Tyskland møter Putins energikrig med strømpakke på nær 2000 milliarder kroner
I tillegg til saken om tysk strømstøtte kan du lese at solenergi sto for halvparten av verdens nye kraftkapasitet i 2021. Og: BP, Eni, ExxonMobil, Chevron og Shell har unnlatt å rapportere utslipp fra fakling, ifølge BBC.
Den tyske regjeringen ved kansler Olaf Scholz har lagt fram en strømpakke som skal være et «økonomisk forsvar mot konsekvensene av den russiske angrepskrigen». Her er kansleren avbildet sammen med Ukrainas president Volodymyr Zelensky i Kyiv i juli 2022.
(Photo: Bundesregierung/Denzel.)
I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte saker.
Tyskland møter Putins energikrig med gigantisk strømpakke
Den tyske regjeringen etablerer et hjelpefond på nesten 2000 milliarder kroner som skal gå til hardt prøvede husholdninger og bedrifter. Det ble kjent i går da Tysklands kansler Olaf Scholz (SPD) la fram hjelpepakken som kan oversettes til «økonomisk forsvar mot konsekvensene av den russiske angrepskrigen». Finansminister Christian Lindner (FDP) understreket at landet er i energikrig etter at russergassen forsvant, men at Tyskland med dette «forsvarsskjoldet» viser sin økonomiske innflytelse. Forslaget er tatt godt imot av opposisjonen, skriver Reuters. Den rekordstore tyske hjelpepakken er egnet til å vise handlekraft dagen før Putin har annonsert storfeiring av at han – etter egen, skrudde mening – har utvidet Russland med flere regioner.
Tyskerne går en høyst krevende vinter i møte med for lite gass og skyhøye priser både på strømmen og også på gassen som går til industri og oppvarming. Det er prisene på basisforbruket som nå skal subsidieres, mens forbruk over dette skal selges til markedspris. Deler av pakken finansieres av særskatt på de store overskuddene også tyske kraftprodusenter nå får. Men mange avklaringer gjenstår før støtten kan deles ut, en ekspertkommisjon skal innen midten av oktober fremme forslag til hvordan det hele best kan organiseres. En svært viktig avklaring gjelder hvordan man kan oppmuntre til sparing av gass mens man samtidig deler ut støtte. (Frankfurter Allgemeine har i dag et intervju – på tysk – med lederen av kommisjonen, økonomen Veronika Grimm. "Insentiver for å spare gass må ha topp prioritet", sier hun der.)
Tyske miljøorganisasjoner og strømselskaper ber om at myndighetene framskynder utrullingen av fornybar energi for på den måten å løse en viktig årsak til energikrisen: Landets avhengighet av fossil energi, skriver nettstedet .
Solenergi sto for halvparten av all ny kraftkapasitet i 2021
Solenergi bidro med rundt 50 prosent av hele den globale økningen i kraftkapasiteten i 2021. Det skriver nettsiden PVTECH (og med henvisning til BloombergNEF – BNEF – og en rapport som ligger bak betalingsmur). Alt i alt ble det i 2021 installert 182 GW solenergi, en økning på 25 prosent fra 2020. I nesten halvparten av landene BNEF undersøkte var det solenergi som sto for det største kapasitetsvolumet, inkludert de største markedene som USA, India, Kina, Brasil og Australia. I 2021 var det 112 land som installerte mer enn 1 MW solenergikapasitet, mot 101 markeder i 2020. «Fornybar energi er nå standardvalget for de fleste land som ønsker å legge til eller til og med erstatte kraftgenererende kapasitet," sier Luiza Demôro, leder for energiomstilling i BloombergNEF.
Graf fra BloombergNEF “Power Transition Trends 2022”. Til sammen sto sol og vind for 75% av ny kapasitet i 2021, legger vi til annen fornybar energi (og her tar BNEF med kjernekraft) er tallet 86%. Fossil energi sto da for 14%.
Rapporterer ikke utslipp fra fakling ved oljefelt der BP, Eni, ExxonMobil, Chevron og Shell er engasjert
Store oljeselskaper unnlater å rapportere millioner av tonn CO2-utslipp fra faklingen av gass på oljefelt de er involvert i. Det viser ny undersøkende journalistikk i regi av BBC News. BP, Eni, ExxonMobil, Chevron og Shell er de oljeselskapene som trekkes fram.
