Spørsmålet respondentene svarte på, var:

I hvilken grad tror du at å redusere dine egne flyreiser kan bidra til å begrense klimaendringene?

Spørsmålet kunne besvares med de følgende svaralternativene:

2024 personer svarte på spørsmålet.

Svaralternativene er rundet til nærmeste hele tall, og totalen utgjør derfor ikke alltid 100 prosent.

Grafen viser at få nordmenn mener at reduksjon av egne flyreiser i svært stor (4 prosent) eller stor (9 prosent) grad kan bidra til på redusere klimaendringene. Samtidig mener en relativt stor andel av befolkningen (26 prosent) at det å redusere egne flyreiser ikke vil ha en effekt i det hele tatt.

Vi finner enkelte kjønnsforskjeller i svarene på dette spørsmålet. Flere menn (30 prosent) enn kvinner (20 prosent) mener at reduksjon i egne flyreiser ikke kan bidra til å begrense klimaendringene i det hele tatt.

Når vi tar hensyn til feilmarginene, som er relativt brede i den yngste aldersgruppen, kan vi ikke slå fast at det er forskjell mellom aldersgruppene.

Det er enkelte tydelige forskjeller mellom velgerne til de ulike politiske partiene. Mens rundt 65 prosent av de som stemmer Frp og 40 prosent av velgerne til Sp svarer at reduksjon i egne flyreiser ikke vil ha en effekt i det hele tatt, gjelder det kun rundt 7 prosent av velgerne til MDG, SV og Venstre. Slår vi sammen de som svarer at reduksjon i egne flyreiser i stor eller svært stor grad kan bidra til å begrense klimaendringer, er andelen størst, og omtrent like stor, blant velgerne til MDG og Ap (26 prosent og 27 prosent).

Kilde: Wynes, S., & Nicholas, K. A. (2017). The climate mitigation gap: education and government recommendations miss the most effective individual actions. Environmental Research Letters, 12(7), 074024. doi:10.1088/1748-9326/aa7541

Metode- og bakgrunnsinformasjon

Det nøyaktige nivået på prosentandelene er ikke det viktigste, da dette kan påvirkes av spørsmålsformulering, svaralternativer og feilmarginer i estimatene (konfidensintervaller). Det viktige er overordnede trender og forskjeller mellom grupper.

I analysene er det brukt vekting. Dette er gjort for å bedre representere befolkningen. Vektene er basert på demografiske variabler (alder, kjønn og geografi) og utdanningsnivå. Se medborgernotatene for mer informasjon.

Ivarsflaten, E. et.al [2021]. Norsk medborgerpanel, Runde 21. Data samla av ideas2evidence for Norsk medborgerpanel, Universitetet i Bergen.

Norsk medborgerpanel er finansiert av Universitetet i Bergen og Trond Mohn Stiftelse. Data er produsert av Universitetet i Bergen, gjort tilgjengelig av ideas2evidence og distribuert av NSD.

Hverken UiB eller NSD er ansvarlige for analysene og tolkningene av data som er gjort her.