Det 54 siders dokumentet ble avgradert torsdag etter innsynskrav fra nyhetsmagasinet Der Spiegel. Det er datert 26. oktober, kort før Angela Merkels regjering gikk av. Nåværende forbundskansler Olaf Scholz var da finansminister og visekansler.

Formålet med dokumentet, som ble utarbeidet av Økonomidepartementet, var å vurdere konsekvenser for forsyningssikkerheten ved sertifisering av gassrørledningen Nord Stream 2, som går fra Russland til Lubmin nordøst i Tyskland. Sertifiseringen var nødvendig for at gassen kunne begynne å strømme vestover.

Ved tildeling av sertifisering «blir sikkerheten til Tysklands og EUs gass- og kraftforsyning (…) ikke satt i fare,» lyder hovedkonklusjonen. Tvert imot ville Nord Stream 2 utvide eksportinfrastrukturen og således «yte et positivt bidrag til forsyningssikkerheten», heter det videre.

Med tanke på forventet stort behov for gassimport videre i 2020-årene og inn på 2030-tallet ville Nord Stream 2 «øke den europeiske forsyningssikkerheten» og gjøre gassforsyningen mer robust, slås det fast.

Både Politico og flere tyske medier omtaler dokumentet.

Kan bli gransket

Dokumentet fra departementet «skapte inntrykk av at det ikke fantes noen problematisk gassavhengighet av Russland», skriver forsker Janis Kluge ved tankesmien SWP i Berlin på Twitter. Dette var «i beste fall skjødesløst, muligens også gjort med hensikt», skriver han. SWP gir råd til den tyske regjeringen og nasjonalforsamlingen og finansieres hovedsakelig av Forbundskanslerens kontor.

De Grønne, som advarte mot rørledningen, har denne helgen landsmøte. Et av forslagene det skal stemmes over, er om partiet skal kreve en granskning i parlamentet av bakgrunnen for den økende energiavhengigheten av Russland gjennom Angela Merkel og forgjengeren Gerhard Schröders regjeringsperioder.

Merkel forsvarer beslutningene

Beslutningen om å sette i gang byggingen av Nord Stream 2, og dermed øke avhengigheten av russisk gass, ble tatt i Angela Merkels regjeringstid. Hun mener fortsatt at politikken var riktig ut fra datidens perspektiv.

Det var «svært rasjonelt og forståelig» å satse på russisk gass, sa hun under et arrangement i Lisboa torsdag. Merkel viser til at med den planlagte utfasingen av kullkraft og atomkraft ville det være nødvendig å bruke gass i en overgangsperiode til utbyggingen av fornybar energi hadde kommet lenger. Og russisk gass var billigere enn flytende naturgass (LNG) fra USA, Saudi-Arabia eller Qatar.

Ignorerte advarsler

Merkel viste også til at Russland, og før det Sovjetunionen, alltid hadde vært en pålitelig leverandør. Det samme argumentet brukes i sikkerhetsvurderingen fra oktober 2021: Russisk gass hadde selv i tider med politisk spenning blitt levert i henhold til kontrakt.

I forarbeidet med vurderingen konsulterte den tyske regjeringen med andre berørte EU-land – blant dem de baltiske landene og Polen. Litauen og Polen advarte mot sertifiseringen av Nord Stream 2. Den ville «øke EUs avhengighet av russiske gassleveranser og dermed også risikoen for avbrudd i leveringen,» sa polske myndigheter. Ifølge polakkene ble Gazprom kontrollert av den russiske regjeringen. Ved en sertifisering ville dermed Russland kunne «sette EU eller medlemslandene under press for å oppnå politiske mål.»

Også Litauen advarte mot mulige avbrudd i leveringene, og viste til gasskrisene i 2009 og 2014-15 som eksempler.

Innvendingene blir i sikkerhetsvurderingen avfeid med Russland/Sovjets historie som pålitelig kontraktspartner.

Scholz’ historieskrivning

Forbundskansler Olaf Scholz sto som finansminister og i valgkampen i 2021 konsekvent på Merkels linje: Nord Stream 2 var et rent forretningsmessig prosjekt som måtte saksbehandles på vanlig måte. Rørledningen ville ikke føre til noen økt avhengighet av Russland, sa han i 2020.

Tyske medier ser nå nærmere på kanslerens vurderinger av Nord Stream 2 før den russiske invasjonen. Flere har plukket opp uttalelser Scholz kom med tirsdag denne uken: Russland bruker energi som våpen, konstaterte Scholz. Med henvisning til Putin la han til: «Jeg var alltid sikker på at han ville gjøre det». En forbausende uttalelse, skriver Handelsblatt: Den synes å passe dårlig med at også Scholz stilte seg bak konklusjonene i sikkerhetsdokumentet som nå er blitt kjent.