1

Støtt oss
Stillinger
1
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Anne Jortveit
Anne Jortveit
Ansvarlig redaktør for Energi og Klima (konst.) og nestleder i Norsk klimastiftelse. Journalist. Kontakt: anne@energiogklima.no
Publisert 20. desember 2022
Sist oppdatert 17.2.2023, 00:30
Artikkelen er mer enn to år gammel
Klima og finans

Enorme beløp til inves­te­ringer som bare er lønn­somme hvis klima­må­lene ikke nås

Sentralbanken i USA vil kreve at banker må vurdere egen klimarisiko. Taksonomien bidrar til omstillingen, men må få tid til å virke. Og; enorme investeringer til fossil energi som ikke har plass innenfor Paris-avtalen.

Men work on an electric drilling operating at a Chevron site in Kersey

En ny rapport fra Carbon Tracker viser at Chevron, Eni, Shell, TotalEnergies og flere andre oljeselskaper i 2021 og første kvartal i 2022 godkjente investeringer for 166 milliarder dollar i nye olje- og gassfelt. Store investeringsmidler går med andre ord i en retning som gjør det vanskelig å nå klimamålene. Her fra Chevrons oljefelt i Kersey i Colorado, USA, i oktober 2022. Foto: REUTERS/Liz Hampton.

Publisert 20. desember 2022
Sist oppdatert 17.2.2023, 00:30
Artikkelen er mer enn to år gammel
Anne Jortveit
Anne Jortveit
Ansvarlig redaktør for Energi og Klima (konst.) og nestleder i Norsk klimastiftelse. Journalist. Kontakt: anne@energiogklima.no

Dette er noen av sakene i denne utgaven av Energi og Klimas nyhetsbrev #Klimaogfinans. Det handler om klimarisiko og den grønne bølgen i finansmarkedene. I dag begynner jeg med et intervju jeg nylig gjorde med ett av hodene bak taksonomien, sjefsstrateg for bærekraft i SEB, Karl-Oskar Olming i Stockholm.

– Taksonomien bidrar til omstillingen, men må få tid til å virke

Olming har i flere år deltatt i EUs arbeidsgruppe «Platform on Sustainable Finance», som blant annet har bidratt i utformingen av EUs handlingsplan for bærekraftig finans – inkludert taksonomien.

– I den situasjonen menneskeheten befinner seg i, sier det seg selv at vi må bli bedre på å beskrive hvordan aktivitetene våre påvirker planeten og samfunnet. Det må til for å få til endring, sier han, og maner oss til å gi taksonomien tid til å utvikle seg og virke. Du kan lese intervjuet her.

____________________________________________

Et utvalg nyheter fra utenlandske medier:

Store beløp til investeringer som er lønnsomme kun hvis klimamålene ikke nås

Klima og finans – nyhetsbrev om finansnæringens rolle i det grønne skiftet

Klima og finans tar for seg hvordan klimakrisen påvirker finansnæringen – og hvordan næringen selv kan drive fram utslippskutt og en raskere energiomstilling. Nyhetsbrevet er gratis og sendes ut månedlig. Artikkelserien er støttet av Finansmarkedsfondet.

Abonner på Klima og finans:

Våre nyhetsbrev

Du kan ombestemme deg når som helst ved å trykke på avmeldingslenken i bunnen av hver e-post vi sender deg, eller ved å kontakte oss på post@klimastiftelsen.no. Vi behandler alle personopplysninger konfidensielt. Her er personvernserklæringen vår. Ved å markere boksen under godtar du at vi behandler informasjonen om deg i henhold til denne erklæringen.

Vi bruker Mailchimp for å sende ut våre nyhetsbrev. Ved å abonnere på nyhetsbrevet godkjenner du at informasjonen du skriver inn blir sendt til Mailchimp for prosessering. Les mer om Mailchimps personvernerklæring her.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Paris-avtalens artikkel 2C slår fast at finansstrømmene skal ledes i en retning som bidrar til å utvikle lavutslippssamfunnet. Vi kan trygt si at dette ikke er noe store investorer i «Big Oil» har tatt inn over seg. Olje- og gasselskaper investerer fremdeles enorme summer i ny produksjon som kan føre verden mot en klimakatastrofe dersom all den fossile energien det investeres i, blir brent. Dette er hovedkonklusjonene i en ny rapport signert den britiske finansielle tenketanken Carbon Tracker.

