guardian denne uka drar avisas kommentator Simon Jenkins diskusjonen videre under overskiften: Train or plane? The climate crisis is forcing us to rethink all long-distance travel. Den erfarne reisejournalisten og forfatteren hevder at argumenter om å bytte fra en transportform til en annen underslår et poenget – nemlig at vi burde reise mindre…)

10 EU-land krever at atomkraft blir en del av løsningen på klimakrisen

For å løse klimakrisen og møte de stadig økende energiprisene må atomkraft inkluderes i planene for den europeiske kraftsektoren. Det uttaler finansministrene og energiministrene i de ti EU-landene Finland, Frankrike, Polen, Kroatia, Tsjekkia, Ungarn, Romania, Slovakia og Slovenia i et felles skriv. De ti krever nå at atomkraft blir inkludert i den europeiske taksonomien innen utgangen av 2021. EUs nye klassifiseringssystem – taksonomien – skal definere hva som kan kalles en bærekraftig aktivitet. Men det er stor uenighet i EU om atomkraft kan kalles nettopp bærekraftig. Flere land, med Tyskland i spissen, er sterkt imot og argumenterer med utfordringer knyttet til sikkerhet og radioaktivt avfall. Europakommisjonens vitenskapelige organ, Joint Research Center, er konsultert. Analysene ikke avslørt noen vitenskapelige bevis på at kjernekraft gjør mer skade på menneskers helse eller miljøet enn andre måter å produsere el på, heter det i en artikkel på Euractiv.

Bonus: To utenlandske saker om Støre-regjeringens oljepolitikk

Reuters: Norway to keep searching for oil and gas, new centre-left government says.

BBC: Norway’s oil and gas sector will not be dismantled, new government says.