Dette er noen av sakene i denne utgaven av #Klimaogfinans – Energi og Klimas nyhetsbrev som blant annet handler om klimarisiko og den grønne bølgen i finansmarkedene. I dag begynner jeg med en dybdesak om grønnvasking, signert analytiker Victoria Lavold og leder bærekraft Lars Erik Mangset i Grieg Investor.

Klimasatsingen i finansnæringen: Er alt grønnvasking?

Lavold og Mangset skriver at markedsføringen av ESG-fond gir uttrykk for miljøambisjoner, men «den lille skriften» avslører ofte at det egentlige målet er å sikre aksjonærfortjeneste. De etterlyser en tydelig standardisering som gjør det lettere å slå fast hva som er grønt og hva som ikke er det. Du kan lese artikkelen her.

Mangler juridiske definisjoner av hva som er grønnvasking

Også Bloomberg tar opp temaet grønnvasking. Maia Godemer, finansanalytiker hos BloombergNEF, mener at markedet for grønn finans bare kan fortsette å blomstre hvis regulatoriske myndigheter utvikler et felles rammeverk for hva som er miljømessig eller sosialt bærekraftig. Europeiske beslutningstagere har prøvd å utforme dette, men har støtt på stadig nye komplikasjoner. Men i november 2022 gjorde European Securities and Markets Authority (ESMA), European Banking Authority (EBA) og European Insurance and Occupational Pensions Authority (EIOPA) en felles kartlegging av omfanget av grønnvasking av investeringer. Dette for å få et bilde av hvordan eksisterende regelverk fungerer i praksis og for å bistå EUs finansmyndigheter med mer innsikt i hvordan grønnvaskingen foregår. Etter dette arbeidet har mange kapitalforvaltere tatt bort merkelappen ESG på deler av sine eiendeler.

EU arbeider kontinuerlig med å minske mulighetene for grønnvasking og avsluttet 10. januar 2023 en «informasjonsinnhenting om grønnvasking» som Finanstilsynet i Norge kaller det. Der ble markedsaktører og andre interessenter i Europa bedt om å bidra med informasjon om grønnvasking i europeiske finansmarkeder. Villedende bærekraftsinformasjon kan svekke tilliten til finanssektoren, heter det fra Finanstilsynet.

Snømangel dyrt for alpinanleggene, kan også føre til energi- og matkrise

Også i dette nyhetsbrevet tar jeg med eksempler på finansiell klimarisiko, denne gangen om at selve klimaendringene kan koste svært dyrt. Rekordvarmen i Europa i vinter har tvunget flere alpinanlegg til å stenge. Selv anlegg som ligger høyt lider av snømangel, noe som koster dyrt for investorer og lokalsamfunn – det er i vintermånedene de store pengene kommer inn. Les mer i The Guardian.

Men snømangelen har flere andre kostbare sider for investorer og for samfunnet. Lite snø betyr lite vann til vannkraften. I tillegg er mangel på snø en risiko for jordbruket. Uten et beskyttende lag med snø blir jordene mer eksponert mot kulde og nedbør i starten av vekstsesongen om våren. På grunn av den uvanlig varme vinteren kan vekstene bli «lurt» til å spire alt for tidlig og dermed stå i fare for å dø av kulde om det skulle komme en kuldeperiode om våren. Dermed kan prisene på mat stige ytterligere. Les mer i Politico.

I forrige ukes Fem på fredag skrev min kollega Kirsten Øystese om at lite snø og temperaturer over normalen også utgjør en risiko for Europas elvesystemer, som er viktige handelsårer og som gir nødvendig kjølevann til flere atomreaktorer, ikke minst i Frankrike. Les mer på Reuters. Eliten som denne uken er samlet i Davos på World Economic Forum har stadig bekjempelsen av klimaendringene på agendaen. De kan eventuelt sneie innom artikkelen til Bloomberg med tittelen: A Snowless Davos Tells the World’s Elite All They Need to Know.

WEF: Naturkatastrofer og ekstremvær blant de største risikoene

Apropos World Economic Forum: Organisasjonen legger fram en risiko-rapport også i år. Global Risks Report 2023 konkluderer med at naturkatastrofer og ekstremvær er blant de alvorligste risikoene verden står overfor de neste to årene. Rapporten advarer også om at utfordringene verden står midt oppi akkurat nå, gjør at ledere ikke fokuserer på å gjøre det som er nødvendig for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Om ti år vil mangel på virkningsfulle klimatiltak og mangel på klimatilpasning bli den alvorligste risikoen verden står overfor. Som følge av dette igjen blir tap av biologisk mangfold og kollaps i økosystemer alvorlige trusler. Rapporten understreker at det investorledede initiativet Nature Action 100 derfor er svært viktig.

USA: Krav til offentliggjøring av klimarisiko og utslipp

Regulatoriske myndigheter i USA fortsetter sine forsøk på å gjøre det obligatorisk for blant annet finansinstitusjoner å offentliggjøre egen klimarisiko og for børsnoterte selskaper å rapportere om egne klimagassutslipp. Noe av hensikten er å synliggjøre truslene klimaendringene betyr for det globale finansielle systemet. Initiativet ligger nå i USAs finanstilsyn, Securities and Exchange Commission (SEC). Framdrift og gjennomføring avhenger av hvordan saken blir møtt i Kongressen og av domstolene. Scientific American skriver:

“The outcome could fundamentally reshape how the U.S. economy responds to the consequences of a warming planet.”

Store investeringsmuligheter i energiomstillingen i Tyskland

900 milliarder euro, eller drøyt 9600 milliarder norske kroner, trengs i nye investeringer i Tyskland de nesten 15 årene for å få nok fornybar energi og fornye energiinfrastrukturen. Det skriver Clean Energy Wire. Det er det tyske konsulentselskapet Oliver Wyman som har kommet fram til tallene i en ny studie. Bare i distribusjonsnettet kreves det opptil ni milliarder euro i året de neste 15 årene, mer enn dobbelt så mye som de fire milliardene euro som ble investert i 2021. Beløpene høres voldsomme ut, men regnestykkene har to sider. Konsulentselskapet McKinsey beregnet i 2021 at Tyskland kan nå sine klimamål innen 2045 til netto null kostnader. – Besparelsene som oppnås gjennom klimatiltak innen 2045, kan kompensere for kostnadene ved avkarbonisering, het det fra konsulentselskapet.

Lov om bærekraft er trådt i kraft

For den som ennå ikke har fått det med seg: Lov om bærekraftig finans trådte i kraft 1. januar. Loven gjennomfører EUs taksonomiforordning og offentliggjøringsforordning. Da finansminister Trygve Slagsvold Vedum argumenterte for loven i Stortinget i desember 2021, sa han blant annet:

«Omstillingen til en lavutslippsøkonomi vil kreve store investeringer, og også privat kapital må bidra til reduksjon av klimagassutslipp.»

«Systemet vil gjøre det lettere for investorer å sammenligne investeringer og kan redusere risikoen for grønnvasking.»

Tips gjerne en kollega!

Vil du tipse en kollega om å abonnere gratis på nyhetsbrevet #Klimaogfinans? I så fall setter vi stor pris på det! Her er påmeldingslenken: https://energiogklima.no/nyhet/klimaogfinans/