Globale utslippskreditter: – Alle venter på FN
Kan markeder for utslippskreditter hjelpe mot klimaendringene? Her fra klimatoppmøtet COP27 i Egypt. (Foto: Mohamed Abd El Ghany/Reuters/NTB)
Under klimatoppmøtet i Glasgow i fjor ble det enighet om artikkel 6 i Paris-avtalen, som blant annet handler om etablering og styring av et globalt system for handel med karbonkreditter der både stater og private selskaper kan kjøpe utslippskreditter.
Tanken bak er at handel med karbonkreditter – og direkte samarbeid mellom land – skal bidra til utslippskutt. Et viktig prinsipp er at utslippskutt ikke skal telles to ganger.
I Sharm El-Sheik var målet å avklare en rekke tekniske spørsmål knyttet til innføringen av systemet for handel med karbonkreditter. Flere av disse sakene ble imidlertid utsatt under COP27. En av dem var spørsmålet om hvordan karbonfjerning skal håndteres: Hvilke aktiviteter skal telle som fjerning av karbon, og hvordan kan disse generere karbonkreditter som kan selges? Arbeidsgruppen som har fått ansvar for dette, fikk forslaget sitt til anbefalinger i retur og må prøve på nytt neste år.
Det er fortsatt ganske langt frem til FN-systemet er oppe og går. Karbonmarkedsanalytiker Maria Kolos i analysebyrået Refinitiv tror ikke handelen vil være i gang før 2025. En av de viktige oppgavene som gjenstår, er å opprette et register over kredittene.
Virker inn på frivillig marked
Parallelt med arbeidet i FN-regi utvikler det globale frivillige – og uregulerte – markedet for klimakreditter seg. Dette markedet nær firedoblet seg i verdi i 2021 til rundt 2 milliarder dollar. I det frivillige markedet kan selskaper kjøpe kreditter. Ofte ønsker de å bruke dem til å kompensere for egne klimagassutslipp, og for eksempel hevde at de er blitt «klimanøytrale». Det finnes flere konkurrerende standarder for kredittene.
En klimakreditt tilsvarer utslipp av ett tonn CO₂-ekvivalenter, og utstedes når et prosjekt eller tiltak kan dokumentere at utslipp er redusert, unngått eller fanget fra atmosfæren (les mer om begrepene i en rapport fra Zero om klimakreditter).
Det frivillige markedet blir stadig kritisert for å åpne for grønnvasking. Senest denne uken kom Bloomberg med en kartlegging av markedet, der de finner at mange store, globale selskaper har kjøpt noen av de billigste og minst effektive karbonkredittene.
