Fremtiden under lupen: Vi skaper en ny energivirkelighet, men sliter likevel med klimamålene
Solenergi vil øke massivt mot 2050. Her fra Statkrafts solpark utenfor Emmen, Nederland.
Den siste uken har de to analysemiljøene levert hvert sitt bud på de neste 30 års energifremtid.
I Statkrafts Lavutslippsscenario 2020 forsterkes og videreføres dagens trender innen fornybare og grønne teknologier mot 2050. Scenarioet har en optimistisk grunntone – det forutsetter at politikk, marked og teknologi trekker i samme retning. Samtidig drøftes mulige andre utviklingsveier ved endrede forutsetninger som mer eller mindre ambisiøs klimapolitikk.
DNV GLs Energy Transition Outlook 2020 er en fremskrivning av hvordan analytikerne mener energiverdenen vil utvikle seg mot 2050. DNV presenterer ikke scenarioer med varierende forutsetninger, men legger frem ett "beste estimat".
Analysene er blitt en årlig foreteelse: Statkrafts scenarioanalyse kommer for femte år på rad, mens DNV GLs fremskrivning er den fjerde i rekken. Begge rapportene er basert på egenutviklede analysemodeller.
Utslipp og klimamål
Det er flere likhetstrekk mellom hovedkonklusjonene de to rapportene har kommet frem til.
Begge rapportene er altså pessimistiske med tanke på Paris-avtalens mål om å holde oppvarmingen «godt under 2°C". Tilleggsmålet om å arbeide for å begrense oppvarmingen til 1,5°C, virker fjernt.
DNV GL viser til beregninger av karbonbudsjettet, altså hvor mye klimagasser som kan slippes ut ved begrensning av oppvarmingen til 2 eller 1,5 grader. Budsjettet for 1,5 grader vil være oppbrukt i 2028, mens 2 grader-budsjettet er tomt i 2051, ifølge analysen.
Omstillingens hovedtrekk
Fortellingen om omstillingen verden skal gjennom den neste generasjonen, har også likhetstrekk i de to rapportene.
Etterspørselen etter fossil energi faller, først og raskest for kull. Det skjer en dramatisk utbygging av fornybar kraft, hovedsakelig sol og vind, for å gjøre mulig den raskt voksende elektrifiseringen av energibruken i transport, industri og bygninger. Hydrogen tas i bruk for å fjerne utslippene fra sektorer der elektrifisering er vanskelig, som prosessindustri og langtransport. Energi brukes mye mer effektivt i alle sektorer.
Utfasingen av fossil energi kommer først og raskest for kull. Ifølge DNV GL nådde kullforbruket en global topp alt i 2014. Korona-smellen for økonomien gjør at oljeforbruket trolig passerte toppen i fjor. For gass kommer toppen i 2035, før forbruket gradvis faller mot 2050.
