EU-kommisjonen la 15. desember frem en ny pakke med lovforslag og initiativer som skal gjøre det mulig å nå både det kortsiktige klimamålet for 2030 og det langsiktige målet om netto nullutslipp innen 2050.

Den nye klimapakken supplerer de mange forslagene under merkelappen «Fit for 55» som ble lagt frem i juli 2021.

Blant de viktigste forslagene er nye regler for gassmarkedene. Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask går grundig gjennom disse i en egen artikkel: Fornybar og lavkarbon gass skal gis fordeler i gassledningene, foreslår Kommisjonen.

Dette er hovedinnholdet i de øvrige forslagene – se utdyping nedover i artikkelen:

• Bygninger: Revisjon av bygningsenergidirektivet. Et hovedmål er å løfte den dårligste bygningsmassen i EU til å bli mer energieffektiv. Direktivet skal bidra til at EUs bygningsmasse er fullstendig avkarbonisert innen 2050.
• Metanutslipp: Nytt lovforslag som retter seg mot direkte utslipp av den kraftige klimagassen metan fra olje-, kull- og fossilgass-sektorene. Her foreslås det bedre standarder for måling og rapportering samt kutt i utslipp gjennom forbud mot fakling og utlufting, og pålegg om å reparere lekkasjer umiddelbart.
• Karbonopptak: Analyse av behov og løsninger innen både naturbasert (landbruk, skog) og industrielt (karbonfangst fra luften bl.a.) karbonopptak. Opptak av karbon er nødvendig for å klare netto null-målet, siden det vil gjenstå noe utslipp også i 2050.

Transportsektoren er heller ikke glemt. Les vår dekning av forslagene som ble lagt frem 14. desember: Togreiser i Europa skal bli lettere og kjappere – og kanskje billigere.

Stor jobb i bygningssektoren

Bygningssektoren står for hele 36 prosent av EUs klimagassutslipp og 40 prosent av energiforbruket. Avkarbonisering av sektoren er dermed en av de store oppgavene EU har foran seg.

• Les også: Oppussing skal fikse klimamålet – og skape jobber

Den nye versjonen av bygningsenergidirektivet fokuserer blant annet på bygningene som er i dårligst forfatning. Det er omkring 15 prosent av bygningsmassen i EU som skal heves fra energimerking G til E. Dette er rehabilitering som det i dag finnes omfattende støtte til gjennom blant annet fond opprettet i kjølvannet av covid. I tillegg har EU-kommisjonen allerede foreslått et grønt omstillingsfond på vel 70 milliarder euro. Det ligger nå på bordet til Rådet (medlemslandene) og Europarlamentet.

Andre konkrete ting er at ordninger som gir økonomisk støtte til oljefyring, fases ut. De land som ønsker det, kan forby for eksempel oljefyrte eller gassfyrte sentralvarmeanlegg. Men det foreslås ikke et forbud på EU-nivå.

• Les også: Bauhaus for vår tid – grønt, innovativt og realistisk?

Metan: Tette lekkasjer

Metanuslipp skjer hovedsakelig i fossil energi-sektorene, avfall og landbruk. Det nye lovforslaget retter seg mot olje, gass og kull-sektorene. Der skjer metanutslipp både i leting og produksjon (olje og gass), distribusjon og lagring (gass) og i gruver (kull).

De nye reglene betyr at olje- og gass-selskaper må kontrollere utstyret sitt hyppig og tette lekkasjer umiddelbart. Utlufting og fakling forbys – utlufting blir bare lov av tvingende sikkerhetsgrunner.

• Les også: Raske kutt i metanutslipp vil bremse global oppvarming

EU kommer ikke med noen nye mål om utslippskutt for metan. Blant annet mangler gode data for å kunne gjøre dette. Men kommisjonens egne analyser tilsier at utslippene av metan fra energisektoren må ned 58 prosent i 2030 sammenlignet med 2020.

Kommer ikke utenom økt karbonopptak

Økt opptak av karbon er en av metodene som trengs for å redusere utslipp av klimagasser og etter hvert få til negative utslipp, skriver kommisjonen i en analyse av «bærekraftige karbonsykluser».

Karbonopptak, enten i naturen eller med industrielle/tekniske løsninger, blir nødvendig både for å veie opp for utslipp som ikke lar seg fjerne innen 2050 (fra bl.a. landbruk), og for å få til negative utslipp senere.

Dokumentet er det tydeligste til nå på rollen karbonopptak skal spille i EUs plan for å nå netto nullutslipp, skriver forskeren Felix Schenuit på Twitter.

Kommisjonen ser for seg «karbonlandbruk» som et viktig virkemiddel. Dette innebærer å drive på en slik måte at mer karbon bindes og/eller at mindre karbon blir sluppet ut. Kommisjonen vil etablere en modell der bønder og skogbrukere får betalt etter hvor mye mer karbon de klarer å lagre. Dette krever gode data, som skal være tilgjengelig fra 2028.

• Les også: Ekspertintervjuet: Negative utslipp – hvordan henter vi CO₂ fra atmosfæren?

Fossil karbon brukt som råstoff i industrien må erstattes med «resirkulert karbon», slås det også fast. Dette er karbon som er fanget inn fra bl.a. avfall, fornybar biomasse eller fanget direkte fra luften (direct air capture).

Kommisjonen skal komme tilbake i 2022 med et forslag om sertifisering av karbonopptak.