Potensialet for grønn innovasjon er enda større enn mange tror, mener Johan Sandberg i DNV GL. Når olje- og gassnæringen presenteres for ideer om kraftproduksjon med offshore vind, ser de muligheter folk med bakgrunn fra fornybar ikke har drømt om.

– En fornybar tanke kan bringes rett inn i hjertet av olje og gass, sa Sandberg på et rundebordsmøte arrangert av Norsk Klimastiftelse i Oslo 24. mars.

Et 30-talls representanter for store og små bedrifter, institusjoner og organisasjoner deltok på møtet (se liste nederst i artikkelen). Målet var å bringe fram innspill og synspunkter til Innovasjon Norges #drømmeløft-prosjekt om hvordan Norge skal klare skiftet fra en oljedominert økonomi til et næringsliv basert mer på grønne næringer – som produksjon og tjenester relatert til fornybar energi og energieffektivisering.

Fornybar vekst via olje

Et grønt skifte i Norge kan bli en smertefull prosess med tap av mange arbeidsplasser. I en spørreundersøkelse Klimastiftelsen nylig gjennomførte blant et panel på 55 eksperter, var likevel optimismen til stede: Åtte av ti sa seg helt eller litt enig i at fornybarnæringene og andre grønne næringer kan kompensere for nedgangen i oljesektoren med nye arbeidsplasser og verdiskaping.

På rundebordsmøtet presenterte Sandberg fra DNV GL et konkret prosjekt der et grønt skifte så å si bygges inn i oljesektoren. Produksjon av olje på modne felt (haleproduksjon) krever mye energi når vann skal pumpes inn i brønnene. Denne energien kan leveres av flytende vindmøller, og vil være billigere enn konvensjonelle løsninger, ifølge Sandberg.

På den måten kan Norge bidra til å modne en teknologi som senere kan bygges ut i kyst- og havområder over hele verden. Kombinasjonen av flytende vindkraft og oljeproduksjon vil bare være relevant for de neste 10-15 årene, framholdt Sandberg. Deretter står vindkraften på egne bein.

– Vi må bruke kompetansen som finnes i olje og gass inn mot fornybart, sa Sandberg.

Dette var flere opptatt av på rundebordsmøtet. Med prosjektet Transferit vil flere organisasjoner systematisk overføre kompetanse og teknologi fra olje- og gass-sektoren til andre næringer, fortalte Terje Sletnes fra Tekna. Modellen går ut på å føre sammen personer fra ulike fagområder i idelaboratorier.

Denne kompetanseoverføringen blir ikke lett, advarte Jon Dugstad fra Intpow. Fortsatt lav arbeidsledighet gjør at kompetansen er "låst" der den er – fremfor alt i den fremdeles lønnsomme olje- og gassindustrien.

– Finnes det politisk vilje i Norge til å tenke den tanken at noen av ressursene vi har må flyttes, på et eller annet vis, fra nedgangsindustrien olje og gass til en oppgangsindustri, spurte Dugstad. Informasjonen om alle mulighetene i de grønne framtidige vekstnæringene har nemlig ikke nådd olje- og gassmiljøene.

Et desentralisert skifte

Et grønt skifte gjennom kontinuitet eller brudd – hva er mest sannsynlig? Internasjonalt er energibransjen sterkt preget av et strukturelt skifte fra en sentralisert til en desentralisert modell. Jens Ulltveit-Moe beskrev hvordan tyske kraftselskaper har sovet i timen, undervurdert den raske utbyggingen av sol- og vindenergi, og nå blir straffet for det.

Einar Wilhelmsen fra Forskningsrådet framholdt de positive sidene ved å legge til rette for en desentralisert modell. Den norske klimapolitikken har med sin satsing på kutt i utslipp gjennom kvotekjøp og skogvern i utlandet vært elitistisk og fjernt fra folks hverdag, sa Wilhelmsen. Kontrasten er den tyske politikken for å utvikle solenergimarkedet. Tung statlig intervensjon gjorde et hjemmemarked mulig. Så ble markedet brukt som læringsarena i et samspill mellom markedsaktører og forbrukere. Flertallet av solcelleanlegg ble finansiert av folk flest – bønder og privatpersoner.

