Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige internasjonale nyheter fra uken som har gått. Her er mine utvalgte.

Rekordsalg av SUVer øker globale utslipp

Store og tunge biler krever mer ressurser enn små – og de fossildrevne bruker mer diesel eller bensin enn mer nøkterne biler. SUVer utgjorde i fjor halvparten av bilsalget globalt, og sto for 20 prosent av veksten i klimagassutslippene. Det viser en ny studie fra IEA, som er omtalt i The Guardian.

Ifølge IEA har virkingen av bedret effektivitet i forbrenningsmotorene de siste tiårene langt på vei blitt oppspist fordi bilene har blitt større og tyngre.

55 prosent av elbilsalget i 2023 var SUVer, og IEA peker på at de krever mer materialer og større batterier enn mindre biler.

SUVene står samlet for mer utslipp enn både Tyskland og Japan.

Salget av SUVer økte 15 prosent i fjor, mens salget av tradisjonelle biler økte 3 prosent. De 360 millioner SUVene på verdens veier slapp ut 1 milliard tonn CO₂, en økning på ti prosent fra året før, ifølge IEA. Dette ga en økt oljeetterspørsel på 600.000 fat om dagen.

SUVene er med andre ord en viktig kilde til økt oljeetterspørsel – til glede for verdens oljesjeiker. Goldman Sachs mener den globale oljeetterspørselen vil fortsette å øke frem til 2034 og toppe ut på 110 millioner fat om dagen. Saktere innfasing av elbiler kan utsette «peak demand» ytterligere.

Bare så det er sagt: 110 millioner fat om dagen i 2034 er skyhøyt over nivået som samsvarer med Parisavtalens mål om å begrense oppvarmingen til ned mot 1,5 grader.

Kan Kinas utslipp ha nådd toppen?

Ja, Kinas CO₂-utslipp kan ha «peaket» i 2023, skriver Lauri Myllyvirta i en analyse for Carbon Brief. Svært sterk vekst i fornybar energi og nedgang i utslippsintensiv byggevirksomhet er begrunnelsen for hans optimistiske lesning av kinesiske data.

Kinas utslipp har økt i 14 måneder i strekk, mens mars i år viste et vendepunkt. Mars-tallene er de første som viser utviklingstrekkene måned for måned etter at de siste covid-effektene er unnagjort.

Nedgang i etterspørselen etter stål og betong til nybygging ga vesentlige utslippskutt. Stålproduksjonen falt 8% mot samme måned i fjor, mens sementproduksjonen gikk ned 22%. Industriproduksjonen har økt, men er mindre energiintensiv enn byggevirksomheten.

Myllyvirta mener byggeaktiviteten kommer til å fortsette å falle. Han tror også at veksten i industriproduksjon vil avta, ettersom den globale etterspørselen etter ulike forbruksvarer «Made in China» blir mettet.

Biden-administrasjonen rydder opp i kvotemarked

Joe Bidens administrasjon har denne uken kommet med nye retningslinjer for selskapers bruk av frivillige karbonkreditter. Som vi har vært innom mange ganger er slike kreditter ofte av ganske tvilsom karakter, men de kan samtidig være et viktig redskap for utslippskutt.

• Lurer du på noe om klimakvoter og -kreditter, få med deg Olav Anders Øvrebøs grundige «Spørsmål og svar om klimakvoter».

Axios lister opp hovedoengene i de nye retningslinjene i USA. Finansminister Janet Yellen, som er ansvarlig for saken i Biden-administrasjonen, sier til FT at hun advarer selskaper sterkt mot å lene seg for mye mot å bruke slike kreditter, og understreker at selskapene først og fremst bør satse på å kutte egne utslipp.

Klimafinansiering – 100 milliarder dollar passert

De rike landene lovet i 2009 å øke klimafinansieringen i utviklingsland til 100 milliarder dollar i året innen 2020. Dette så lenge ut til å ligge dårlig an, og fristen ble skjøvet til 2025. Men nå viser det seg at 100 milliarder-streken ble nådd i 2022, ifølge nye beregninger fra OECD.

Tallene viser at den samlede klimafinansieringen i 2022 var på 122 milliarder dollar, en økning på 30 prosent eller 26,3 milliarder dollar fra 2021. Pengene skal gå både til tiltak som motvirker klimaendringer og som sikrer tilpasning.

OECDs generalsekretær Mathias Cormann sier at det er godt å se at de rike landene har passert 100 milliarder-streken, og at en overoppfyllelse på mer enn 15 prosent er en viktig for å «gjøre opp» forsinkelsen. Dette burde bidra til å bygge tillit, mener han.

Tyskland åpner for CO₂-lagring

Tyskland har lenge hatt lovforbud mot CO₂-lagring. Motstanden har vært stor, blant annet knyttet til frykt for at kullindustrien ville bruke (planer om) karbonlagring (en gang i fremtiden) som et argument for å fortsette som før. Men nå har tyskerne snudd og åpner for karbonlagring både under havbunnen i tysk sektor av Nordsjøen og på land.

Klima- og økonomiminister Robert Habeck fremmet denne uken et lovforslag som nå skal behandles i Forbundsdagen. Detaljer kan bli endret, men hovedpunktene ventes vedtatt.

Habeck sier at Tyskland med denne reformen vil komme ajour med naboer som Norge, og møter «ansvaret vi har som et stort industriland i Europa når det kommer til håndtering av CO₂-utslipp».

Om CO₂ kan lagres på land, vil etter lovforslaget være opp til hver enkelt delstat å bestemme.