Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte.

Merkel og Macron: Mens Angela Merkel var i ferd med å gå i koalisjonsforhandlinger med FDP og De Grønne, holdt Frankrikes president Emmanuel Macron en stor tale på Sorbonne-universitetet der han blant mye annet skisserte hvordan klima- og energipolitikken i Europa kan styrkes. Platt's skriver om energikomponentene i talen og viser til at Macron ønsker seg en "meningsfull" CO₂-pris i terrenget rundt 25-30 euro pr. tonn. Industrien, som vil bli rammet av dette, skal kompenseres ved hjelp av en toll på karbonintensive produkter. Mellomlandsforbindelser skal gjøre kraftflyten lettere. En slik CO₂-pris ville øke kraftprisene i Tyskland med omkring 15 euro/MwH. En høyere CO₂-pris ville drive ut kullet og slik "hjelpe" Tyskland med å oppnå sine klimamål. De Grønne og FDP får begge sitt i en slik modell; FDP får en mer markedsorientert energipolitikk mens De Grønne blir kvitt kullet. Angela Merkel må på sin side også komme opp med et svar til lokalsamfunn og arbeidstakere som står i fare for å miste jobben når kullet fases ut. Å oppnå 40 prosent utslippsreduksjon i Tyskland til 2020 er umulig uten at mye kullkraft legges ned. En høyere CO₂-pris ville kunne bety at markedet får skylden for nedleggelsene.

Hva koalisjonsforhandlingene i Tyskland vil bringe er ikke klart, men De grønne vil måtte sette sitt stempel på en avtale. Denne saken Euractiv går gjennom en del av sakene på miljø- og klimaområdet.

Både Merkel og Macron ser kompromisset som politikkens natur og det kan tenkes at en tysk-fransk forståelse kan bidra til et solid løft i CO₂-prisen. For Norge ville det bety økt strømpris fordi vannkraftens verdi løftes med CO₂-prisen i Europa. Også gassen vil tjene på høyere CO₂-priser i form av økt volum, men prisen på gass vil avgjøres av konkurransen mellom Russland, Norge – og tilgangen på LNG.

For Frankrike er det ganske sikkert også et poeng at den franske kjernekraften blir mer verdt om CO₂-prisen øker. Det er ikke ueffent for Macron.

Det er veldig mange komponenter i spill når Merkel og Macron nå skal snekre sammen politikk som tjener begge lands interesser, Europas felles sak, og tar hensyn til både næringsinteresser og arbeidstakere. Det blir spennende å følge utviklingen i månedene fremover.