Rundt 40 grønne taksonomier er under utvikling i land rundt om i verden, ifølge aktører Energi og Klima har vært i kontakt med.

En av dem er Matteo Bigoni, som leder taksonomi-avdelingen i Climate Bond Initiative, som arbeider globalt for klassifisering av grønne lån (obligasjoner). Bigoni og hans team er for tiden direkte inne som rådgivere for et titalls prosjekter i forskjellige verdensdeler. Han håper og tror at alle land ender opp med en grønn taksonomi i en eller annen form.

Samtidig ser han og andre aktører faren for at spriket mellom forskjellige nasjonale og regionale taksonomier blir så stort at utviklingen av et internasjonalt, grønt finansmarked kveles i fødselen.

– Det utvikles eller planlegges taksonomier over hele verden. Målet må være at så mange som mulig blir brukervennlige, og ikke minst at de snakker sammen, sier Bigoni.

– Hvor mange prosjekter finnes i dag?

– Hvis vi slår sammen de som er under utvikling og de som er planlagt, kommer vi fram til et tall rundt 40.

– Kommer alle land til å ende opp med en taksonomi?

– Jeg håper og tror at alle ender opp med en taksonomi, men jeg håper også på flere regionale initiativer der hvor det er naturlig, som gjør det mulig for flere land å jobbe sammen. Det forutsetter at de må basere sin regionale løsning på et ønske om åpen handel seg imellom, sier Bigoni.

– Hva skjer hvis de blir for ulike?

– Det er fint at det vokser fram taksonomier, men de må harmoniseres for å unngå fragmentering av markeder. Det vi håper er at de forskjellige taksonomiene baseres på noen universelle prinsipper. Det er naturlig at det er variasjoner basert på regionale forskjeller, men det må være noen kjerneprinsipper som alle taksonomier slutter seg til slik at markedene kan fungere homogent, sier Bigoni.

Internasjonale initiativer

Det finnes forskjellige initiativer som jobber for harmonisering av taksonomi-prosessene. Ved siden av arbeidet som pågår mellom EU og Kina peker Bigoni på Den internasjonale plattformen for bærekraftig finans, som prøver å bidra til felles metodikk og ikke minst utveksling av tilnærminger og erfaringer. 

Den nevnte plattformen, der Norge er medlem, publiserte i fjor en rapport om fellestrekk mellom EUs og Kinas taksonomier under navnet Common Ground Taxonomy.

– Det burde være flere slike initiativer, både for taksonomier og for andre prosesser innfor grønn finans, mener Bigoni.

Han har ikke minst tro på at EUs taksonomi, som også Norge skal bruke, har blitt en mal for mange nasjonale prosesser.

– Det er den mest detaljerte. Og fordi mye av arbeidet er gjort, er det lett for andre å bruke den. Du kan tilpasse den ditt land og dine markedsforhold, og så ta den i bruk.

Samtidig understreker Bigoni at rapporteringsregimet fortsatt er underutviklet.

– Ett eksempel er spørsmålet om hvem man skal rapportere til dersom en virksomhet krysser landegrenser. Blir det dobbelt rapportering? Her er det mye som gjenstår. Vi trenger en internasjonal rapporteringsstandard, sier Matteo Bigoni fra Climate Bonds Initiative.

Storbritannia: utsettelse, og ny plan

På slutten av 2022 ble Storbritannias taksonomi-prosess utsatt. I mars kom imidlertid britenes nye plan for utvikling av grønn finans, der det annonseres offentlig høring om et nytt taksonomi-utkast høsten 2023. Ifølge Green Finance Institute (GFI) jobbes det ikke minst med å lage et regelverk som skal bli mer brukervennlig enn EUs. Det handler både om det GFI oppfatter som uoversiktligheten i EU-regelverket, og kriteriene som skal avgjøre om en bærekraftig investering ikke skader andre sider av miljø eller samfunn.

