I mai i år søkte Statnett formelt om å få bygge to nye utenlandskabler til Tyskland og Storbritannia med kapasitet på 1,4 gigawatt (GW) hver. Kablene skal settes i drift i henholdsvis 2018 og 2020, og er resultat av politiske avtaler på høyeste nivå. Særlig tyske beslutningstakere har vist stor interesse for norsk vannkraft som "grønt batteri". Vannkraften er den beste tilgjengelige løsningen for å lagre og balansere fluktuerende sol- og vindenergi, som utgjør en stadig større del av energimiksen i Tyskland og mange andre EU-land.

Men utover disse kablene har ikke Norge forpliktet seg til noe mer, selv om kapasiteten kunne mangedobles. Den norske regjeringen har et helt annet trykk på den politiske markedsføringen av norsk gass som løsning på Europas energiutfordringer.

Ifølge en rapport om energisituasjonen i Europa fram til 2030 utarbeidet av Veritas-selskapet DNV Kema, gjør Norge lurt i å vurdere en kursendring (se bredere omtale nederst). Et av rapportens scenarier peker på en utvikling der etterspørselen etter gass i Europa i 2030 kan være 30 prosent lavere enn i dag. I dette fornybar energi-scenariet kalt "Et ambisiøst Europa" faller forbruket av gass til kraftproduksjon og oppvarming av boliger kraftig.

-- Vi er i starten på en energitransformasjon. Om det blir en eller to energivinnere for fremtiden eller flere fornybare energiformer det satses på, vil være avhengig av fremtidig kostnadsutvikling og incentivordninger, i tillegg til nye resultater på fornybare energiformer det forskes på. Få, om noen i Norge ville for noen år siden spådd den siste tidens solenergiutvikling i Tyskland. Vi kan få flere overraskelser fremover. En god plan B bør Norge som olje- og gassleverandør ha, sier regionleder for Skandinavia i DNV Kema Vibecke Hverven.