Dette er noen av sakene i denne utgaven av #Klimaogfinans – Energi og Klimas nyhetsbrev som blant annet handler om klimarisiko og den grønne bølgen i finansmarkedene. Jeg begynner i USA:

Klimarelaterte branner gjør det for dyrt å forsikre folks hjem

Klimasjokk gjør at deler av Amerika ikke kan forsikres. Dette blir bare verre. Omtrent slik lyder overskriften i en ny artikkel i The New York Times. Den handler blant annet om at State Farm, i 2022 det største boligforsikringsselskapet i USA, nylig kunngjorde at selskapet ikke lengre vil akseptere nye kunder som vil forsikre husene sine, primært i California. California er hjemsøkt av ødeleggende og svært kostbare branner. Disse forklares med at klimaendringene gjør skogene og landarealene tørrere – kombinert med for dårlig forvaltning av landarealer som eies av staten. Med flere branner blir det mange forsikringsoppgjør og også dyrere for forsikringsselskapene å tegne reassuranse som beskytter selskapet mot tapsrisiko. Les mer her:

• I Vox : Climate change is already making parts of America uninsurable.
• I Eco-Business: How is climate change limiting access to insurance?

Netto nullutslipp og finansnæringen: – Trenger en mye sterkere kobling mellom utslippskutt og økonomiske resultater.

Vår frilanser Tellef Øgrim har denne uken skrevet om finansnæringen i Norge og hvordan de jobber for å minske klimafotavtrykket i sine porteføljer – med langsiktig mål om netto nullutslipp. Karoline Bakka Hjertø i SpareBank 1 Østlandet forklarer:

«Det å sitte med en brunere og brunere portefølje, mens en konkurrent sitter med en grønnere og grønnere portefølje, innebærer jo en stor risiko. Sett at vi klarer en bærekraftig omstilling, som vi alle håper på, da er det jo i vår interesse å sitte med en grønnere og grønnere portefølje. Så derfor vil bankene jobbe for å få til det, primært gjennom å hjelpe de eksisterende kundene sine til å bli blant vinnerne.»

Heidi Finskas i KLP og Johannes Utvåg i Nordea er også intervjuet, du kan lese hele saken her:  – Det må bli enda mer lønnsomt å kutte utslipp.

Vil du lære mer om netto null i finanssektoren?

Mandag 12. juni 2023 kl. 09:00–12:00 arrangerer Finans Norge et åpent fagwebinar med tema: Hva betyr netto nullutslipp i finansnæringen? På programmet står blant annet følgende:

• Hva er viktig å huske på i arbeidet med netto nullutslipp? Ved Glen Peters, forskningsdirektør i CICERO senter for klimaforskning.
• Hvordan vi jobber med netto nullutslipp i investeringer og hvordan kan kapitalstrømmene bli netto nullutslipp? Med Alexander Berg, senior ESG-spesialist i Nordea Liv, Heidi Finskas, direktør samfunnsansvar i KLP og Bente Sverdrup, direktør bærekraft i Gjensidige.

Her kan du lese mer og melde deg på.

Ny studie: Bare 5 prosent av passive ESG-fond har klimaeffekt

Størstedelen av pengene som er investert i passivt forvaltede ESG-aksjefond, mislykkes med å bidra til å bekjempe klimaendringer, ifølge en ny studie. Det skriver Bloomberg under tittelen Just 5% of Passive ESG Fund Investments Make Climate Impact, Study Says. To av økonomene som har utarbeidet studien – Jan Fichtner i Deutsche Bundesbank og Johannes Petry ved Goethe-universitetet – sier at ESG-indekser for øyeblikket ikke legger til rette for å oppnå en bærekraftseffekt, selv om ESG-indekser potensielt kan ha en bærekraftspåvirkning. De to kaller fenomenet for «ESG-kapitalallokeringsgapet».

Jeg har i tidligere utgaver av dette nyhetsbrevet omtalt artikler om at mangel på felles regelverk gjør det for lett å gi finansprodukter ESG-merkelappen, mens det i praksis kan vise seg å være ren og skjær grønnvasking. Les for eksempel artikkelen til Lars Erik Mangset og Victoria Lavold i Grieg Investor: Klimasatsingen i finansnæringen: Er alt grønnvasking? eller intervjuet med Hilde Nordbø i Handelsbanken Norge: Bærekraftdirektør vil ha opprydning for å unngå grønnvasking i finans.