Rapporten viser at Chevron, Eni, Shell, TotalEnergies og andre oljeselskaper i 2021 og første kvartal 2022 godkjente 166 milliarder dollar i investeringer i nye olje- og gassfelt. Nesten ingenting av denne oljen og gassen trengs om verden klarer å nå 1,5°-målet. 58 milliarder dollar skal gå til prosjekter som sannsynligvis bare vil være økonomisk lønnsomme hvis etterspørselen etter olje og gass er så høy at den globale temperaturen stiger til over 2,5 °C, heter det i rapporten. Thom Allen, olje- og gassanalytiker og forfatter av rapporten, kommenterer:

“Oil and gas companies are marketing themselves as part of the solution to climate change while simultaneously planning production increases that would lead to climate catastrophe. Companies cannot claim to be aligned with global climate targets unless they are planning to cut production.”

Rapporten har fått tittelen Carbon Tracker’s report, Paris Maligned: How investors should assess climate alignment of oil & gas companies. Du kan laste den ned her.

Våre støttespillere

Big Oil-investorer krever strengere klimamål

Aktivist-investorer er merkelappen på dem som kjøper aksjer for å kunne bruke stemmeretten og ta ordet på generalforsamlingene. Bloomberg skriver denne uken at investorer – med samlet eiendeler for 166 milliarder dollar – i resolusjons form nå har krevd at verdens største oljeselskap tar raskere grep for å kutte klimagassutslippene. Aksjonæraktivistgruppen Follow This – med slagordet Green shareholders change the world – oppfordrer Shell, BP, Exxon Mobil og Chevron til å vedta klimamål som harmonerer med Paris-målene for 2030. Gruppen krever at Scope 3-utslippene må ned, det vil si utslippene fra selve bruken av olje og gass som jo i praksis dreier seg om nesten alle utslippene fra sektoren. Andre investorer som støtter forslaget er bl.a. Edmond de Rothschild Asset Management, Degroof Petercam Asset Management og Achmea Asset Management.

Sentralbanken i USA vil krever at banker må vurdere klimarisiko

Det amerikanske sentralbanken – The U.S. Federal Reserve Board (US Fed), har nylig lagt fram forslag til hvordan store banker skal håndtere klimarelaterte finansielle risikoer. Begrunnelsen er potensielt svært kostbare konsekvenser av klimaendringer, som stigende havnivå, branner, mer dramatiske flommer og også det at regjeringers klimapolitikk blir strengere. Alt dette kan ødelegge gigantiske verdier over hele kloden.

«Svakheter i hvordan finansinstitusjoner identifiserer, måler, overvåker og kontrollerer potensielle klimarelaterte finansielle risikoer kan ha negativ innvirkning på finansinstitusjonenes sikkerhet og soliditet, samt stabiliteten til det samlede finansielle systemet», heter det fra Fed. (Min oversettelse.)

Fed foreslår blant annet at banker med mer enn 100 milliarder dollar i eiendeler må inkludere en vurdering av finansiell klimarisiko i sin strategiske planlegging, skriver Reuters. Forslagene er nå ute på høring.

