Hetebølger har konsekvenser for mange områder av samfunn og natur, fremfor alt folkehelse, energisystemet, landbruk, skogbruk og økosystemer. Hetebølgen i India og Pakistan har allerede hatt ødeleggende virkninger på avlinger, som hvete, frukt og grønnsaker, skriver Guardian. Pakistans klimaminister Sherry Rehman sier landet opplever en "eksistensiell krise".
Giga-utbygginger av sol og vind kan gi kinesisk utslippstopp før 2025
En rekke enorme sol- og vindkraftprosjekter lokalisert i ørkener og karrige områder vil løfte andelen fornybar energi i Kinas kraftmiks. Ifølge en analyse gjort av Centre for Research on Energy and Clean Air vil utbyggingen av slike "clean energy bases" sammen med øvrig fornybarsatsing gjøre det mulig for Kina å nå utslippstoppen før 2025, før utslippene begynner å falle. Det blir i så fall fem år før tidspunktet Kina har forpliktet seg til internasjonalt. Om dette faktisk skjer, avhenger av flere faktorer, ikke minst hvordan den økonomiske veksten utvikler seg.
Kina vil nå en samlet kapasitet for sol- og vindkraft på 1100 GW i 2025, en dobling av nivået fra 2020. 300 GW skal komme fra giga-prosjektene der et stort antall sol- og vindparker bygges og kombineres med overføringsnett til befolkningssentra. Til sammenligning: USA har i dag den nest største samlede kapasiteten av sol og vind i verden med 193 GW.
Japan foreslår karbonskatt på skipsfart
Japan vil innføre en global skatt på CO₂-utslipp fra skip. Ifølge forslaget skal bransjen betale 56 amerikanske dollar per tonn CO₂ i perioden 2025-30. Det vil generere over 50 milliarder dollar i året, inntekter som skal deles ut igjen til nullutslippsskip for å dekke investeringskostnadene. Japan går også inn for at karbonskatten økes til 135 dollar per tonn CO₂ fra 2030.
Japan er et av verdens ledende land i maritim sektor, så forslaget som er sendt til FNs skipsfartsorganisasjon (IMO), har tyngde. IMO skal i kommende møter fortsette samtalene om hvordan skipsfartens utslipp kan kuttes. Skipsfart står med 1 milliard tonn CO₂ for om lag 3 prosent av globale klimagassutslipp.
Én avgjørende faktor for lokal støtte til vindkraft
De tre vindmøllene i den lille havnebyen Hvide Sande i Vest-Jylland er populære – flere har til og med kalt dem "smuk ingeniørkunst", skriver ING. Motstanden mot landbasert vind er stor også i Danmark, så hva er hemmeligheten i Hvide Sande? At medborgerne blir involvert, sier sosiolog og seniorforsker Julia Kirch Kirkegaard. Dette dreier seg om atskillig mer enn å holde noen allmøter. Folk må involveres på et tidligere tidspunkt enn det som har vært vanlig – helt fra begynnelsen, før avtalene mellom prosjektutviklere og grunneiere signeres.
"Folk skal føle sig mødt og hørt, og at de får lov til at sætte spørgsmålstegn, uden at de af den grund bliver beskyldt for at være modstandere," sier Kirkegaard.
Det er en direkte sammenheng mellom en dårlig prosess og folks opplevelse av besvær, stress og ubehag når vindmøllene står der, viser forskningen Kirkegaard og hennes kolleger har gjort.
"Møllerne kommer til at repræsentere noget ubehageligt, når folk har følt sig trådt på og oplevet processen som ubehagelig. Det afspejler sig i den måde, folk oplever møllerne," sier Kirkegaard.
– Klima og bærekraft den nye datavitenskapen
Venturekapitalisten John Doerr gir 1,1 milliarder dollar til finansiering av en ny skole for klima og bærekraft ved Stanford-universitetet i California. Doerr har skapt seg en formue på over 11 milliarder dollar ved å investere i teknologiselskaper som Google, Amazon og Slack.
– Klima og bærekraft blir den nye datavitenskapen. Dette er hva unge mennesker ønsker å bruke livet sitt på, sier Doerr til New York Times.
Skolen skal romme tradisjonell akademisk forskning på klimatemaer, energiforskning og matsikkerhet, men vil også ha tverrfaglige institutter og senter som skal utvikle praktisk politikk og teknologiske løsninger på klimakrisen.
