I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte saker:

– Vi er for lite bevisste på helsefarene ved ekstreme temperaturer

Over 20000 dødsfall i Vest-Europa i sommer skyldtes hetebølger og ekstremvarme, ifølge en kartlegging The Guardian har gjort. Avisen har hentet inn rapporter om dødsfall fra nasjonale helsemyndigheter. I Spania var det 4655 dødsfall som følge av hetebølger fra juni til august. Ekstremtemperaturer førte til 4500 dødsfall i Tyskland i sommermånedene.

Sommeren 2022 var den varmeste som er målt i Europa, ifølge EUs Copernicus-program. Det ble målt over 40 grader i London, 42 grader i sørvest-Frankrike og 44 grader i Sevilla og Cordoba sør i Spania. En analyse gjort av klimaforskere i World Weather Attribution Group konkluderte med at slike temperaturer ville ha vært så godt som umulig uten klimaendringer.

– Hetebølger er en av de alvorligste truslene fra klimaendringer. Høye temperaturer er ansvarlig for tusener av dødsfall verden over hvert år, og mange av disse blir ikke innrapportert. Til tross for overveldende bevis, er offentligheten fortsatt for lite bevisst på helsefarene som ekstreme temperaturer utgjør, sier klimaforsker Friederike Otto ved Imperial College London.

Store skogbranner – ny normal? En ny forskningsartikkel viser at rekordstore arealer ble svidd av i skogbrannene i Portugal, Spania og Frankrike i sommer. Nær halvparten av skogen som brant, var i vernede områder. Med intensiverte klimaendringer kan vi vente at «brannsesonger» som den i 2022 blir den nye normalen over store deler av kontinentet, skriver forskerne.

Vil du gå dypere? Ekspertintervju om hvordan forskere kan si at ekstremvær skyldes klimaendringer. Faktaartikkel om hetebølger og ekstremvarme.

«Ulovlig klimapolitikk:» Ungdommer stevner den svenske staten

Den svenske statens klimapolitikk bryter med Den europeiske menneskerettskonvensjonen, mener 636 svenske ungdommer i organisasjonen Aurora. Fredag tar de ut stevning mot staten ved Nacka tingsrätt. Søksmålet markeres med en demonstrasjon i Stockholm. Aurora er en klimaorganisasjon ledet av barn og ungdom.

De negative konsekvensene av klimaendringene risikerer å ramme saksøkerne hardere på grunn av deres unge alder, heter det i begrunnelsen for stevningen. Om tilstrekkelige og adekvate klimatiltak utsettes, risikerer ungdommene å måtte gjøre store ofre som vil innebære at deres friheter og rettigheter innskrenkes, argumenteres det videre.

Sveriges klimapolitikk i dag er utilstrekkelig fordi den ikke er basert på den beste tilgjengelige vitenskapen og ekskluderer majoriteten av klimagassutslippene Sverige forårsaker. Sverige gjør heller ikke sin rettmessige andel av globale klimatiltak, mener saksøkerne.

Klimatoppmøtene – gått ut på dato eller «mirakuløs suksess»?

Tungrodd, kaotisk, magre resultater. Det var lite jubel å høre da COP27 i Sharm El-Sheik ble avsluttet grytidlig søndag 20. november. Klimatoppmøtene som organisasjonsmodell har gått ut på dato, mener den tyske klimaforskeren Mojib Latif. Møtene ender alltid bare med minste felles multiplum. Nå må man isteden satse på «koalisjoner av villige», mener han: EU må samarbeide med land som Canada og USA om ekte fremskritt. COP27 har dessuten gjort det tydelig at Kina er uinteressert i klimatiltak og ikke vil gå ut av kull. Derfor må koalisjonen av villige isolere Kina.

Nei, den klimapolitiske COP-prosessen har vært en mirakuløs suksess takket være teknologisk utvikling og kapitalismen, kontrer kommentatoren Ambrose Evans-Pritchard i Daily Telegraph (krever abonnement, referat hos Carbon Brief). Han viser til at verden styrte mot 4 grader global temperaturøkning for et tiår siden. Paris-avtalen fikk det ned til 3,2. Nå estimerer Det internasjonale energibyrået (IEA) at vi er på vei mot 1,7 grader dersom klimaløftene innfris – og selv resultatene fra COP27 hjalp litt. Vestlig teknologi, frie markeder og asiatisk storskalaproduksjon er å takke for dette, skriver Evans-Pritchard.

FNs klimasjef Simon Stiell sier han vil gå gjennom COP-modellen for å gjøre den mer effektiv og vurdere mulige reformer, skriver Financial Times.

Ikke fått nok av COP27? Lytt til fersk podkast med forskningsleder Steffen Kallbekken, les vår oppsummering og få med deg ekspertintervju om tap og skade.

Kjøper seg «klimanøytralitet» av tvilsom verdi

En rekke av de mest kjente globale selskapene kompenserer klimagassutslippene sine med å kjøpe utslippskreditter av lav kvalitet – «junk» – i det voksende frivillige markedet for karbonkreditter, skriver Bloomberg. Blant selskapene er Delta Air Lines, E.ON, Credit Suisse, GE og Boeing. En klimakreditt tilsvarer utslipp av ett tonn CO₂-ekvivalenter, og utstedes når et prosjekt eller tiltak kan dokumentere at utslipp er redusert, unngått eller fanget fra atmosfæren.

Mange av kredittene selskapene har benyttet seg av, er knyttet til utbygging av fornybar energi. De fleste av disse er ikke troverdige og førte ikke til unngåtte eller reduserte utslipp, ifølge eksperter som har vurdert transaksjonene. Kravet om addisjonalitet oppfylles ikke. Addisjonalitet er at utslippskuttet ikke ville ha skjedd hvis man ikke hadde fått inntektene fra kreditten.

Dataene som er undersøkt er fra 2021. Flere av selskapene sier de nå ser seg om etter utslippskreditter av høyere kvalitet.

Les mer om utslippskreditter, utviklingen i det frivillige markedet og COP27.

Utvikler vindturbinblader av tre

Finske Stora Enso har gått sammen med det tyske oppstartsselskapet Voodin Blade Technology om å utvikle bærekraftige vindturbinblader av tre, skriver Energy Monitor. Målet er å installere et 20 meter langt blad på en turbin i Tyskland ved slutten av året.

Turbinblader av bærekraftig produsert tre vil gjøre bladene lettere og løse miljøproblemene knyttet til dagens blader av glass- og karbonfiber, der produksjonen er energiintensiv og bladene er vanskelige å resirkulere. Vindindustrien må bli 100 prosent bærekraftig, sier Joachim Knapp i Voodin Blades.