(Red. anm: Dette er en artikkel fra juni 2018. NVE presenterte 1. april 2019 den nasjonale rammen for vindkraft. Les oppdatert artikkel med kart og fakta.)

****

Målet for prosjektet Nasjonal ramme for vindkraft er en rapport som skal leveres til Olje- og energidepartementet innen 1. mars 2019. Prosjektet har to deler: Det skal utarbeides et oppdatert kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft, og det skal lages kart med utpeking av de mest egnede områdene for vindkraft.

NVE publiserer gjennom året fortløpende kart som etter ulike kriterier sjalter ut områder der vindkraft-utbygging er uaktuelt eller mindre aktuelt. Etter hvert står en igjen med et antall områder som blir dybdeanalysert.

Norgeskart og fylkeskart

NVE har offentliggjort et norgeskart inndelt i tre typer områder: "Harde" eksklusjoner, "myke" eksklusjoner og resten (kartet er tilgjengelig i pdf-format og digitale kartfiler til bruk i GIS-programmer).

På bakgrunn av dette har NVE identifisert 43 områder som skal analyseres for å identifisere de mest egnede områdene for vindkraft i Norge. Kart over disse områdene – inkludert fylkeskart – er også publisert på prosjektets nettside. Antall områder en til slutt blinker ut som de mest egnede vil være vesentlig lavere enn 43. NVE skriver: "Det er tidligere antydet at 15-20 områder kan være et mulig antall."

I områdene med harde eksklusjoner markert med svart er det i utgangspunktet uaktuelt å sette opp vindturbiner. Dette er definisjonen NVE har brukt:

"Med «hard eksklusjon» menes eksklusjon av arealer som er uaktuelle for vindkraftutbygging på grunn av teknisk/økonomiske forhold, eller på grunn av at arealene er formelt vernet eller tilsvarende."

"Med «hard eksklusjon» menes eksklusjon av arealer som er uaktuelle for vindkraftutbygging på grunn av teknisk/økonomiske forhold, eller på grunn av at arealene er formelt vernet eller tilsvarende."

I områdene markert med grått, myke eksklusjoner, er det hensynet til en enkeltinteresse som tilsier at området ikke er av de mest egnede for vindkraft. Her er definisjonen NVE bruker i et notat som forklarer valgene som er gjort:

"Med «myk eksklusjon» menes eksklusjon av arealer der virkninger for én enkeltinteresse i mange tilfeller tilsier at det ikke bør bygges vindkraftverk."

"Med «myk eksklusjon» menes eksklusjon av arealer der virkninger for én enkeltinteresse i mange tilfeller tilsier at det ikke bør bygges vindkraftverk."

Områder som er mykt ekskludert er altså ikke kategorisk utelukket, men det kan være sannsynlig at en eventuell søknad vil bli avslått. Prosjektleder Erlend Bjerkestrand utdyper i notatet:

"Metoden for "myke eksklusjoner" gjør at det i noen tilfeller blir ekskludert arealer der det er aktuelt å gi konsesjon dersom det skulle komme en konkret søknad. Dette kan for eksempel gjelde der det er mulighet for gode avbøtende tiltak."

Reindriftsområder er markert spesielt i kartet. Dette betyr ikke at alle de skraverte områdene er uaktuelle for vindkraft, men at det er tungtveiende interesser knyttet til områdene. Omfattende kartlegging og mer data vil være nødvendig for å kunne vurdere de enkelte reindriftsområdene opp mot vindkraftprosjekter.

Notatet inneholder en liste over interesser som er tatt med i vurderingen av myke eksklusjoner.

Hvor er de beste vindområdene?

NVE har også publisert et kart som viser hvor i landet det er mest lønnsomt å bygge ut vindkraft, basert på "levelized cost of energy" (LCOE). Her er alle kostnader unntatt nett-tilknytning regnet inn. Totalkostnaden er oppgitt i øre/kWh, og viser den langsiktige kraftprisen et vindkraftverk må ha for å være lønnsomt ved et gitt avkastningskrav og gitte drifts- og vedlikeholdskostnader.

I de beste områdene regner NVE med at prisen må være 26–28 øre/kWh. Dette gjelder vindturbiner som er aktuelle for bruk i Norge rundt 2020. Mer om de tekniske og økonomiske vurderingene finnes i et eget notat.

(Red.anm: Artikkelen ble først publisert 4. juni 2018, og er senere oppdatert med ny informasjon).