I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte saker:

Globale CO₂-utslipp på nytt rekordnivå

Koronaknekken i de globale klimagassutslippene er definitivt historie. I 2022 ligger verden an til å slippe ut 37,5 milliarder tonn CO₂ fra fossil energi og industri, ifølge en prognose fra forskningsprosjektet Global Carbon Project. Det er et nytt toppnivå og en økning på rundt 1 prosent fra 2021. Utslippene ligger nå godt over nivået de var på før koronapandemien.

Utslippsveksten i 2022 skyldes blant annet sterk økning i bruken av kull og olje i India, der CO₂-utslippene kan øke så mye som 6 prosent og ser ut til å passere EUs samlede utslipp for første gang. USA brukte mer gass og olje og ligger an til å øke utslippene med 1,5 prosent. Landet med størst utslipp, Kina, ser imidlertid ut til å få en svak nedgang i 2022, mest på grunn av stadige koronanedstengninger. Også EU ligger an til en svak nedgang.

Til tross for løfter om utslippskutt fra land, byer, selskaper og enkeltpersoner er de globale CO₂-utslippene fra fossile kilder mer enn 5 prosent høyere enn da Paris-avtalen ble vedtatt i 2015, påpeker forskningsleder Glen Peters ved Cicero Senter for klimaforskning, en av forskerne bak rapporten. På faktasidene Klimavakten finner du mer om utslippstallene:

• De globale utslippene
• De største utslippslandene
• Utslippsfordelingen – utslipp per innbygger

Overinvestering i LNG kan ødelegge for klimamålene

I kjølvannet av Russlands angrep på Ukraina planlegges det nye LNG-anlegg flere steder på kloden. EUs svært akutte behov for å erstatte russergassen har fått fart på utviklingen av nye produksjonsanlegg for nedkjøling av gass til LNG, samt anlegg for mottak, lagring og regassifisering der LNG-skipene kommer i havn. Den årlige analysen fra Climate Action Tracker om global status for klimamål og -tiltak, trekker i år særlig fram at de mange LNG-planene kan ødelegge for muligheten til å nå 1,5 °C-målet, fordi de går på bekostning av fornybar energi. LNG-kapasiteten som er under utbygging, gamle planer som allerede lå på bordet samt nye som er kommet til etter angrepet på Ukraina, kan til sammen bidra til å øke utslippene til et nivå som er ligger langt over hva Det internasjonale energibyråets (IEAs) veikart Net Zero By 2050 skisserer om klimamålene skal nås.

Planene om nye anlegg og ny produksjon forverrer det faktum at den gass-kapasiteten og de planene vi allerede hadde i 2021 er mer enn det vi kan tillate oss i 2030 om vi skal holde oss innenfor rammene i veikartet «Net Zero By 2050». I rapporten pekes det på at olje- og gassindustrien nå presser fram fossil gass som veien ut av verdens energikrise.

Rapporten slår også fast at verdens land ikke har klart å levere på løftene de kom med under klimatoppmøtet i Glasgow i fjor. Dersom landene leverer på sine 2030-mål er verden på vei mot 2,4°C oppvarming. Du kan laste ned rapporten og omtalen av den her og få med deg detaljene også når det gjelder LNG-analysene.

Klimalyspunkt i det amerikanske mellomvalget

Republikanernes forespeilede valgskred uteble, også i delstatsvalget. Selv om Demokratene taper Representantenes hus, kan det være gode grunner til noe klimaoptimisme etter amerikanernes mellomvalg. I USA kan mye virkningsfull klimapolitikk og politikk for omstilling avgjøres i den enkelte stat, uavhengig av hva som skjer på nasjonalt nivå. Statene kan selv øke sine mål for utslippskutt og energiomstilling. Slik det ser ut nå har Demokratene fått kontroll over delstatskamrene og guvernørstolen i fire nye delstater – Michigan, Maryland, Massachusetts og Minnesota. Nettavisen Vox skriver at Minnesota og Michigan under ny ledelse av Demokratene er klare til å vedta sin egen klimalov. Høyere mål for elbiler, nullutslippsmål for nye bygninger og gjenoppretting av skoger og våtmarker er tema som står på tapetet i for eksempel Minnesota. I artikkelen kan du lese om andre konsekvenser for klima- og energipolitikken etter ukens delstatsvalg – både positive og negative.

Krav om å bygge solpanel over nye og gamle parkeringsplasser

Skikkelig opptur for solenergibransjen i Frankrike denne uken. En ny lov – godkjent for et par dager siden – krever nemlig at alle nye og gamle parkeringsområder med minst 80 plasser skal dekkes av solpanel, skriver nettavisen Electrec. Den nye loven er del av president Emmanuel Macrons storslåtte plan fra tidligere i høst for å fase inn mer fornybar kraft. Planen går blant annet ut på å tidoble solenergiproduksjonen og doble produksjonskapasiteten fra landbaserte vindparker. Fra 1. juli 2023 har eierne av parkeringsplasser med plass til mellom 80 og 400 biler fem år på seg til å installere solpanelene. Parkeringsplasser for mer enn 400 biler får tre år på seg. Minst halvparten av arealet må være dekket av paneler. Du kan lese mer om effekten av vedtaket på nettsiden Public Senat, som skriver for og om det franske senatet – eller overhuset i nasjonalforsamlingen om du vil.

Lastebiler med fossilfritt stål på veiene

Vi har lenge hørt at Volvo har planlagt å produsere lastebiler med fossilfritt stål. Denne uken kom meldingen om den første leveransen til kunden! Det fossilfrie stålet er levert av den svenske stålprodusenten SSAB og er laget ved å bruke strøm fra fornybare kilder og hydrogen. Svenskene satser stort på fossilfritt stål, et annet eksempel enn SSAB er H2 Green Steel som skal investere grovt regnet 20 milliarder svenske kroner i en ny fabrikk i Norrland i Sverige. Volvo sier i en pressemelding at leveransen er et viktig skritt mot en verdikjede med null utslipp. De første kundene er blant andre DFDS og Amazon.