I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte saker:

Ekstreme temperaturer med store følger – og helt forutsigbart

Temperaturer mellom 40 og 50 grader hver dag. Over 30 grader om natten i New Delhi. De høyeste temperaturene i Nordvest- og Sentral-India i mars siden målingene startet for 122 år siden. De som kan, kjøler seg ned – og nye rekorder i strømforbruk følges av daglige strømbrudd som varer i timevis.

Hetebølgen som har rammet India og Pakistan de siste ukene, tester grensene for hva samfunnet kan tåle, skriver to kommentatorer i Bloomberg. Dødsfall som følge av heteslag blir rapportert, men tallene er antakelig langt høyere enn det som er kjent. Carbon Brief har en grundig dokumentasjon av hetebølgen.

Episoder med hetebølger og ekstremvarme som dette er ingen overraskelse, selv om denne har kommet tidlig på året – mai er den varmeste måneden i regionen. Klimaforskere har lenge vært sikre på at det er blitt flere dager med ekstremt høye temperaturer og flere, mer intense og langvarige hetebølger globalt og i de fleste av verdens regioner siden 1950. Menneskeskapte klimaendringer er årsaken.

Den indiske regjeringens kortsiktige tiltak med økt utvinning av kull vil bare øke problemet på lengre sikt. Det er så godt som sikkert at utviklingen med flere ekstremt varme dager (og færre kalde dager) vil fortsette utover i det 21. århundre, selv om det lykkes å stabilisere global oppvarming på 1,5 °C over nivået i førindustriell tid, skriver FNs klimapanel i rapporten om fysiske klimaendringer som ble gitt ut i fjor.

Hetebølger har konsekvenser for mange områder av samfunn og natur, fremfor alt folkehelse, energisystemet, landbruk, skogbruk og økosystemer. Hetebølgen i India og Pakistan har allerede hatt ødeleggende virkninger på avlinger, som hvete, frukt og grønnsaker, skriver Guardian. Pakistans klimaminister Sherry Rehman sier landet opplever en «eksistensiell krise».

• Nøyaktig hvor stor rolle spiller klimaendringer for akkurat denne hetebølgen? Det er en forskergruppe ledet av Friederike Otto i gang med å studere. Her kan du lese vårt intervju med Otto, hvor hun forteller om hvordan de gjennomfører slike studier.

Giga-utbygginger av sol og vind kan gi kinesisk utslippstopp før 2025

En rekke enorme sol- og vindkraftprosjekter lokalisert i ørkener og karrige områder vil løfte andelen fornybar energi i Kinas kraftmiks. Ifølge en analyse gjort av Centre for Research on Energy and Clean Air vil utbyggingen av slike «clean energy bases» sammen med øvrig fornybarsatsing gjøre det mulig for Kina å nå utslippstoppen før 2025, før utslippene begynner å falle. Det blir i så fall fem år før tidspunktet Kina har forpliktet seg til internasjonalt. Om dette faktisk skjer, avhenger av flere faktorer, ikke minst hvordan den økonomiske veksten utvikler seg.

Kina vil nå en samlet kapasitet for sol- og vindkraft på 1100 GW i 2025, en dobling av nivået fra 2020. 300 GW skal komme fra giga-prosjektene der et stort antall sol- og vindparker bygges og kombineres med overføringsnett til befolkningssentra. Til sammenligning: USA har i dag den nest største samlede kapasiteten av sol og vind i verden med 193 GW.

Japan foreslår karbonskatt på skipsfart

Japan vil innføre en global skatt på CO2-utslipp fra skip. Ifølge forslaget skal bransjen betale 56 amerikanske dollar per tonn CO₂ i perioden 2025-30. Det vil generere over 50 milliarder dollar i året, inntekter som skal deles ut igjen til nullutslippsskip for å dekke investeringskostnadene. Japan går også inn for at karbonskatten økes til 135 dollar per tonn CO₂ fra 2030.

Japan er et av verdens ledende land i maritim sektor, så forslaget som er sendt til FNs skipsfartsorganisasjon (IMO), har tyngde. IMO skal i kommende møter fortsette samtalene om hvordan skipsfartens utslipp kan kuttes. Skipsfart står med 1 milliard tonn CO₂ for om lag 3 prosent av globale klimagassutslipp.

Én avgjørende faktor for lokal støtte til vindkraft

De tre vindmøllene i den lille havnebyen Hvide Sande i Vest-Jylland er populære – flere har til og med kalt dem «smuk ingeniørkunst», skriver ING. Motstanden mot landbasert vind er stor også i Danmark, så hva er hemmeligheten i Hvide Sande? At medborgerne blir involvert, sier sosiolog og seniorforsker Julia Kirch Kirkegaard. Dette dreier seg om atskillig mer enn å holde noen allmøter. Folk må involveres på et tidligere tidspunkt enn det som har vært vanlig – helt fra begynnelsen, før avtalene mellom prosjektutviklere og grunneiere signeres.

• Her kan du abonnere på flere av Energi og Klimas nyhetsbrev

«Folk skal føle sig mødt og hørt, og at de får lov til at sætte spørgsmålstegn, uden at de af den grund bliver beskyldt for at være modstandere,» sier Kirkegaard.

Det er en direkte sammenheng mellom en dårlig prosess og folks opplevelse av besvær, stress og ubehag når vindmøllene står der, viser forskningen Kirkegaard og hennes kolleger har gjort.

«Møllerne kommer til at repræsentere noget ubehageligt, når folk har følt sig trådt på og oplevet processen som ubehagelig. Det afspejler sig i den måde, folk oplever møllerne,» sier Kirkegaard.

– Klima og bærekraft den nye datavitenskapen

Venturekapitalisten John Doerr gir 1,1 milliarder dollar til finansiering av en ny skole for klima og bærekraft ved Stanford-universitetet i California. Doerr har skapt seg en formue på over 11 milliarder dollar ved å investere i teknologiselskaper som Google, Amazon og Slack.

– Klima og bærekraft blir den nye datavitenskapen. Dette er hva unge mennesker ønsker å bruke livet sitt på, sier Doerr til New York Times.

Skolen skal romme tradisjonell akademisk forskning på klimatemaer, energiforskning og matsikkerhet, men vil også ha tverrfaglige institutter og senter som skal utvikle praktisk politikk og teknologiske løsninger på klimakrisen.