BNP Paribas dropper «ny olje»-obligasjoner etter trussel om klimasøksmål

Franske BNP Paribas, en av Europas største banker, vil ikke lenger bistå kunder med å sette opp obligasjonsavtaler hvis utstederen har til hensikt å bruke inntektene til å finansiere ny leting og produksjon av fossilt brensel. Årsaken skal blant annet være at banken er saksøkt for å ikke leve opp til sine miljøforpliktelser. Saksøker er Les Amis de la Terre, den franske varianten av Naturvernforbundet. (Dette er for øvrig verdens første klimasøksmål mot en forretningsbank, ifølge OXFAM.)

Banken vil dog ikke kvitte seg med sine lånekunder i oljen, men heller «gi sterk støtte – inkludert kapitalinnhenting og utlån – til våre kunder med en ambisiøs energiomstillingsagenda» – også olje- og gasselskaper. Det skriver Bloomberg. (Tidligere i år har BNP uttalt at banken vil trappe ned finansieringen av oljeutvinning med over 80 prosent dette tiåret og å kutte finansieringen av gassproduksjon med over 30 prosent, skriver Boomberg)

I artikkelen heter det også at bankene bare veldig sjelden opererer med de samme restriksjonene for finansiering av fossilt brensel i kapitalmarkedsvirksomheten som de har i utlånsvirksomheten. Men dette kan komme til å endre seg ganske snart fordi «Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF)» for tiden utarbeider standarder som har som formål å dramatisk begrense de såkalte «tilrettelagte utslippene» fra den globale banksektoren, heter det videre.

Les mer om initiativet PCAF, som skriver følgende om sitt eget formål: «Enabling financial institutions to assess and disclose greenhouse gas emissions associated with financial activities».

Bra for investorer: EU med ny digital portal for finansiell informasjon og bærekraftsinformasjon

Det skal bli mye enklere for investorer å finne finansiell informasjon og bærekraftsinformasjon om europeiske selskaper. Medlemmer i Europaparlamentet og EUs medlemsland ble i slutten av mai enige om en EU-forordning om å etablere en portal som gir enkeltpersoner og selskaper digital og gratis tilgang til en database med denne informasjonen. European Single Access Point (ESAP), som slike portaler kalles i EU, skal legge til rette for grenseoverskridende informasjon – også med formål å oppfordre til investeringer over landegrensene. Euractiv skriver:

“We are about to create a platform which will make it much easier to find and compare investment products and companies,” Swedish Minister for Finance Elisabeth Svantesson said in a statement, calling the agreement “good news both to European businesses as well as investors worldwide.”

I prinsippet vil etableringen av denne portalen bety at investorer som for eksempel vurderer å investere i grønne prosjekter i et EU-land, på sikt vil kunne slippe å søke informasjon i enkeltlands databaser, men snarere kan finne det de trenger i denne portalen. Det å registrere selskapsinformasjon i en slik base vil kanskje også bli et «hygienekrav» for aktører som vil oppfattes som seriøse og transparente. Les hele artikkelen på Euractiv her.

Regjeringens høring om nye EU-regler for bærekraftsrapportering

NOU 2023:15 Bærekraftsrapportering – gjennomføring av direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD) – er nå sendt ut på høring. De nye reglene ble fastsatt i EU i desember 2022, i Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Finansdepartementet skriver i høringsbrevet:

«Formålet med reglene er å forbedre rapporteringen fra selskaper, slik at det skal finnes tilstrekkelig offentlig informasjon om bærekraftsrisikoene selskaper er eksponert mot, og om hvordan selskapene påvirker miljø, mennesker og samfunn. Informasjonen i rapporteringen skal være sammenlignbar, pålitelig og enkel å finne for brukerne.»

Høringsfristen er 4. september 2023. Du finner blant annet NOU-en og høringsbrevet på regjeringen.no.