I tillegg advarer GFI mot at politiske kompromisser i den detaljerte utformingen av EU-taksonomien truer prinsippet om at arbeidet mot netto null-samfunnet skal baseres på vitenskapelige kriterier. Ingrid Holmes, som leder Green Finance Institute, leder også den uavhengige ekspertgruppen Green Technical Advisory Group (GTAG), utgått av den britiske finansbransjen, som gir råd om utformingen av taksonomien. GTI og GTAG ga i februar 2023 ut rapporten Promoting the international interoperability of a UK Green Taxonomy.

Holmes’ kollega i Green Finance Institute, senioranalytiker Adam Standage, bekrefter overfor Energi og Klima at håpet er at en britisk taksonomi skal bidra til sikre Londons posisjon som internasjonalt finanssentrum etter Brexit.

– En solid, vitenskapelig basert og tilgjengelig taksonomi blir et viktig bidrag til vårt mål om å bli verdens første finanssentrum i samsvar med netto null, skriver Standage i et epost-intervju med Energi og Klima.

Det er lite tvil om at visjonen om grønn finans spiller en rolle i arbeidet med å lindre skadevirkningene av Brexit. Standage peker dessuten på at Storbritannia og EU nylig ble enige om et felles rammeverk for samarbeid om reguleringer på finansområdet.

Mange varianter

I rapporten fra GTI som inneholder advarslene mot svakheter i EU-regelverket, foretar organisasjonen også en vurdering av noen utvalgte, nasjonale taksonomier. Der bekreftes blant annet Matteo Bigonis inntrykk av at EU-taksonomien blir brukt som mal av mange. To eksempler er Sør-Afrika og Colombia.

Men det betyr ikke at landene henfaller til en kopier ut og lim inn-metode.

To eksempler er når Sør-Afrika velger å se bort fra EUs kriterier for grønt skogbruk, og når Colombia lager egne kriterier for jordbruk.

GFIs ekspertgruppe konkluderer i rapporten med at det er naturlig at en nasjonal taksonomi følger nasjonale lover og regler, men gjør samtidig oppmerksom på at dette utfordrer samsvarer med taksonomier i forskjellige land.

Asiatisk trafikklys

Andre land, som Malaysia, opererer med et trafikklys-prinsipp, der grønt lys gis til aktiviteter som samstemmer med internasjonale grønne taksonomier, gult representerer en fremgang i forhold til tidligere praksis mens rødt ikke følger internasjonale standarder.

Bangladesh etablerer på sin side en svarteliste for virksomheter som ikke kvalifiserer for bærekraftig finansiering.

Mens andre taksonomier ikke har inkludert gruvedrift, berømmer GFI Chile for å vedta kriterier for grønn utvinning av mineraler som for eksempel litium og kobber, som begge er viktige for overgangen til netto null.

Russlands taksonomi følger EUs tett, skriver GFI / GTAG i rapporten. På ett område har Russland imidlertid valgt en variant som ifølge granskerne kan representere en interessant nyvinning. Det gjelder nettopp kriteriene for å bestemme om et grønt tiltak skader et annet av miljømålene – det som i EUs taksonomi kalles Do No Significant Harm (DNSH). I Russland vil et prosjekt bli godkjent dersom det er i overensstemmelse med Russlands miljøvernlovgivning. 

GFI vurderer den russiske vrien på DNSH-kravet som enklere og interessant, uten å ville anbefale løsningen før den er gransket ytterligere.

(Du kan lese mer om Do No Significant Harm under punkt 5 i artikkelen Ti ting du bør vite om EUs taksonomi og handlingsplan for bærekraftig finans her på Energi og Klima.)

Balansegang

Overordnet pluss- og minuser i forskjellige lands løsninger, gjenstår spørsmålet om harmonisering. GIFs Adam Standage minner om at taksonomier, definisjoner og kriterier utarbeides verden rundt og i stor fart.

– Den pågående utviklingen av nasjonale taksonomier kan imidlertid forverre problemene knyttet til markedsfragmentering, økte transaksjonskostnader samt risikoen for grønnvasking gjennom utnyttelse av smutthull i et uferdig regelverk, som kan hemme jobben som gjøres for å fremme grenseoverskridende, grønn finans, skriver Adam Standage i Green Finance Institute (GFI).