Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte.

Merkel og Macron: Mens Angela Merkel var i ferd med å gå i koalisjonsforhandlinger med FDP og De Grønne, holdt Frankrikes president Emmanuel Macron en stor tale på Sorbonne-universitetet der han blant mye annet skisserte hvordan klima- og energipolitikken i Europa kan styrkes. Platt’s skriver om energikomponentene i talen og viser til at Macron ønsker seg en «meningsfull» CO₂-pris i terrenget rundt 25-30 euro pr. tonn. Industrien, som vil bli rammet av dette, skal kompenseres ved hjelp av en toll på karbonintensive produkter. Mellomlandsforbindelser skal gjøre kraftflyten lettere. En slik CO₂-pris ville øke kraftprisene i Tyskland med omkring 15 euro/MwH. En høyere CO₂-pris ville drive ut kullet og slik «hjelpe» Tyskland med å oppnå sine klimamål. De Grønne og FDP får begge sitt i en slik modell; FDP får en mer markedsorientert energipolitikk mens De Grønne blir kvitt kullet. Angela Merkel må på sin side også komme opp med et svar til lokalsamfunn og arbeidstakere som står i fare for å miste jobben når kullet fases ut. Å oppnå 40 prosent utslippsreduksjon i Tyskland til 2020 er umulig uten at mye kullkraft legges ned. En høyere CO₂-pris ville kunne bety at markedet får skylden for nedleggelsene.

Hva koalisjonsforhandlingene i Tyskland vil bringe er ikke klart, men De grønne vil måtte sette sitt stempel på en avtale. Denne saken Euractiv går gjennom en del av sakene på miljø- og klimaområdet.

Både Merkel og Macron ser kompromisset som politikkens natur og det kan tenkes at en tysk-fransk forståelse kan bidra til et solid løft i CO₂-prisen. For Norge ville det bety økt strømpris fordi vannkraftens verdi løftes med CO₂-prisen i Europa. Også gassen vil tjene på høyere CO₂-priser i form av økt volum, men prisen på gass vil avgjøres av konkurransen mellom Russland, Norge – og tilgangen på LNG.

For Frankrike er det ganske sikkert også et poeng at den franske kjernekraften blir mer verdt om CO₂-prisen øker. Det er ikke ueffent for Macron.

Det er veldig mange komponenter i spill når Merkel og Macron nå skal snekre sammen politikk som tjener begge lands interesser, Europas felles sak, og tar hensyn til både næringsinteresser og arbeidstakere. Det blir spennende å følge utviklingen i månedene fremover.

(Nesten) ingen utslippsvekst i 2016: De globale klimautslippene lå flatt i 2016 – for tredje år på rad. Det viser analysene fra nederlandske myndigheter som ble sluppet denne uken. Samtidig var den økonomiske veksten i verden på 3 prosent. Vi ser altså ut til å ha kommet til et stadium der utslippsøkninger og vekst i verdensøkonomien ikke lenger henger sammen som siamesiske tvillinger. Det er imidlertid ingen garanti for at de globale CO₂-utslippene ikke igjen kan tenkes å øke, advarer Jos Olivier, sjefsforsker i Netherlands Environmental Assessment Agency (NEAA) i The Guardian. For eksempel kan høyere gasspriser bringe mer kull tilbake i USA. At de energirelaterte utslippene står stille, skyldes at mer fornybar energi og gass overtar for kull i kraftproduksjonen i mange land.

I 2016 økte klimautslippene i India, mens de sto stille i EU og Kina. Russland og USA hadde nedgang i sine utslipp og dette betød altså at de energirelaterte klimautslippene samlet sto stille i fjor. Metanutslippene fra energiproduksjon og kveghold er imidlertid fortsatt i en økende trend, ifølge tallene fra NEAA.

Orkanofre uten strøm: Innbyggerne i Puerto Rico må klare seg uten strøm i månedsvis etter at orkanen Maria feide over øya. Både strøm- og vannforsyningen er ødelagt. Men orkanen er ikke det eneste problemet. Puertoricanerne er også ofre for et gammeldags og fossilt kraftsystem og en kolonial arv, ifølge denne historien i Huffington Post. Øyas kraftselskap er bankerott og har lent seg på fossilkraft. Nesten halvparten av kraftproduksjonen på Puerto Rico er oljebasert, resten er en blanding av kull og gass. Bare 2 prosent er fornybar. Og prisen er $0,2/kWh. I USA er det bare Hawaii som har høyere strømpriser. Med mer sol og batterier ville strømmen blitt billigere og det ville også vært lettere å få i gang igjen strømproduksjon i etterkant av orkanen. Krisen i Puerto Rico blir heller ikke bedre av at landet er underlagt en lov fra 1920 som forbyr skip fra andre steder enn USA å losse varer på øya.

Dyrt å drøye klimakutt: Klimaendringer i form av ekstremvær og helsekostnader på grunn av forurensning har kostet USA i gjennomsnitt 240 milliarder dollar de siste ti årene. Dette vil stige til 360 milliarder dollar fremover, ifølge den nye rapporten «The economic case of Climate Action in the US» som kom denne uken og som omtales bredt hos National Geographic. Flommer, tørke og skogbranner representerer store kostnader og dette vil tilta. Særlig er Gulf-kysten utsatt. Samtidig vil en overgang til et lavutslippssamfunn medføre store fordeler, blant annet ved at færre blir syke på grunn av luftforurensning. Fornybar energiproduksjon vil også kreve mindre vann, noe som er viktig i tørre strøk. Funnene og resonnementene i rapporten innebærer ikke så mye nytt for de som følger med i feltet, men jo oftere ting gjentas jo mer gjør det kanskje inntrykk hos dem som vegrer seg for å akseptere klimatrusselens alvor.

På sykkel i Kina: Elbilnyhetene kommer på løpende bånd. Det siste er at kineserne nå vil innføre kvoter som krever at bilprodusenter fra 2019 har en viss andel elbiler av sitt salg. Men sykkelen er også på vei tilbake i Kina. Delesykler har blitt veldig populært, og bygging av sykkelveier og andre tiltak for å lette livet for syklistene brer om seg, ifølge denne bloggen fra WRI. Får kineserne ned luftforurensningen, med færre fossilbiler på veiene, blir det dessuten også bedre å være syklist.