Paris-avtalen stopper Heathrows nye rullebane

Hver uke plukker redaksjonen i Energi og Klima ut fem saker fra ukens internasjonale nyhetsbilde. Her er mine utvalgte:

Heathrow-dommen får "globale implikasjoner"

Nyheten: Beslutningen om å bygge en tredje rullebane på Heathrow lufthavn var ulovlig, avgjorde Court of Appeal i London torsdag. Dommerens begrunnelse: I utbyggingsplanen hadde regjeringen unnlatt å vurdere konsekvensene av rullebanen i lys av klimaforpliktelsene under Paris-avtalen.

Bakgrunn: En rekke organisasjoner hadde klaget inn vedtaket om bygging av en tredje rullebane. Rullebanen skulle etter planen stå ferdig i 2028, koste 14 milliarder pund og øke trafikken med over 700 fly i døgnet. Heathrow er alt i dag en av verdens travleste flyplasser med 80 millioner passasjerer i året.

Det store bildet: Dommen kan få store følger, ikke bare i Storbritannia. Implikasjonene er globale, sier ekspert på internasjonal offentlig rett Margaretha Wewerinke-Singh ved universitetet i Leiden i Nederland. "For første gang har en domstol bekreftet at målet om temperatur i Paris-avtalen har bindende virkning," sier hun til The Guardian. I Storbritannia vil enhver beslutning om investering i infrastruktur kunne bli utfordret i rettsvesenet hvis den ikke er i tråd med britisk klimalov, som forutsetter nær null klimagassutslipp innen 2050, skriver miljøkommentator Roger Harrabin i BBC News.

Hva skjer fremover? Samferdselsminister Grant Shapps var kjapt ute med å bekrefte at regjeringen ikke vil anke kjennelsen. Ikke så rart; statsminister Boris Johnson var som ordfører i London sterkt imot rullebanen. I 2015 lovte han å legge seg ned foran anleggsmaskinene og stoppe byggingen. Heathrow Airport varsler imidlertid at det vil anke til høyesterett, men det fremstår som tvilsomt om rullebanen blir bygget dersom regjeringen opprettholder sin motstand.

Vil du gå dypere? Rettsvesenets rolle i klimapolitikken blir stadig hyppigere diskutert, her hjemme senest med lagmannsrettens dom i klimasøksmålet mot staten. Les Pål W. Lorentzens analyse av dommen opp mot den vidtgående nederlandske Urgenda-dommen.

Big Oil kjøper Big Solar

Nyheten: Store europeiske olje- og gasselskaper som franske Total, BP, Shell og Equinor investerer alle i solenergi-prosjekter verden over og kan snart regnes blant de største sol-investorene, skriver Greentech Media.

Bakgrunn: Total kjøpte seg nylig inn i et stort prosjekt i India. Selskapet vil ha 20 prosent av sine inntekter fra lavkarbon-løsninger innen 2040, og vil gi sol en sentral rolle. Equinor har kjøpt seg opp i det norske solenergiselskapet Scatec Solar. Oljeselskapenes interesse øker samtidig som solcelle-anleggene stadig blir større. I 2019 ble det skrevet kontrakt på minst 35 prosjekter på minst 200 MW, skriver Bloomberg. Megaprosjekter er bygd i bl.a. Vietnam, Egypt og Mexico de siste årene.

En femtedel av Australias skog gikk med

Nyheten: En femtedel av Australias skog ble svidd av i brannene i fjor, skriver tre forskere i Nature Climate Change. Det er tidligere ikke observert globalt at en så stor andel av skogen i en region går med i branner.

Bakgrunn: Mellom september 2019 og begynnelsen av januar i år brant 5,8 millioner hektar skog ned i New South Wales og Victoria. I en vanlig sesong brenner under 2 prosent av skogen, mens det denne gang var minst 21 prosent (andelen kan øke når ytterligere analyse er ferdig). Forskerne peker på at ekstrem tørke i det østlige Australia gjorde skogen svært utsatt for branner. Brannene "kan indikere at den mer brennbare fremtiden som er ventet å inntreffe under klimaendringer, kan ha ankommet tidligere enn antatt," skriver forskerne.

Netflix bedre enn sitt klimarykte

Nyheten: ...som redder helgen. Klimabelastningen fra strømming av filmer og serier er beskjeden, og langt lavere enn hevdet i mange nylige medieoppslag, ifølge en analyse av George Kamiya fra Det internasjonale energibyrået.

Bakgrunn: Kamiya tar i en artikkel i velrenommerte Carbon Brief for seg en mye sitert påstand om at 30 minutter med Netflix tilsvarer klima-avtrykket fra en kjøretur på 4 miles (drøyt 6 km). Regnestykket bygger ifølge Kamiya på flere tvilsomme forutsetninger om strømming av levende bilder, blant annet om hvor mye data som overføres og hvor energieffektive datasentrene og nettverkene som leverer dataene, er. Hans egen fasit: Strømming forbruker 0,12–0,24 kWh strøm per time. Det er 25–53 ganger mindre enn studien han kritiserer. Fotavtrykket varierer mye med kraftmiks (hvordan produseres strømmen din?), om du bruker wi-fi eller mobilnett (wi-fi best), og hva slags skjerm du glaner på (LED-tv bruker mye mer strøm enn en bærbar PC eller mobil).

Det store bildet: Ingen grunn til å lene seg for langt tilbake. Strømming blir mer og mer populært. Netflix' strømforbruk økte med 84 prosent i fjor. Mange nye videotjenester lanseres. Derfor må det jobbes hardt på alle fronter for å begrense klimabelastningen fra strømming og datasentre generelt. Digitale teknologier samlet står for 1,5 prosent av globale klimagassutslipp, noterer Kamiya.