– Energiewende er populært fordi folk kan delta, sa Wilhelmsen. Med en desentralisert modell frigjøres kapital, og klimapolitikken blir populær. Det gir politikerne armslag.

Klimapolitikken bør fokusere mindre på kostnadseffektivitet, som fungerer handlingslammende, mener Wilhelmsen. En bør "plukke alle eplene på klimatreet", bruke markedet for å kommersialisere ny teknologi og åpne klimafeltet for alle typer investorer.

Det samme ønsker Vegard Laukhammer med prosjektet GreenStat, der målet er å etablere et stort norsk fornybarselskap der folk flest kan investere.

Virkemidler for innovasjon

Sju av ti i Klimastiftelsens ekspertpanel ønsker mer statlig støtte til grønn innovasjon og utvikling av nye miljøteknologier. Også på rundebordsmøtet var det stemning for en aktiv statlig rolle, men varierende synspunkter på utformingen av støtteordninger og politikk.

Hvilke teknologier og bransjer?

Hvor skal arbeidsplassene komme? Hvilke teknologier og bransjer er lovende i en norsk kontekst? Her var innspillene mange:

Må vi gjennom en dyp krise først?

Fornybarnæringene har voldsomme muligheter framover, men de vil ikke bli enkle å realisere, framholdt Jens Ulltveit-Moe. Han ser det som sikkert at det kommer et globalt energiskifte, og innenfor dette er det rom for flere teknologiskifter.

Omstillingen til fornybar blir vesentlig tøffere enn omstillingen til oljealderen var, mener Ulltveit-Moe. Grunnrenten er en helt annen i olje. Kostnadsfallet innen sol- og vindenergi er et eksempel på Schumpeters kreative destruksjon. Underveis har en mengde selskaper gått konkurs, og Ulltveit-Moe har selv fått svidd fingrene.

– Jeg tror vi i Norge må ha en krise med et tomrom som vi kan dytte oss inn i. Da må vi være forberedt når den krisen kommer, sa Ulltveit-Moe.

Deltakere på rundebordsmøte 24. mars 2015

Innledere:
Jens Ulltveit-Moe, Umoe
Geir Arne Solheim, Havkraft
Jon Dugstad, Intpow
Johan Sandberg, DNVGL
Pål Jahre Nilsen, Cambi
Einar Wilhelmsen, Forskningsrådet

Deltakere rundt bordet:
Runa Haug Khoury, Bellona
Vegard Laukhammer, Christian Michelsen Research
Ingrid Lomelde, WWF
Terje Sletnes, Tekna
Dag Arthur Aasbø, Borregaard
Sverre Aam, SINTEF
Jostein Mælan, StormGeo
Jeanette Moen, Fellesforbundet
Ole Kristian Halvorsen, Elkas
Håvard Vaggen Malvik, Statkraft
Martin Kristiansen, Nobio
Andreas Aasheim, Norwea
Frank Jaegtnes, Umoe
Line Amlund Hagen, Intpow
Janne Stene, Energi Norge

Fra styret i Intpow:
Hilde Gillebo, Agua Imara /SN Power
Arnt Sollie, Powel
Inger E. A. Lundetræ, BKK Production
Harald Dirdal, Havgul Clean Energy
Nils Morten Huseby, Rainpower
Torgeir Nærø, AAK
Simen Bræin, Statkraft

Observatører i Intpows styre:
Kirsten Hammelbo, Utenriksdepartementet
Øivind Johansen, Olje- og energidepartementet
Håvard Figenschou Raaen, Nærings- og handelsdepartementet