I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte saker:

Lunken klimaholdning kostet Verdensbank-sjefen jobben

Verdensbankens toppsjef David Malpass går av før slutten av juni, et års tid før hans periode utløper. Under et debattmøte sist september ble han gjentatte ganger spurt om han var enig i at forbrenning av fossil energi førte til rask og farlig oppvarming av planeten. Etter først å ha forsøkt å unnvike spørsmålet, svarte han: «Jeg vet ikke det. Jeg er ikke forsker.» Hendelsen forsterket kritikken mot utviklingsbanken for å være for passiv i klimaspørsmål. Malpass ble utnevnt av Donald Trump i 2019.

USA er største aksjonær og peker tradisjonelt ut toppsjefen. Finansdepartementet har en sentral rolle, og allerede før Malpass kastet inn håndkleet hadde finansminister Janet Yellen satt i gang en større reformprosess i banken. Banken la i januar også frem sitt eget veikart for reformer. Mer av utlånene skal gå til å håndtere klimakrisen. Verdensbanken låner hvert år ut milliarder av dollar til fattige land som strever med folkehelsekriser, sult, konflikter og klimarelaterte problemer.

Under klimatoppmøtet COP27 i november var reform av Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet et sentralt tema. Strid om hvordan finansieringen av klimatiltak i utviklingsland kan oppskaleres er et gjengangertema i klimaforhandlingene.

Globale utslipp 2023: Sniktitt i glasskulen

Vi skriver bare februar, men forskere fra prosjektet 4C er klar med de første indikasjonene på hvordan CO₂-utslippene kan utvikle seg i 2023. Basert på antakelser om forbruk av kull, olje og gass kan globale utslipp øke med 0,5 prosent. En alternativ metode som tar utgangspunkt i forventninger om global økonomisk vekst, lander på 0,7 prosent vekst i CO₂-utslippene, opplyste forsker Glen Peters ved Cicero, som deltar i prosjektet, under en presentasjon torsdag. Se rapporten «4C Carbon Outlook 2022».

Prognosen for CO₂-utslippene i 2022 er på 37,5 milliarder tonn, som var rekord og høyere enn nivået før koronapandemien. Hvis de globale utslippene øker i 2023, går det altså mot enda en rekord. Skal klimamålene nås, må utslippene nå toppen snarest og begynne å falle bratt.

Som det største utslippslandet vil Kinas økonomiske utvikling etter covid-frislippet påvirke det globale bildet sterkt. Mange faktorer spiller inn. Denne uken fikk offisielle data fra myndighetene som viser 3,3 prosent vekst i Kinas kullforbruk i 2022, ekspertene til å klø seg i hodet. Andre data peker mot uendret kullforbruk og dermed et fall i Kinas utslipp i 2022, skriver analytiker Lauri Myllyvirta i et dypdykk i Kinas energi- og utslippslandskap. Det er heller ikke opplagt at fjerningen av covid-restriksjonene vil føre til stor økning i utslippene i 2023, skriver han.

Klima- og miljøkrav stopper veiprosjekter

Alle større nye veiprosjekter i Wales er stoppet, skriver BBC. Det er utfallet etter at et ekspertpanel har vurdert 59 prosjekter i regjeringens nasjonale transportplan. Alle nye veier i Wales må oppfylle strenge kriterier: De må ikke føre til økte klimagassutslipp, ikke øke antallet biler på veien, ikke føre til høyere fart og mer utslipp, og ikke påvirke miljøet negativt. Nye prosjekter må også støtte en overgang til offentlig transport, sykling og gange, styrke sikkerheten og bidra til klimatilpasning.

– Høyere øyer god løsning mot havstigning

For øystater som Maldivene er klimaendringene en eksistensiell trussel. Nå foreslår en engelsk forskergruppe i samarbeid med forskere fra Maldivene nye løsninger: Kunstig økning av eksisterende øyers høyde, eller bygging av helt nye, høyereliggende øyer. Ideene bygger videre på kjent praksis fra Maldivene, ifølge en pressemelding fra prosjektet. Forskerne foreslår å bygge nye øyer minst seks meter eller mer over havnivået som en sikring mot fremtidig klimarisiko. Tendensen på Maldivene er allerede at øyer blir fraflyttet – folk migrerer til hovedstaden Malé og naboøyer. En ekstremvariant er at hele befolkningen kan bo på bare to øyer som ligger betydelig høyere enn naturlige øyer, sier en av forskerne.

Pakistans energiomstilling: Fra dyr importgass til kull under nasjonal kontroll

Pakistan vil ikke lenger basere seg på gasskraft drevet med importert gass. Isteden vil landet firedoble kapasiteten fra kullkraftverk, som skal brenne kull fra Pakistans egne gruver. Det skal også satses på andre energikilder under nasjonal kontroll: Sol, vind, vann og kjernekraft. Strategiskiftet kommer som reaksjon på prissjokket på importert, flytende naturgass (LNG) etter Russlands angrep på Ukraina. Europeiske land støvsugde markedet for LNG og drev prisene i været. Pakistan hadde ikke råd til å konkurrere, og følgen er blitt hyppige strømbrudd og rasjonering av gass.