Finansinstitusjoner undervurderer ofte økonomiske kostnader ved klimaendringer
Finans dropper å ta med ekstremvær i analysene av finansiell klimarisiko. Les også: 17 norske banker vil vise hvor store CO₂-utslipp de finansierer med lån og investeringer. Og: klimarelatert forsikringsnød øker i USA.
Juli 2021 ødela storflommen en rekke hus langs Ahr-elven i landsbyen Schuld i Tyskland. Kraftige regnflommer kostet mer enn 200 menneskeliv i Europa den sommeren. Den globale oppvarmingen vil føre til mer ekstremvær, men ny forskning viser at finansinstitusjoner ofte undervurderer hvor kostbart dette kan bli. (Foto: AP / Michael Probst via NTB.)
Dette er noen av sakene i denne utgaven av #Klimaogfinans – Energi og Klimas nyhetsbrev som blant annet handler om klimarisiko og den grønne bølgen i finansmarkedene. Jeg begynner med finans og klimarisiko:
Finansinstitusjoner undervurderer ofte klimaendringenes økonomiske konsekvenser
Å belyse hvordan en dypere forståelse av klimaendringer – inkludert vippepunkter – kan forbedre klimascenariomodellering for finansielle tjenester. (Se lengre ned om vippepunkter.)
Å bidra til å få fart på utviklingen av mer realistisk scenariomodellering.
Og: Gjennom dette igjen anspore til å øke tempoet i avkarboniseringen av samfunnet.
Med arbeidet har forskerne avdekket det de kaller «alvorlig frakobling» mellom klimaforskere, økonomer, menneskene som bygger modellene – og finansinstitusjonene som bruker dem i praksis. Dermed blir risikoberegningene mangelfulle – eller også uriktige.
Et eksempel som trekkes fram i forskningen gjelder en gruppe som består av 114 sentralbanker og finanstilsyn, disse har vurdert hvilket tap det globale bruttonasjonalproduktet kan stå overfor hvis den globale temperaturen stiger med opp mot tre grader. Gruppen, kjent som Network for Greening the Financial System (NGFS), har i sine analyser av den finansielle klimarisikoen ikke inkludert påvirkning knyttet til ekstremvær, havnivåstigning og påvirkning av samfunnet ved klimarelatert migrasjon og klimarelaterte konflikter. Finansinstitusjonene konkluderte for eksempel med at det vil gi minimale økonomiske konsekvenser hvis den globale oppvarmingen stiger mer enn 1,5 grader mer enn førindustrielle nivåer, heter det i den nye forskningsrapporten.
Stadig flere selskaper blir pålagt å rapportere om de klimarelaterte risikoene de står overfor, ved å bruke matematiske modeller for å hvilken evne selsakepene har til å tåle ulike temperaturøkninger, skriver Financial Times om saken. Men skal rapporteringen ha noen hensikt, er det avgjørende at aktører forstår hvordan både klimascenariomodellene skal brukes og hvordan de ulike formene for klimarisiko kan påvirke selskapets framtidige verdier. Å beregne klimarisiko er viktig for å prise risikoen riktig og for å utøve god risikostyring. I tillegg er slike øvelser viktig fordi det får fram at klimakrisen kan bli dyrere jo lengre tid det tar før verden håndterer den.
(Vippepunkter: Dette er hendelser i stor skala som endrer et system i naturen for alltid, og som ikke kan endres tilbake – i alle fall ikke i overskuelig fremtid. Les mer i temanotatet Vippepunkter i klimasystemet, utgitt av Norsk klimastiftelse.)
Apropos klimarisiko: Nå har mer enn 10 000 av alle de påmeldte i sin helhet gjennomført NANO-kurses om klimarisiko, utarbeidet av Norsk klimastiftelse i et samarbeidsprosjekt med Finansforbundet. Etter forespørsler settes nå dette digitale mini-kurset opp i reprise. Du kan lese mer og melde deg på her.
Finansierte CO₂-utslipp skal opp i lyset
I løpet av de siste to årene har 17 norske finansselskaper meldt seg inn i PCAF, en bransjestandard for rapportering av hvor mye utslipp som finansieres med lån og investeringer. Dette gjelder blant andre DNB Bank, KLP, Norges Bank Investment Management og SpareBank 1-bankene. PCAF står for Partnership for Carbon Accounting Financials, og ble etablert i Nederland i 2015. I dag har sammenslutningen over 370 medlemmer verden rundt. Formålet er å etablere et rapporteringssystem som øker både sammenlignbarhet og transparens i beregningen av såkalte «finansierte utslipp» – det vil si utslipp finansnæringen er med på å finansiere gjennom for eksempel lån, investeringer eller forsikringer. I en ny artikkel her på Energi og Klima belyser journalist Tellef Øgrim tema knyttet til finansierte CO₂-utslipp.