Den europeiske sentralbanken: Klimaendringer og statlig risiko

Den europeiske sentralbanken (ECB) gir jevnlig ut sin Financial Stability Review. I det siste nummeret finner du artikkelen Climate change and sovereign risk. Der skriver en gruppe av bankens analytikere og eksperter at klimaendringene kan ha en negativ effekt på enkeltlands «balanse» (balance) – når latente forpliktelser knyttet til klimaendringene materialiserer seg. Eller også indirekte når klimaendringene påvirker realøkonomien og det finansielle systemet. Forenklet sagt: Både fysisk klimarisiko og overgangsrisiko kan påvirke og redusere BNP-veksten og også landenes finansielle buffere. I artikkelen heter det at det har vært lite fokus på hva klimarelaterte finanspolitiske risikoer i avanserte økonomier kan komme til å bety for et lands finansielle handlingsrom. Dette er en artikkel om makroøkonomi og klimapolitikk for spesielt interesserte – med dybdevurderinger og gode grafer med mye kunnskap. Du kan lese den her.

Mer klimarisiko – London, New York, Spania, Canada og Kina: 

Til slutt tar jeg med noen eksempler på økende klimarisiko. Klimarisiko dreier seg jo om at klimaendringer og klimapolitikk kan påvirke verdiene av eiendeler, investeringer og infrastruktur og er derfor noe långivere, investorer og beslutningstagere bør ha kunnskap om. De siste par ukene har vi fått uvanlig mange bevis på at klimaendringene kommer til å koste – og koster – dyrt. Noen så alvorlige at de har potensiale til å påvirke hele lands finansielle handlingsrom, som beskrevet i saken over.

I Kina: Der har svært høye temperaturer kommet tidligere enn normalt. Ekstremhete er uvanlig på denne tiden av året, men blir stadig mer vanlig fordi klimaet endres. Mangel på vann i vannmagasinene gjør at fabrikkene må kutte ned på aktiviteten, det mangler kraft. Husdyr dør i brennheten. Men temperaturstigning gir også muligheter for den som har det rette produktet: Salget av iskrem har økt med 44 prosent side forrige måned. Salget av air condition-anlegg har økt med 95 prosent siden i fjor, ifølge Bloomberg.

I Canada: Der herjer nå rundt 200 branner. Svært mange av dem har brannvesenet ingen kontroll over. Kostnadene – både i form av tapte verdier og brannslukking – er enorme. The Washington Post skriver: ‘Unprecedented’ Canadian fires intensified by record heat, climate change. CBC skriver: As climate changes, insurance is becoming more complex — and pricey.

I New York: I Energi og Klimas nyhetsbrev Fem på fredag skriver min kollega Lars-Henrik Paarup Michelsen denne uken om hvordan klimarelaterte branner også påvirker millioner av innbyggere flere hundre mil fra brannene:

«Denne veka har folk i New York blitt sendt heim frå jobb på grunn av alarmerande dårleg luftkvalitet. Sportsarrangement har blitt kansellert og skular har måtte stenge. Grunn? Røyk frå storbrannar i Canada.»

The Guardian skriver: Air pollution in US from wildfire smoke is worst in recent recorded history.

I Spania: Landet har vært utsatt for klimarelatert ekstremtørke siden slutten av 2022. Årets tørke kan mange steder gjøre det nær umulig å dyrke for eksempel mais og å produsere honning. CNN skriver: Disappearing lakes, dead crops and trucked-in water: Drought-stricken Spain is running dry.

I London: Jeg avslutter i det – i denne sammenhengen – minst alvorlige hjørnet og drar til London som huser hovedkontoret til Diageo, verdens største multinasjonale øl-, vin- og brennevinselskap. Diageo produserer blant annet Guinness-øl, Baileys, whisky, tequila og gin flere steder i verden. Nå sier ledelsen at krisen i vannforsyningen på grunn av tørke og uregelmessig regn er en enorm risiko for virksomheten. Selskapet har iverksatt en rekke tiltak for å spare vann i egen produksjon og for å samarbeide om å forebygge alvorlig vannmangel med bønder, energiselskaper og politikere i områdene der selskapet har produksjon. Les mer i Bloomberg. Også Time har en artikkel om klimautfordringene til Diageo.

Dette er bare noen få av de siste ukers eksempler i mediene som understreker hvorfor det haster med å finansiere tiltak og omstilling som gjør at vi kan fase ut olje, kull og gass.