Kritisk til kjernekraftutvalget: – Trekker feil konklusjoner
For kostbart til å være lønnsomt og for tidkrevende til å nå klimamål.
Slik kan kjernekraftutvalgets 500 sider lange utredning om mulig norsk kjernekraft grovt oppsummeres.
Det er likevel ikke en kategorisk avvisning. Utvalget kommer til at kjernekraft på norsk jord vil kunne drives med lav risiko, gi mye mer kraft og være et godt supplement i den norske energimiksen. Men ikke per i dag.
Den konklusjonen faller ikke i smak hos Norsk Kjernekraft AS.
– Det er veldig mye bra kunnskap her, men de trekker feil konklusjoner.
Det sier leder for Norsk Kjernekraft AS, Jonny Hesthammer, til Energi og Klima.
Den seneste tiden har han reist rundt til en rekke norske kommuner og inngått avtaler om kjernekraftutbygging. Ifølge avtalene kan kommunene vente seg beløp i milliardklassen dersom prosjektene realiseres.
Når Hesthammer mener utvalget trekker feil konklusjoner, er det på grunn av to ting.
– Kostnadsestimatene er feil og hele grunnen til at de sier at det tar lang tid er jo fordi de foreslår at vi må vente med å satse, sier han.
For å ta kostnadsestimatene først.
Utvalget lander på at kjernekraft vil bli veldig dyrt og beregner at prisen vil komme et sted mellom 132 og 219 øre/kWh. Forventede kraftpriser etter 2040 er anslått å ville ligge på 50–80 øre/kWh.
Med dagens prisutsikter vil kjernekraft altså være to til fire ganger dyrere enn dagens strøm. Investeringskostnadene til kjernekraft må falle med 70–80 prosent for at kjernekraft skal være lønnsomt i Norge, ifølge rapporten.
Hesthammer har et mer optimistisk prisanslag og viser til Canada.
– I dag er snittprisen på de fire kommende SMR-ene i Darlington-prosjektet i Canada beregnet til å komme på 110 øre/kWh. Og det er før serieproduksjonen er kommet i gang. Når den kommer i gang, vil snittprisen falle ytterligere.
Utvalget peker på at det vil kreves mye statlige subsidier for å bygge kjernekraft i Norge og viser til Sverige og Finland der store energiselskaper som Vattenfall og Fortum sier de ikke kan bygge ny kjernekraft uten omfattende statlig støtte.
Bellona-leder Sveinung Rotevatn er også blant dem som har påpekt at et kjernekraftverk aldri noensinne har blitt bygget i verden uten statlige subsidier.
Fornybar Norge-leder Bård Vegar Solhjell har advart mot en «subsidiefest».
Halvorsens rapport bør parkere kjernekraftdebatten
Hesthammer på sin side mener debatten om statlige subsidier er en avsporing.
– Subsidiekrevende industri er ikke økonomisk bærekraftig over tid. Regjeringen gir enorme subsidier til havvind. Det vil vi klare oss uten. Vi leverer et bedre produkt som det er god betalingsvilje for, sier han. Han viser til META som tidligere i år inngikk en avtale med kjernekraftselskapet Vistra der fastprisavtalen er på mellom 140 og 220 øre/kWh.
– Ingenting som tyder på at vi når klimamålene uansett
Så var det tidsaspektet. Utvalget anslår at det ikke vil være realistisk å snakke om norsk kjernekraft før ut på 2040-tallet. Hesthammer er trygg på at det kan gå raskere enn som så.
– Hvis vi får det som vi vil, kan vi bygge ut en rekke SMR-anlegg før 2050. Så må vi huske på at det ikke bygges ut noe ny kraft i dag. Så det er ingenting som tyder på at vi er på vei til å nå klimamålet uansett.
Hesthammer synes i det hele tatt utvalget er for tilbakelent.
– Jeg synes det er en veldig sendrektig holdning hvor man velger å problematisere i stedet for å se muligheter. Vi må huske at vi klarte å bygge en kjernereaktor på bare tre år like etter andre verdenskrig da teknologien knapt fantes.
Frp, Høyre og KrF har uttrykt den samme frustrasjonen. Frp synes utvalget er skuffende defensivt, KrF omtaler rapporten som et bestillingsverk fra energiminister Terje Aasland, mens Høyre savner en tydeligere satsning.
– Det er jo et ekspertutvalg. Hvordan kan de komme til så feil kostnadsestimat?
– Den delen av utvalget som har konkludert her, er jo to aktører. Det er Asgeir Tomasgards miljø på NTNU, og DNV. Vi har reagert på at de legger til grunn så høye kostnader i sine modeller. Når vi spør hvorfor, får vi til svar at det er de bruker data gjort på vestlige prototype kraftverk, men vi skal jo ikke bygge slike i Norge. Vi skal bygge SMR-reaktorer slik de har gjort i Canada.
Utvalgsleder Kristin Halvorsen avviser ovenfor Energi og Klima at utvalget legger feil prisestimater til grunn.
– Vi har fått to eksterne rapporter om dette og har i tillegg hatt tung økonomikompetanse blant medlemmene. Regnearkene ligger ute på nettsidene og premissene kan sjekkes der, sier hun, og legger til:
– Når det kommer til SMR-er, er det ennå ikke etablert noen storskala produksjon. Så hvor billige de blir, er høyst usikkert.
Kjernekraftutvalget: Vil ta minst 20 år
Kommer til å jobbe på
Tidligere Sp-topp Ola Borten Moe er hakket mer positiv til utvalget. Han er i dag prosjektdirektør i Norsk Kjernekraft AS.
– Vi må ikke glemme at utvalget er positive til kjernekraft. Det er uttrykk for en enorm bevegelse i det offentlige ordskifte. For tre år siden ville dette vært utenkelig.
– Hva har denne NOU-en å si for deres arbeid fremover?
– Vel, en NOU er en NOU. Jeg gleder meg til å lese den, men det viktige for vår del er hvor samfunnsdebatten og Stortinget lander. Vi kommer til å jobbe på.
Per i dag er det bare SV som utelukker utbygging av norsk kjernekraft.
– Må tørre å satse også på plan B
En annen som har vært sentral i kjernekraftsdebatten den seneste tiden, er NTNU-professor Jonas K. Nøland, som har skrevet boken «Energikrisen» sammen med forsker og ektefelle Sara Nøland. Han mener utvalgets konklusjoner er som forventet. Han er også kritisk til kostnadsestimatene.
– Når det kommer til kostnader, så biter jeg meg merke i at de ikke tar hensyn til hvor mye kjernekraft sparer på å ikke bygge ned urørt natur. Vi kan alltids bygge ut kraft på grå arealer, men de er som regel ikke like godt egnet og økonomisk lønsomme.
– Hva tenker du om klima og tidsaspektet?
– Jeg har et mer nøkternt syn på klima. Jeg har liten tro på at vi når klimamålene slik situasjonen er nå. Etter min mening preges klimapolitikken av at man satser alt på én løsning – og at det å diskutere alternativer nesten tolkes som å gi opp. Jeg mener vi heller må tørre å utforske flere mulige veier videre. Man må tørre å satse også på plan B.