75 prosent av EUs klimagassutslipp er knyttet til produksjon og bruk av energi.

I arbeidet med overgangen til et energisystem uten utslipp peker Europakommisjonen på tre hovedprinsipper.

Når EU skal kutte klimagassutslippene, handler veldig mye om at elektrisitetsforsyningen må bli fornybar.

Samtidig er mer effektivt energiforbruk helt sentralt – fordi behovet for energi da blir mindre.

Parallelt legger EU-kommisjonen vekt på forsyningssikkerheten og at både industrien og forbrukerne må få kjøpt energien til rimelige priser.

Det har skjedd store forandringer i EU-landenes energisystemer de siste 10–15 årene – særlig ved at fornybar energi har vunnet større plass i kraftproduksjonen. Fremover vil denne overgangen forsterkes, slik at utslippene kuttes ytterligere.

EU har en omfattende lovgivning på energifeltet. Denne vil nå bli gjennomgått, og forslag til endringer blir presentert innen juni 2021. Så vil medlemslandene oppdatere sine nasjonale energi- og klimaplaner i 2023, for å reflektere målet om at utslippene skal kuttes med 50–55 prosent – eller enda mer – fra 1990-nivå i 2030.

Når det gjelder virkemiddelbruken er prising av CO₂-utslipp i kvotemarkedet «grunnmuren» i politikken. Men prising av CO₂ må suppleres med andre virkemidler for å få til den ønskede omstillingen. Europakommisjonen peker på en rekke slike tiltak:

Bærekraftig mobilitet

Transportutslippene utgjør en fjerdedel av klimagassutslippene i EU og har vist en økende trend – i motsetning til utslippene innen kraftproduksjon. I den grønne given ligger det mål om å kutte transportutslippene med 90 prosent innen 2050.