Alt i alt trenger verden rundt 35 tusen milliarder dollar innen 2030 for å finansiere omstillingen; i første rekke elektrifisering, nettinvesteringer og energieffektivisering, ifølge IRENAs nyeste analyser. Dollaren står nå i drøye ti norske kroner – det betyr at 35 tusen milliarder dollar tilsvarer mer enn 350 tusen milliarder kroner. Til sammenlikning er det norske oljefondet for tiden på nesten 14 tusen milliarder kroner.
Mangt et selskap har satt seg mål om netto nullutslipp i 2050. Lett å si – men hva med gjennomføringen? Nå har 93 storinvestorer og kapitalforvaltere gått sammen om å kreve konkretiseringer, skriver Bloomberg. Sammen har de bedt 107 selskaper om å presentere planer for hvordan de kan kutte utslipp i egen virksomhet, hvordan de vil bruke kapitalen sin for å nå målene – og hvordan det å nå egne klimamål vil påvirke selskapets økonomi og drift. BNP Paribas Asset Management og Schroders Plc er blant investormiljøene som står bak kravene. Ferrari og varehandelgiganten Tesco Plc er blant mottakerne. Initiativet er støttet av Institutional Investors Group on Climate Change (IIGCC). Adam Matthews, som er investeringsansvarlig i Church of England Pensions Board og aktiv i IIGCC uttaler:
«In creating a transition plan, companies can get a clearer picture of where they will need financial support to deliver decarbonization and that’s where investors can help.»
«In creating a transition plan, companies can get a clearer picture of where they will need financial support to deliver decarbonization and that’s where investors can help.»
At investorer pirker borti selskaper som bedyrer rask og omfattende omstilling uten å nødvendigvis følge opp like godt når investeringsmidlene skal prioriteres – ja, det ser vi stadig oftere. For få dager siden ba 18 finansinstitusjoner om et møte med statsminister Jonas Gahr Støre. Det skriver E24. De 18 – som inkluderer Storebrand, KLP og Danske Bank – vil diskutere Equinors omstillingsplan med selskapets desidert største eier, staten. I brevet heter det at investorene er «bekymret for at selskapets planer kommer til kort når det gjelder å nå 1,5 gradersmålet». Investorene vil også at Equinor investerer mer i lavutslippsenergi og/eller faser ut utslippstunge prosjekter. Arild Skedsmo, senioranalytiker for ansvarlige investeringer i KLP, sier til E24 at KLP er bekymret for at Equinor ønsker å lete etter olje og gass i nye områder, som i sårbare områder i Arktis:
«Som investor trenger vi å forstå hvordan dette er konsistent med et mål om å redusere utslipp. Vi ønsker ikke investeringer i aktivitet som vil gi høye utslipp på lang sikt i forhold til Parisavtalens målsettinger.»
«Som investor trenger vi å forstå hvordan dette er konsistent med et mål om å redusere utslipp. Vi ønsker ikke investeringer i aktivitet som vil gi høye utslipp på lang sikt i forhold til Parisavtalens målsettinger.»
De samlede globale utgiftene til forsikring vil sannsynligvis doble seg i løpet av det neste tiåret. Det mener administrerende direktør John Neal i den tradisjonsrike forsikringsaktøren Lloyd's of London. Økte kostnader knyttet til konsekvensene av klimaendringene – som orkaner, flommer og skogbranner – er sammen med bankkonkurser to av de viktigste årsakene Neal viser til. Det skriver Financial Times.
Og Norge slipper heller ikke unna. I mars la Finans Norge fram sin Klimarapport 2023, der heter det blant annet:
«Omfanget av klimarelaterte skader øker i Norge. Det blir blant annet ofte skader etter ekstremnedbør, som det kommer stadig mer av her i landet. Skader etter ekstremnedbør står for rundt halvparten av erstatningene etter alle vær- og naturskader de siste ti årene.»
«Omfanget av klimarelaterte skader øker i Norge. Det blir blant annet ofte skader etter ekstremnedbør, som det kommer stadig mer av her i landet. Skader etter ekstremnedbør står for rundt halvparten av erstatningene etter alle vær- og naturskader de siste ti årene.»
Lov om bærekraftig finans som gjennomfører taksonomiforordningen i norsk rett, trådte i kraft i Norge 1. januar 2023. Regjeringen har lagt ut en enkel forklaring på hva som er formålet med loven og hvordan den virker. I tillegg svarer artikkelen på spørsmål som for eksempel:
- Stiller taksonomien krav til at finansforetak må finansiere, eller investere i, selskaper som driver aktivitet som oppfyller taksonomikriteriene?
- I EU har rapporteringspliktene blitt gjennomført trinnvis for ikke-finansielle foretak og finansforetak. Vil pliktene bli innført på samme måte for norske foretak eller vil rapporteringskravene være de samme som i EU fra og med regnskapsåret 2023?
- Hvilke norske foretak skal rapportere etter taksonomiregelverket?
Du kan lese artikkelen her.
Hvilke investeringer er gode og hvilke er dårlige for natur og klima? Det er et spørsmål som blir mer og mer akutt. Og; hvilken kompetanse trengs for å vurdere om noe faktisk er grønt eller om det egentlig dreier seg om grønnvasking? Disse temaene blir tatt opp på et gratis seminar i regi av Finansforbundet og Naturviterne 20. april. Mer informasjon og påmelding.
