Foreslår 40 prosent utslippskutt i EU innen 2030

Klimakommissær Connie Hedegaard presenterer kommisjonens forslag i Brussel 22. januar 2014 (foto: EU-kommisjonen)
Kommisjonens forslag blir et referansepunkt for den videre debatten i EU, som nå drives videre av medlemslandene i rådet. En endelig beslutning om målene for EUs klimapolitikk etter 2020 vil trolig tas først i 2015, og inntil da kan mye bli endret.
Her er hovedpunkter i kommisjonens forslag (pdf):
Hvor ambisiøst?
Spørsmålet om hvor ambisiøs EUs klimapolitikk etter 2020 vil bli, har vært diskutert før framleggelsen og vil trolig stå sentralt også i den videre debatten. Utslippsreduksjonen på 40 prosent i 2030 er i tråd med minimumsnivået i langtidsstudiene (veikartene) som EU-kommisjonen har presentert tidligere. De har pekt ut veien mot et lavutslippssamfunn i 2050, der 80-95 prosent av klimagassutslippene er borte.
Enkelte medlemsland med Polen i spissen ønsker et mindre ambisiøst utslippsmål enn 40 prosent. Ut fra det perspektivet kan det bli vanskelig nok å få gjennomslag for 40 prosent, siden alle 28 medlemmer har veto i denne saken. Kommisjonens forslag om å ta alle utslippene "innenlands" i EU lukker døren for muligheten til å "kjøpe seg ut" ved hjelp av handel med kvoter/kreditter i andre land.
Samtidig er EU godt på vei med utslippskutt. Innen 2020 regner kommisjonen med at utslippene er 24 prosent lavere enn i 1990 (målet om 20 prosent kutt innen 2020 blir altså overoppfylt). Hvis det ikke innføres ytterligere tiltak etter 2020, vil utslippene bli kuttet 32 prosent innen 2030 fordi dagens tiltak vil fortsette å virke. De nye tiltakene skal sikre de resterende 8 prosentene.
Hovedinstrumentet i klimapolitikken blir dermed kvotehandelssystemet, EU ETS. Taket på totalt antall kvoter skal senkes raskere (2,2 prosent per år) i handelsperioden som begynner i 2021, mot 1,74 prosent per år i dagens handelsperiode. Utslippene i sektorer som er med i ETS må ned med 43 prosent i forhold til nivået i 2005.
I tillegg vil kommisjonen innføre et nytt system, en "market stability reserve", for å håndtere situasjoner med for stort overskudd (eller knapphet) på kvoter (slik situasjonen er i dag). Dette instrumentet skal justere tilbudet av kvoter opp eller ned ut fra forhåndsdefinerte regler.
I sektorene som ikke er med i ETS må utslippene ned 30 prosent i forhold til 2005.