På nettsidene til PCAFs kan du lese mer om hvilken avgjørende rolle finansnæringen har i overgangen til netto null-samfunnet, og at næringen har en svært lang vei å gå før pengene sluses dit de trengs mest – i energiomstillingen bort fra olje, kull og gass:
«Siden Paris-avtalen har de største bankene investert over 4,6 billioner amerikanske dollar i fossil-sektoren. Dette tilsvarer 1,8 milliarder dollar hver dag siden slutten av 2015, uten av vi har sett noen nedadgående trend eller noen beregning av CO₂-effekten av denne finansieringen.»
«Siden Paris-avtalen har de største bankene investert over 4,6 billioner amerikanske dollar i fossil-sektoren. Dette tilsvarer 1,8 milliarder dollar hver dag siden slutten av 2015, uten av vi har sett noen nedadgående trend eller noen beregning av CO2-effekten av denne finansieringen.»
ESG-smutthull sluser "grønn" og rimeligere kapital til oljegiganten Saudi Aramco
Omstillingen til null utslipp krever enorme beløp. At private investerer i grønne selskaper er avgjørende for tempoet i omstillingen. Men mangel på reguleringer og globale standarder som kan brukes for eksempel i ESG-ratingen gjør det lett å drive med grønnvasking – og dermed vanskelig for kunder og investorer med grønne hensikter. Komplekse finansielle strukturer kan skape problemer for investorer som putter pengene sine i ESG-fond og som naturligvis ønsker å være sikre på at pengene deres faktisk går til klimavennlige selskaper. Denne uken skriver Bloomberg at oljeselskapet Saudi Aramco har lirket til seg rimelig grønn kapital til investeringer i sine gassrørledninger, ved å sette opp ugjennomsiktige nett av finansielle strukturer og pakkeløsninger. Obligasjoner knyttet til verdens største oljeselskap har havnet i ESG-fond, skriver Bloomberg.
I kapitalmarkedet kan «grønn» penger være rimeligere enn penger som lånes ut til «fossile» prosjekter. Denne muligheten ser altså ut til å ha fristet fossilgiganten Saudi Aramco. Ulf Erlandsson, grunnlegger og CEO i Anthropocene Fixed Income Institute sier til Bloomberg at det er sannsynlig at Aramcos motivasjon har vært å prøve å få tilgang til den billigere kapitalen som er tilgjengelig i ugjennomsiktige private markeder. Kundene har blitt lurt, ifølge Erlandsson:
"Noen ESG-investorer har investert i disse pakkeavtalene, selv om det virker usannsynlig at de ville ha kjøpt olje- og gasselskapenes obligasjoner på frittstående basis."
"Noen ESG-investorer har investert i disse pakkeavtalene, selv om det virker usannsynlig at de ville ha kjøpt olje- og gasselskapenes obligasjoner på frittstående basis."
I #Klimaogfinans i juni skrev jeg om finansiell klimarisiko og at forsikringsselskap ikke vil forsikre boliger i California. Årsak: Klimarelaterte, kostbare branner. Forsikringsnød er en betegnelse på at noe – av ulike årsaker – ikke lar seg forsikre. Denne uken skriver CNN News:
«Det blir vanskeligere og vanskeligere å finne huseierforsikring i de statene som er mest sårbare for virkningene av klimaendringer.»
«Det blir vanskeligere og vanskeligere å finne huseierforsikring i de statene som er mest sårbare for virkningene av klimaendringer.»
Nå er det Farmers Insurance – den nest største leverandøren av huseierforsikring i California, som vil begrense antall forsikringer i den brannherjede staten. Selskapet forklarer det hele med høye kostnader og stor risiko for skogbranner. Les mer på CNN.
Hva er en bærekraftig investering? Spørsmål og svar om EUs taksonomi
Vi har i nyhetsbrevet #Klimaogfinans mange ganger skrevet om EUs taksonomi – EUs klassifiseringsverktøy for grønne investeringer. Med detaljerte kriterier for hver enkelt bransje vil EU gjennom taksonomien definere om investeringer er bærekraftige og klimavennlige. Redaktør i Energi og Klima, Olav Anders Øvrebø, har nå i juli 2023 oppdatert sin mye leste artikkel med spørsmål og svar om EUs taksonomi. Der svarer han på spørsmål som for eksempel:
Hva er hovedpoenget med taksonomien?
Gjør taksonomien det ulovlig å investere i virksomhet som gir utslipp eller skader miljøet?
Hvordan påvirker reglene banker og andre finansinstitusjoner?
Gjelder dette bare privat sektor? Hva med offentlig sektors investeringer?
