I 2020 skal kommunene vedta ny kommunal planstrategi som prioriterer arbeidet de neste fire årene. Klima og klimatilpasning må i høyeste grad med i disse strategiene. Å droppe dette kan bli veldig dyrt, sier Stein-Arne Andreassen. Han arbeider til daglig som fagdirektør for klima og klimatilpasning hos Fylkesmannen i Trøndelag. Sammen med blant andre Ellen-Birgitte Strømø, koordinator for klimatilpasning i Trondheim kommune, har han de siste to årene arbeidet systematisk for å bygge opp klimanettverk og skolere ansatte og politikere i kommunene i Trøndelag.

Energi og Klima:– Hvordan fikk dere i stand dette klimasamarbeidet?

– Noen
av oss så muligheten til å gripe sjansen da Fylkesmannen i Sør- og
Nord-Trøndelag skulle slås sammen fra januar 2018. I arbeidet i
forkant ble det mulig å frigjøre ressurser til samarbeid om
klimatilpasning og utslippskutt. Vi organiserte oss slik at vi fikk
på plass et overordnet Klimaråd Trøndelag
som består av tre fylkespolitikere, Fylkesmannen
personlig og en representant for KS. I tillegg har Ungdommens
Fylkesutvalg en observatør, sier Andreassen.

– Under
klimarådet har vi en operativ prosjektgruppe med medlemmer fra
Fylkesmannens
kontor, fylkeskommunen, Trondheim kommune og også Miljødirektoratet
som jo har sitt hovedkontor i Trondheim. Denne administrative
koordineringsgruppen står for gjennomføringen av prosjektet.
Målgruppen er kommunene, sier
Andreassen.

– Vi
har knyttet til oss kunnskapsmiljøer som for eksempel NVE, Statens
kartverk, NGU, Statens vegvesen og Klima 2050 ved SINTEF. Forskningen
er viktig for å sikre at vi arbeider kunnskapsbasert, sier
Ellen-Birgitte
Strømø, medlem i den administrative prosjektgruppen på vegne av
Trondheim kommune.

Utslippskutt og klimatilpasning

– Vi
organiserer arbeidet i «Nettverk
for lavutslipp» og «Nettverk for klimatilpasning». Trondheims
deltagelse er viktig, dette er en stor kommune med muskler til å ha
kontakter internasjonalt og med forskningen – og som gjerne deler
kunnskap og erfaring, sier Stein-Arne Andreassen.