Hver uke plukker redaksjonen i Energi og Klima ut fem saker fra ukens internasjonale nyhetsbilde. Her er mine utvalgte:

Utslippsfritt kraftsystem: Flest fordeler med sol- og vindkraft

Gitt at kraftsystemet må avkarboniseres for å bremse klimaendringer, hvilken miks av teknologier gir de største miljø- og helsefordelene og de minste ulempene? Det er tema for en forskningsartikkel publisert i tidsskriftet Nature Communications denne uken, der tre NTNU-forskere er medforfattere. Forskerne sammenligner tre veier til målet om et avkarbonisert kraftsystem innen 2050: En variant hovedsakelig basert på vind- og solkraft; en variant dominert av biomasse og fossil energi kombinert med karbonfangst og -lagring; og en variant med en blandet portefølje av alle teknologier.

Den dårlige nyheten er at alle varianter har ulemper. Alle tre løsninger innebærer et skifte til større arealbruk og mer utvinning av mineralressurser til kraftindustrien. Av de tre kommer et sol- og vindkraftdominert kraftsystem best ut. Med dette alternativet kan negative effekter på folkehelse reduseres med 80 prosent sammenlignet med dagens globale kraftsystem. «Dette er hovedsakelig på grunn av en reduksjon i luftforurensning fra forbrenning av drivstoff. Dessuten er forsyningskjedene for vind- og solenergi mye renere enn utvinning av fossile brennstoff eller produksjon av bioenergi,» sier hovedforfatter Gunnar Luderer, som er forsker ved klimaforskningsinstituttet i tyske Potsdam. Varianten med bioenergi som viktig bestanddel er den som legger beslag på størst landarealer. I studien har forskerne kombinert modeller for analyse av energisystem, økonomi og utslipp med livssyklusanalyser av teknologier, med mål om å tallfeste miljø- og helseeffekter av de ulike måtene å avkarbonisere kraftsystemet på.

Kina pøser på med kullkraft

De siste nyhetene fra Kina er i hvert fall ikke forenlig med utslippsfri kraftproduksjon. En ny rapport fra Global Energy Monitor viser at Kina alene står for hele økningen av produksjonskapasiteten for kullkraft i verden. I perioden januar 2018 til juni 2019 økte Kinas kapasitet med 42,9 gigawatt (GW), mens kapasiteten i verden for øvrig falt med 8,1 GW. Rapporten er basert på en analyse av hvert enkelt kraftverk. Flere kull- og industriaktører i Kina ønsker å fortsette å øke kapasiteten frem mot 2035. En økning er imidlertid ikke forenlig med at verden når målene i Paris-avtalen. Innen 2030 må Kina tvert imot redusere sin kullkraft-kapasitet med 40 prosent fra dagens nivå. Kommentatorer klør seg i hodet og peker på at Kina allerede har for stor kullkraftkapasitet – dagens verk er bare i drift 50 prosent av tiden, skriver journalisten Brad Plumer. Utbyggingen kan skade økonomien i Kinas kraftsektor, mener energieksperten Lauri Myllyvirta. Sist uke meldte vi for øvrig om at kull kan bli prioritert i Kinas neste femårsplan.

Innovasjon I: Konsentrert solstråle til industrien

Det amerikanske selskapet Heliogen melder om et gjennombrudd innen solvarmeverk (concentrated solar power, CSP), der man med speil og linser konsentrerer sollyset til et lite område. Heliogen – der en av investorene heter Bill Gates – sier at det ved hjelp av kameraer og programvare har klart å finjustere speilene slik at hver solstråle kan konsentreres til et bittelite punkt. Slik har de økt temperaturen som oppnås til over 1000 grader celsius. Dermed kan CSP bli interessant ikke bare til kraftproduksjon, som nå, men også til industrielle produksjonsprosesser som krever høye temperaturer, som stål og sement. Heliogen håper å komme helt opp i 1500 grader, og da kan CSP også brukes til å produsere hydrogen. Stål og sement er nøkkelsektorer med høye klimagassutslipp som i dag er vanskelig og dyrt å avkarbonisere, og hydrogen kan spille en avgjørende rolle i flere sektorer. MIT Technology Review peker på at CSP bare fungerer i svært solrike områder, og industrianleggene måtte lokaliseres samme sted.

Innovasjon II: Nikolas batteribombe og en klype salt

Batterier er en nøkkelteknologi i det grønne skiftet og noe det forskes mye på. Denne ukens nyhet fra lastebilprodusenten Nikola slo ned som en bombe i elbilindustrien: Selskapet skal ha sikret seg neste generasjons batteriteknologi gjennom et oppkjøp. Battericellene skal koste halvparten av det dagens litium-ion-batterier koster å produsere per kilowattime, og vekten er 40 prosent lavere. Resultat: Dobling av elbilers rekkevidde uten å øke batterienes størrelse og vekt. Nikola-sjef Trevor Milton tok hardt i: «Dette er det største fremskrittet vi har sett i batteriverdenen», sa han. Det er nok på sin plass med en dose sunn skepsis. Electreks kommentator minner om at Nikola ikke har holdt alle løfter tidligere, og vil gjerne se batteriene i produksjon først. Teknisk Ukeblad har en god gjennomgang av saken.

Årets ord: Climate emergency

Oxford Dictionaries har valgt «climate emergency» til årets ord 2019 (vinneren kan være et enkeltord eller et uttrykk). Definisjon:

«A situation in which urgent action is required to reduce or halt climate change and avoid potentially irreversible environmental damage resulting from it.»

Climate emergency «utkonkurrerte» andre klimarelaterte uttrykk som «climate crisis», «climate action» og «climate denial». Valget er ikke bare uttrykk for at klimaspørsmål har preget offentlig debatt mer enn tidligere år. Språkdata analysert i Oxford Corpus viser at climate emergency gikk fra å være et ukjent uttrykk i fjor til å bli et av de mest kjente og omdiskuterte i 2019. Hvilke ord vi bruker for å beskrive klimaspørsmål har generelt sett blitt debattert mer i år. Mediehuset The Guardian fikk mye oppmerksomhet da det endret sin redaksjonelle linje: Fra nå av skal global oppvarming kalles «global heating», «climate change» erstattes med climate crisis, emergency eller breakdown.