Den norske regjeringens klimamål er at Norge skal kutte klimagassutslippene med minst 50 prosent i 2030 (sammenlignet med 1990-nivået). Det er stor skepsis i befolkningen generelt og blant forskere, redaktører og journalister til at målet vil bli nådd, viser en spørreundersøkelse i regi av konferansen Nordiske Mediedager.

Men folk flest er minst skeptiske: I befolkningen tror 23 prosent at målet kommer til å nås. 15 prosent av forskerne og 13 prosent av journalistene har troen. Redaktørene er omtrent på linje med folket i dette spørsmålet.

Undersøkelsen stiller en rekke spørsmål om klimapolitikk, mediedekning og klimaforskning. Denne artikkelen går gjennom noen av resultatene. Se flere detaljer om undersøkelsen i faktaboks.

Klarer vi å stoppe på 1,5 grader?

Skepsisen er enda større til om verden vil klare det overordnede målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. 72 prosent av forskerne, 70 prosent av redaktørene og 68 prosent av journalistene er helt eller ganske uenig i at dette målet vil nås.

Også her er publikum noe mindre skeptisk: 56 prosent er helt eller ganske uenig i at en vil klare å nå målet.

Trenger vi inngripende tiltak?

Er folk villige til å ofre noe for klimaet? Dette forsøker undersøkelsen å finne ut gjennom flere spørsmål om liv og lære.

Halvparten av befolkningen er helt eller ganske enig i en påstand om at «myndighetene bør innføre langt mer inngripende tiltak» for å bekjempe klimaendringer.

En betydelig større andel av forskere, redaktører og journalister sier seg imidlertid enig i påstanden.

Undersøkelsen har ikke spesifisert hva som ligger i «langt mer inngripende», men lar dette være opp til hver enkelt å definere, sier medieforsker Erik Knudsen, som har vært faglig ansvarlig for undersøkelsen.

– Spørsmålet sier noe om ønsket om å handle – om man kan være med på at det har en kostnad å gjøre noe for å bekjempe klimaendringene, sier Knudsen.

En fjerdedel tror ikke på menneskeskapte klimaendringer

Publikums svar skiller seg i flere spørsmål fra forskere, redaktører og journalister. Dette er et gjennomgående trekk i undersøkelsen.

Et eksempel er det grunnleggende spørsmålet om tillit til informasjon som blir presentert i nyhetsmediene. På saksområdet klima og miljø sier 63 prosent at de har ganske eller svært høy tillit til mediene. Det er merkbart lavere enn forskere, redaktører og journalister.

Men når det gjelder mediedekningen av forskningsfunn og vitenskap generelt, skiller ikke publikums tillit seg fra de andre gruppenes. Og generelt har publikum høy tillit til norske medier – faktisk er tilliten i 2022 på det høyeste nivået som noensinne er målt i denne årlige medieundersøkelsen.

Forskjellene i tillit til mediedekningen av klima og miljø henger trolig sammen med forskjeller i syn på årsaker til klimaendringer, fremholder Erik Knudsen.

I befolkningen mener 76 prosent at klimaendringene i stor grad er et resultat av menneskelig påvirkning. Et stort flertall, men likevel klart lavere enn blant forskere (95 prosent), journalister (94 prosent) og redaktører (92 prosent).

– Det at publikum skiller seg ut med hensyn til klima forklares delvis av at de også skiller seg ut når det gjelder tro på klimaendringer. Når en av fire ikke tror på klimaendringer, er tilliten til mediedekningen av klimaendringer også lavere, sier Knudsen.

Folks holdninger til årsaker til klimaendringer i denne undersøkelsen stemmer godt overens med tendensen i Norsk medborgerpanels undersøkelser, som er gjengitt i Energi og Klima.

• Les også: Folk mener – nordmenns holdninger til utvalgte klimaspørsmål

– Spør forskere om klimaløsninger

Hva slags typer kilder bør mediene vektlegge i klimasaker? Er et mangfold av uttalelser og synspunkter viktigst, eller ekspertuttalelser fra forskningsmiljøer?

Det er kanskje ikke overraskende at forskere selv synes forskningsmiljøer bør bli vektlagt som kilder. Men her er publikum på linje med forskerne, mens redaktører og journalister åpner mer for et mangfold av uttalelser og synspunkter fra ulike deler av samfunnet.

Bidrar mediene til unødig engstelse?

Generelt behøver ikke mediene bekymre seg for om de overdriver dekningen av klima, skal en tro undersøkelsen. Omtrent halvparten av publikum mener at norske nyhetsmedier har passe mengde stoff om klimaspørsmål. 27 prosent vil gjerne ha mer, mens 16 prosent mener det er for mye klimastoff.

På et annet spørsmål dukker det opp et resultat som mediene kan notere seg. Forsvinnende få journalister og redaktører tror at deres redaksjon bidrar til at nordmenn blir unødig engstelige for klimaendringer. Blant publikum er det derimot en merkbar andel, 26 prosent, som sier seg enig i dette. Snaut halvparten av publikum «frikjenner» mediene for å spre unødig engstelse.

Bør mediene ta klarere stilling?

Enkelte medier har definert en tydelig redaksjonell strategi for klimadekningen. The Guardian bruker konsekvent ordet «klimakrise» istedenfor «klimaendringer» og «oppheting» istedenfor «oppvarming». I undersøkelsen er publikum mest skeptisk til en slik linje. 29 prosent er imot, mens 39 prosent støtter den. Forskere er mest for (58 prosent).

NRKs strategi innebærer blant annet at klimadekningen primært skal handle om hvordan det skal handles mot klimaendringer, ikke om det skal handles. 51 prosent av publikum i undersøkelsen støtter dette. Redaktørene er mest enig med publikum her, mens forskere (68 prosent) og journalister (66 prosent) gir mest støtte til NRKs linje.

En liten andel av norske medier har i dag et overordnet redaksjonelt standpunkt for hvordan journalister skal dekke klimaspørsmål. Snaut halvparten av redaktører og journalister kunne tenke seg å støtte innføring av en slik strategi.