Fakling er det som skjer når oljeselskapene brenner den overflødige gassen som frigjøres under oljeproduksjon. Når selskapene lar gassen gå opp i røyk, løser man et problem der og da. Men fakling av fossilgass fører til utslipp av karbondioksid, metan og svart sot – som igjen fører til global oppvarming og luftforurensing. «Big oil» sier til sitt forsvar at de har overlatt den daglige driften til andre selskaper og at det dermed er andres ansvar å rapportere utslippene fra faklingen. Oljeselskapene mener dessuten at måten de rapporterer på er «standard bransjepraksis». (Stemmer det at dette er bransjepraksis, kan det i så fall bety at betydelige CO2– og metanutslipp ikke telles med i det globale strevet med å holde styr på utslippskildene.)
BBC har også funnet høye nivåer av potensielt kreftfremkallende kjemikalier i irakiske lokalmiljø som ligger i nærheten av oljefelt der det fakles. Det er også disse feltene som har noen av de høyeste nivåene av urapportert fakling. FNs spesialrapportør for menneskerettigheter og miljø, David Boyd, er ikke nådig i sin omtale av oljeselskapene. Han kaller oljefeltene for "moderne offersoner, områder hvor profitt og private interesser prioriteres fremfor menneskers helse, menneskerettigheter og miljøet". Du kan lese hele BBC-saken her.
Analyse fra Asia: Olje- og kullsektorene mener mer fossilt brensel er løsningen
I denne utgaven av Fem på fredag tar jeg med en interessant analyse signert Clyde Russell, Reuters' råvare- og energispaltist med sete i Asia og Australia. I analysen tar Russell for seg det sammenfallende budskapet som kommer fra to store fossile konferanser i Asia denne og forrige uke: Én i Singapore for olje og gass, og én på indonesiske Bali for kull. Og én ting er olje- og kullindustrien skjønt enige om: Dagens energimangel skyldes vedvarende underinvestering i nye olje- og gassfelt og nye kullgruver. Løsningen på den nåværende globale energikrisen er følgelig mer fossilt brensel.
At mange land har satt sin altfor store lit til fossil import framfor å investere i mer selvforsyning av fornybar kraft, energieffektivisering og nye former for energilagring, er ikke en del av forklaringen. Argumentasjonen fra Asias fossile forum er gjenkjennelig og sammenfaller med ferske uttalelser også fra Norge. Et eksempler er Equinors konserndirektør Irene Rummelhoffs nokså famøse uttalelse på oljemessen ONS i Stavanger nylig. Ifølge DN mente Rummelhoff at energikrisen ikke skyldes Ukraina-krigen, men manglende investeringer i olje og gass på grunn av «retorikk» fra blant andre politikere og investorer. (Noen dager etterpå måtte Equinors informasjonsdirektør Sissel Rinde rykke ut i spaltene og forklare hva Rummelhoff egentlig hadde ment …)
Det interessante i Russells Reuters-rapport er at kampen om virkelighetsforståelsen blir tøffere. Han peker på et økende gap mellom den fossile sektoren og andre aktører i det globale energibildet, som blant andre politikere, investorer og bankfolk. I off-the-record-samtaler under fossilkonferansene har politikere og bankfolk betrodd Russell at særlig europeiske politikere nå vil bort fra det fossile så fort de bare klarer. Du kan lese hele analysen her.
12100 trær som skulle gjøre britisk by karbonnøytral visnet under sommerens hetebølge …
På sin ferd mot å bli såkalt karbonnøytral besluttet bystyret i britiske Gloucester i vinter å plante 12800 trær rundt omkring i kommunen. Nå har 95 prosent av vekstene visnet og dødd – ironisk nok som følge av sommerens voldsomme hetebølge med tilhørende tørke. Skylddelingen er riktignok i gang – det hevdes at den egentlige årsaken til det mislykkede klimatiltaket er et stramt arbeidsmarked som gjorde at kommunen ikke fikk ansatt en egen treforvalter. Dermed hevdes det at de nyplantede trærne led av for dårlig oppfølging, skriver BBC. Carbon Tracker har delt saken på twitter og kommenterer: A reality check for those who claim we can easily plant our way out of the #ClimateCrisis…
