Resultatet av arbeidene med scenarioer og stresstesting mot
klimarisiko vil bli presentert i den neste perspektivmeldingen, som
skal legges frem våren 2020. Perspektivmeldingen er en
stortingsmelding hvor fremtidens utfordringer for landet og
regjeringens strategi for å møte dem blir presentert.

"Avdekke og
redusere klimarisiko"

Finansdepartementet
har med dette fått styringen over regjeringens oppfølging av
klimarisikoutvalgets rapport. Ledet av Martin Skancke la utvalget i desember 2018 frem
sin utredning. Blant anbefalingene var nettopp å stressteste landets
offentlige finanser og nasjonalformue samt lage et sett av scenarioer
for olje-, gass- og CO₂-priser. Et av scenarioene skal reflektere
ambisjonene i Paris-avtalen,
altså at global oppvarming skal holdes "godt under" 2
grader sammenlignet med førindustriell tid, og at det skal arbeides
for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Statens klimarisiko
bør synliggjøres bedre, fremhever klimarisikoutvalget i sin
rapport:

"Offentlige finanser er eksponert for klimarisiko gjennom oljeprisen. For at staten skal være godt rustet til å bære risikoen forbundet med høsting av verdier i petroleumssektoren ved omstilling til et lavutslippssamfunn, bør offentlig budsjettplanlegging være robust for en vellykket klimapolitikk."

Finansdepartementet
vil ha et hovedansvar for stresstestingen, skriver departementet i et
brev til de øvrige departementene der det anmodes om innspill til
arbeidet med å "avdekke og redusere klimarisiko".
Utarbeidelse av scenarioer vil ledes av Finansdepartementet i
samarbeid med Olje- og energidepartementet og Klima- og
miljødepartementet.

Behov for scenarioer
fra uavhengige?

Anbefalingene om
stresstesting og scenarioer fikk bred støtte i den offentlige høringen om klimarisikoutvalgets rapport. Både olje-
og gassnæringen, miljøorganisasjoner, forskningsaktører og
statlige myndighetsorganer var positive.

Blant kommentarene var også noen forslag om hvordan dette arbeidet kan organiseres. Cicero Senter for klimaforskning fremhevet at det i tillegg til scenarioer som statsapparatet produserer, vil være "behov for scenarioer fra uavhengige institusjoner uten strategiske føringer som kan tilskrives myndigheter og petroleumsselskaper. Uavhengige og transparente scenarioer er nødvendig for å sikre en aktiv samfunnsdebatt og demokratisk tyngde i en grønn omstilling».

Norsk klimastiftelse
(som eier og utgir Energi og Klima) foreslo å etablere et «Norsk
senter for klimarisiko» som skal utvikle scenarioer for
stresstesting.

Regjeringen har til
nå ikke gått inn på noen av disse forslagene i sin oppfølging av
klimarisikoutvalget. Neste skritt er altså oppfølgingen i
perspektivmeldingen. I revidert nasjonalbudsjett 2019 opplyser regjeringen at det deretter vil
bli gitt en oppdatering av status for arbeidet med klimarisiko i de
årlige nasjonalbudsjettene. For øvrig vil regjeringen "vurdere
utvalgets anbefaling om å etablere et egnet rammeverk for
rapportering av klimarisiko i offentlig sektor og på nasjonalt
plan."

Regjeringen vil også
vurdere om kommunene i tilstrekkelig grad tar hensyn til klimarisiko
i sin arealplanlegging.