Finansdepartementet skal klimarisiko-teste økonomien
Finansdepartementet og finansminister Siv Jensen leder regjeringens arbeid med klimarisiko.
Resultatet av arbeidene med scenarioer og stresstesting mot klimarisiko vil bli presentert i den neste perspektivmeldingen, som skal legges frem våren 2020. Perspektivmeldingen er en stortingsmelding hvor fremtidens utfordringer for landet og regjeringens strategi for å møte dem blir presentert.
"Avdekke og redusere klimarisiko"
Finansdepartementet har med dette fått styringen over regjeringens oppfølging av klimarisikoutvalgets rapport. Ledet av Martin Skancke la utvalget i desember 2018 frem sin utredning. Blant anbefalingene var nettopp å stressteste landets offentlige finanser og nasjonalformue samt lage et sett av scenarioer for olje-, gass- og CO₂-priser. Et av scenarioene skal reflektere ambisjonene i Paris-avtalen, altså at global oppvarming skal holdes "godt under" 2 grader sammenlignet med førindustriell tid, og at det skal arbeides for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
Statens klimarisiko bør synliggjøres bedre, fremhever klimarisikoutvalget i sin rapport:
"Offentlige finanser er eksponert for klimarisiko gjennom oljeprisen. For at staten skal være godt rustet til å bære risikoen forbundet med høsting av verdier i petroleumssektoren ved omstilling til et lavutslippssamfunn, bør offentlig budsjettplanlegging være robust for en vellykket klimapolitikk."
Finansdepartementet vil ha et hovedansvar for stresstestingen, skriver departementet i et brev til de øvrige departementene der det anmodes om innspill til arbeidet med å "avdekke og redusere klimarisiko". Utarbeidelse av scenarioer vil ledes av Finansdepartementet i samarbeid med Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet.
Behov for scenarioer fra uavhengige?
Anbefalingene om stresstesting og scenarioer fikk bred støtte i den offentlige høringen om klimarisikoutvalgets rapport. Både olje- og gassnæringen, miljøorganisasjoner, forskningsaktører og statlige myndighetsorganer var positive.
Blant kommentarene var også noen forslag om hvordan dette arbeidet kan organiseres. Cicero Senter for klimaforskning fremhevet at det i tillegg til scenarioer som statsapparatet produserer, vil være "behov for scenarioer fra uavhengige institusjoner uten strategiske føringer som kan tilskrives myndigheter og petroleumsselskaper. Uavhengige og transparente scenarioer er nødvendig for å sikre en aktiv samfunnsdebatt og demokratisk tyngde i en grønn omstilling».
Norsk klimastiftelse (som eier og utgir Energi og Klima) foreslo å etablere et «Norsk senter for klimarisiko» som skal utvikle scenarioer for stresstesting.
Regjeringen har til nå ikke gått inn på noen av disse forslagene i sin oppfølging av klimarisikoutvalget. Neste skritt er altså oppfølgingen i perspektivmeldingen. I revidert nasjonalbudsjett 2019 opplyser regjeringen at det deretter vil bli gitt en oppdatering av status for arbeidet med klimarisiko i de årlige nasjonalbudsjettene. For øvrig vil regjeringen "vurdere utvalgets anbefaling om å etablere et egnet rammeverk for rapportering av klimarisiko i offentlig sektor og på nasjonalt plan."
Regjeringen vil også vurdere om kommunene i tilstrekkelig grad tar hensyn til klimarisiko i sin arealplanlegging.