– Det er flere grunner til at olje og gass nå er utelukket for oss. For det første er våre investorer opptatt av dette. I tillegg er dette valget viktig for de ansatte og oss som organisasjon. Så er det den store risikoen ved å investere i det fossile. I tillegg til at olje og gass er sykliske, er utsiktene ellers for denne sektoren nå svært usikre. Dermed er det mye vanskeligere å putte penger i olje og gass for oss som har et fire til sju års perspektiv på investeringene. Det er tvilsomt at vi finner kjøpere til eiendeler i oljeservice de neste årene.
– Hva har skjedd i dette markedet?
– Transaksjonsmarkedet for selskaper innen oljeservice er borte. For fem til ti år siden utgjorde oljeservice tett på halvparten av alle transaksjonene som ble gjort i Norge. Nå er det ingen kjøpere i den finansielle verden og få i den industrielle verden av selskaper som driver innen olje og gass. Da kan vi ikke investere. Markedet for kjøp og salg av eierandeler i oljeservice fungerer ikke lenger. Det har forsvunnet. Denne endringen har gått kjempefort, sier Stampe.
Voldsom skepsis til brune og svarte investeringer
– Oljeservice-markedet fikk jo en ordentlig smell i 2014, på grunn av korreksjonen i finansmarkedet. Da var det mange som brant seg på oljeservice. Men dette hadde ikke noe med miljø å gjøre. Det markante taktskiftet kom 1. kvartal og dels 2. kvartal 2019. Det var da alt som har med miljø, bærekraft og klima for alvor skyllet inn over næringslivet med en helt annen kraft enn tidligere.
– Hvorfor akkurat da?
– Det har jeg ikke et eksakt svar på. Men i første kvartal 2019 begynte en del investorer å ta inn over seg hele den ESG-ballen som da begynte å rulle med veldig fart. Det startet i USA og gikk videre til Europa og dreiet seg forenklet sagt om en voldsom skepsis til brune og svarte investeringer. Det var nesten som en bryter. Sommeren 2019 skjønte jeg at denne endringen hadde skjedd for alltid. Vi kommer aldri tilbake til gamle tider, sier Stampe.
– Vi kan si at første halvår i 2019 er et vannskille. Da gikk det kollektivt opp for finans at vi skal bort fra det fossile. Aktørene i kapitalmarkedene sluttet i tur og orden å investere i olje og gass. Endringen i synet på petroleumssektoren hadde nok vokst frem over tid hos mange innen finans, og i 2019 tok flere og flere klare standpunkt slik at hele greia snudde.
– Hvilke konsekvenser har det fått?
– Som nevnt – transaksjonsmarkedet for oljeservice var fra før svakt av sykliske grunner. Men nå bortimot forsvant det. I praksis betyr dette at hvis du eier et oljeserviceselskap som du ønsker å selge, for eksempel i forbindelse med et generasjonsskifte, så vil det nå nesten for alle tidligere aktuelle kjøpere være helt uaktuelt å investere. Vi har nok også sett det siste private equity-fondet som investerer i oljeservice.
– Og når noe blir mye mindre verd, som selskaper innen oljeservice, da blir det også mye dyrere å hente inn kapital, både egenkapital og lån, sier Stampe.
– Generalister som oss vil nok ikke investere i oljeserviceselskaper lenger. Spesialistene har stort sett lagt ned virksomhetene sine eller trukket seg ut av Europa.
Uaktuelt med leting i områder uten infrastruktur
– Mye større fokus på ESG og bærekraft, EUs Green Deal, EUs taksonomi og til slutt IEAs nye rapport om hvordan energisektoren skal nå netto null utslipp innen 2050 – hvordan påvirker alt dette investorerssyn på øvrig aktivitet innen olje og gass,som det å investere i ny leting og utvinning?
– Det er færre som er interessert i å investere i olje- og gassfelt på grunn av stor usikkerhet for fremtiden. Men på selve oljefeltene finnes det fremdeles industrielle kjøpere, så dette er et marked som vil være virksomt i mange år framover.
– Men risikoen er jo til stede også der. Så skal det satses på leteaktivitet, bør den være nær eksisterende infrastruktur. Små og enkle investeringer med kort horisont med sikte på å utvikle områder nær der det allerede er aktivitet.
– Det er voldsomme engangskostnader knyttet til det å utvikle nye områder. Oljeselskaper per i dag må tenke mer på hva som gir rask kontantstrøm. Da bør greenfield-leting i områder uten infrastruktur være uaktuelt. Et tegn i tiden er at de store oljeselskapene som Phillips, Conoco og BP – som på mange måter bygget opp norsk sokkel – nå har trukket seg ut fordi de antagelig oppfatter norsk kontinentalsokkel som et område der nye funn blir dyre å utvikle og ikke kommer til å kaste av seg store verdier.
Mulighetene for vekst ligger i den bærekraftige delen av økonomien
– Norsk petroleumspolitikk har på mange måter vært vellykket. Hvordan kan man avrunde oljealderen i Norge med samme elegante stil som den startet?
– Olje og gass vil være viktig lenge ennå, helt til det fornybare har tatt over. Jeg tror det viktigste nå er å bygge ut grønt i så høy takt som mulig og legge til rette for energieffektivisering. Mye fornybart fort gjør det lettere å fase ut olje og gass.
– Det er også naturlig at myndighetene hjelper det fornybare inn i markedene slik mange land gjennom skattesystem og subsidier har støttet olje, kull og gass. Når skalaen nå etter hvert går opp, vil veldig mange av de fornybare energikildene bli økonomisk lønnsomme, ikke bare sol. Solenergi trengte kraftig subsidiering for 15 år siden, men på store deler av jordkloden er kostnadene nå så lave at subsidier er overflødig. Fornybar energi må støttes på en måte som gjør at de raskt blir konkurransedyktige, oppskalerte og kan stå på egne ben økonomisk.
– I verden i dag er subsidieringen av olje, kull og gass flere ganger høyere enn av det fornybare. I Tyskland blir mange arbeidsplasser i kull subsidiert noe voldsomt, det er ikke så unaturlig fordi det har med arbeidsplasser å gjøre. Men i det store bildet kunne vi fått større fart på den grønne transisjonen ved å la være å støtte fossile industrier.
– Jeg føler meg ikke trygg på at vi klarer å nå Paris-målene, men det ser bedre ut nå enn for få år siden fordi det er et voldsomt og økende momentum. Dessverre er jeg usikker på om politikken holder samme tempo som næringsliv og finans her. Svært mange investorer har for lengst forstått at de største mulighetene for vekst og inntjening nå ligger i den delen av økonomien som er miljømessig bærekraftig, ikke i det fossile, sier Pål Stampe.