Klimarisiko: Tørr Mississippi-elv kan koste økonomien titalls milliarder

Som vi har skrevet om før i #Klimaogfinans: Finansiell klimarisiko kommer i mange varianter og kan koste dyrt. Bloomberg Green har de siste månedene hatt artikler om hvordan konsekvensene av klimaendringene – som tørke og vannmangel – tærer på vannstanden til gigantelva Mississippi. Elva er ei viktig transportåre for forsyninger av blant annet mat, gjødsel, tømmer, kull og stålforsyninger til det globale markedet. Den lave vannstanden har i høst forårsaket store forsinkelser. I en Bloomberg-artikkel heter det at dette uunngåelig vil øke presset på globale matvarepriser i en tid da Russlands invasjon av Ukraina allerede har sendt matprisene i været. At Mississippi ikke lenger kan brukes til frakt av matvarer på samme måte som tidligere kan komme til å koste økonomien 20 milliarder dollar, heter det. Les og se mer også i artikkelen: Shrunken Mississippi River Slows US Food Exports When World Needs Them Most og A Shrinking Mississippi River Could Lead to a $20 Billion Economic Hit.

Januar: Gratis NANO-kurs om klimarisiko – rett inn i mailboksen din!

I januar tilbyr Norsk klimastiftelse i samarbeid med Finansforbundet vårt digitale mini-kurs om klimarisiko i reprise. Kurset kommer rett inn i mailboksen din to ganger i uken fra og med torsdag 5. januar 2023 og deretter hver tirsdag og torsdag fram til og med torsdag 26. januar 2023. Hver leksjon tar rundt 5–7 minutter. Kurset passer for alle som vil ha en introduksjon til blant annet temaene klimarisiko og finansiell (u)stabilitet, grenseoverskridende risiko, overgangsrisiko og akutt og kronisk fysisk risiko. Du kan lese mer og melde deg på her.  

Opptak: Om EUs taksonomi i praksis, grønne boliglån og EUs Green Deal under Ukrainakrigen

I november 2022 arrangerte Norsk klimastiftelse og Finansforbundet webinar med temaet: Om EUs taksonomi i praksis, grønne boliglån og EUs Green Deal under Ukrainakrigen. Innledere var blant andre Line Asker, seniorrådgiver bærekraft i DNB, Åsne Ådland-Dale, bærekraftsansvarlig i Sparebanken Vest og Alf Ole Ask, Energi og Klimas korrespondent i Brussel. Du kan laste ned opptaket og presentasjonene her.

ANNONSE
Bluesky

Les også

En McDonald's-restaurant står i brann om natten, med flammer fra taket. Brannmannskaper spruter vann fra slanger for å få kontroll over brannen. Et "adgang forbudt"-skilt er synlig foran.

Klimakrise gir forsikringskrise: Økende tap truer lønnsomhet og stabilitet

Konsekvensene av klimaendringene – som branner, flom og ekstremvær – gjør forsikringer dyrere. Selskaper sier nei til å forsikre utsatte områder. I verste fall kan dette påvirke stabiliteten i finansmarkedene.

30. september 2025
Les mer
Nærbilde av EUs sentralbanksjef Christine Lagarde og blå briller, som holder hånden mot ansiktet og ser konsentrert fremover under en forelesning på Hertie School i Berlin i mai 2025.

Lagarde slår alarm om rapporteringskutt 

Den europeiske sentralbanksjefen Christine Lagarde frykter at forslagene om å forenkle regler for klimarapportering vil svekke både klimakampen og finansiell stabilitet.

21. august 2025
Les mer
En gruppe mennesker protesterer utenfor en historisk bygning med skilt om klimatiltak; på en stor plakat står det: "Domstolene har talt. Loven er klar. Statene må HANDLE NÅ.

Klimaansvar i folkerettens lys

Avgjørelsen fra Den internasjonale domstolen om staters ansvar for klimaendringer må leses som både et pressmiddel og en plikt. Presset på Norge for raskere utfasing av olje og gass vil øke, skriver advokat Jan Borgen.

14. august 2025
Les mer
To menn i dress håndhilser og har øyekontakt på en scene med et blått bakteppe og et amerikansk flagg delvis synlig i bakgrunnen.

Trump til frontalangrep på klimavitskapen

Denne vekas fem utvalde nyheiter: Trump vil fjerne grunnlaget for klimatiltak, utlån til fossil energi fell, ny elbilstøtte i Storbritannia, kostbare skogbrannar og klarsignal for CCS i Tyskland.

8. august 2025
Les mer
ANNONSE
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre støttespillere
Svanemerket