Grønn energiomstilling

75 prosent av EUs klimagassutslipp er knyttet til produksjon og bruk av energi.

I arbeidet med overgangen til et energisystem uten utslipp peker Europakommisjonen på tre hovedprinsipper.

Når EU skal kutte klimagassutslippene, handler veldig mye om at elektrisitetsforsyningen må bli fornybar.

Samtidig er mer effektivt energiforbruk helt sentralt – fordi behovet for energi da blir mindre.

Parallelt legger EU-kommisjonen vekt på forsyningssikkerheten og at både industrien og forbrukerne må få kjøpt energien til rimelige priser.

Det har skjedd store forandringer i EU-landenes energisystemer de siste 10–15 årene – særlig ved at fornybar energi har vunnet større plass i kraftproduksjonen. Fremover vil denne overgangen forsterkes, slik at utslippene kuttes ytterligere.

EU har en omfattende lovgivning på energifeltet. Denne vil nå bli gjennomgått, og forslag til endringer blir presentert innen juni 2021. Så vil medlemslandene oppdatere sine nasjonale energi- og klimaplaner i 2023, for å reflektere målet om at utslippene skal kuttes med 50–55 prosent – eller enda mer – fra 1990-nivå i 2030.

Når det gjelder virkemiddelbruken er prising av CO₂-utslipp i kvotemarkedet «grunnmuren» i politikken. Men prising av CO₂ må suppleres med andre virkemidler for å få til den ønskede omstillingen. Europakommisjonen peker på en rekke slike tiltak:

Bærekraftig mobilitet

Transportutslippene utgjør en fjerdedel av klimagassutslippene i EU og har vist en økende trend – i motsetning til utslippene innen kraftproduksjon. I den grønne given ligger det mål om å kutte transportutslippene med 90 prosent innen 2050.

Europakommisjonen peker på et sett av tiltak som alle vil bidra til å redusere transportutslippene.

Når det gjelder politiske virkemidler, peker Europakommisjonen på bruk av kvotemarkedet, skatter og avgifter.

På tilbudssiden er utrulling av elbiler og andre elektriske kjøretøyer et svært viktig virkemiddel for lavere utslipp.

Europakommisjonen venter at de neste årene vil gi en svært rask vekst i utrullingen av lav- og nullutslippskjøretøyer – primært elbiler. Mens det høsten 2019 var 140 000 ladepunkter og 975 000 elektriske kjøretøyer, vil det i 2025 være omkring 1 million ladepunkter og 13 millioner kjøretøyer.

Bygninger – en «bølge av renovering»

Det er store klimagassutslipp knyttet til produksjon, bruk og renovering av bygninger. Omkring 40 prosent av energiforbruket skjer i bygninger.

Europakommisjonen ønsker en «bølge av renovering» som en del av den grønne given.

Dårlig boligstandard henger ofte sammen med høye energikostnader. En bedre og mer energieffektiv boligmasse vil derfor redusere energifattigdommen og lette byrden for folk med lave inntekter som bor i kommunale boliger (social housing).

Innen bygningssektoren legger Europakommisjonen vekt på tiltak som:

Energieffektivisering av bygninger forutsetter at lokale myndigheter og involverte næringer arbeider sammen. Europakommisjonen ønsker å bistå ved blant annet å fremme innovative finansieringsløsninger for renovering.