Hetebølgene: Stor klimarisiko og høye utgifter i mange sektorer
Klimarelatert hete får store negative økonomiske konsekvenser. Storkunde forlater Barclays fordi banken finansierer boring i Arktis og fracking. Og: Er kapitalforvaltere flinke nok til å modellere kortsiktig klimarisiko?
Den klimarelaterte ekstremvarmen får store negative økonomiske konsekvenser i form av blant annet lavere produktivitet, stadig høyere forsikringsutbetalinger, varmestress som ødelegger infrastruktur – samt at det kan bli for varmt å være turist, skriver Financial Times. Bildet er fra en av de varme dagene i juli i Istanbul. (Foto: AP Photo/Francisco Seco via NTB.)
Dette er noen av sakene i denne utgaven av #Klimaogfinans – Energi og Klimas nyhetsbrev som blant annet handler om klimarisiko og den grønne bølgen i finansmarkedene.
Hetebølgene: Stor klimarisiko og store utgifter i mange sektorer
Den klimarelaterte ekstremvarmen får store negative økonomiske konsekvenser. Det er tema for en ny og grundig artikkel i Financial Times. Hetebølgene kompliserer aktiviteten i mange sektorer, i artikkelen nevnes blant annet forsikring/reassuranse, turisme, industri, bygg og anlegg og landbruk. Den klimarelaterte hetebølgen utgjør dermed også økende finansiell risiko for investorer og långivere, og også for stater og for finansmarkedet.
Noen eksempler fra artikkelen:
Forsikring: Ifølge data fra reassurandøren Swiss Re utgjorde varmerelaterte katastrofetap for forsikringsselskaper – som skogbrannskader på eiendommer og avlingssvikt fra tørke – 46,4 milliarder dollar i de fem årene til 2022. Det er opp fra 29,4 milliarder dollar de foregående fem årene.
Lavere produktivitet: Høye temperaturer går hånd i hånd med lav produktivitet. En studie utført av International Labour Organization, anslår at mer enn 2 prosent av den totale arbeidstiden på verdensbasis vil gå tapt hvert år fram mot 2030, enten fordi det er for varmt å jobbe eller fordi folk jobber langsommere.
Byggenæringen:Ekstrem varme kan påvirke materialer som betong og stål. Stål kan deformeres under varme forhold. Betong blir vanskeligere å jobbe med og stivner mye raskere. Det gjør den mer utsatt for sprekker og påvirker betongens styrke og holdbarhet. Dette kan gi merkostnader.
Turistnæringen: Hetebølgen i Sør-Europa har fått fram hvor sårbar den store, viktige reiselivsnæringen er for økende varme. Eksempel: I sommer måtte forhistoriske Akropolis – Hellas største turistattraksjon – stenges da temperaturene nådde 40 grader og feriegjester som stod i kø for å komme inn ikke taklet varmen og måtte ha legehjelp.
Industrien: Tilgjengeligheten til vann kan komme under intenst press i perioder med høyere varme. Industri som trenger vann til kjøling og transport kan få problemer.
Infrastruktur: Såkalt varmestress kan forkorte levetiden til viktig infrastruktur som togskinner, veier og flyplasser, sier David Carlin fra FNs miljøprogram Finance Initiative. Potensielle infrastrukturskader som for eksempel brokollapser og behov for å erstatte disse tingene raskt, kan gi store kostander, sier han.
Hetebølgen: Kapitalforvaltere er lite flinke til å modellere kortsiktige investeringsrisiko
Den globale hetebølgen påvirker finansverdenen. Sommerens glovarme i Europa og USA har gitt en sterk påminnelse om at kapitalforvaltere sliter med å vurdere hvordan fysisk klimarisiko påvirker investeringsporteføljene deres, skriver Bloomberg. Mønsteret i den globale oppvarmingen er en gåte for kapitalforvaltere som generelt sett ikke er flinke til å modellere kortsiktige investeringsrisiko forbundet med hetebølger og andre stedsspesifikke katastrofer, heter det videre.
I artikkelen trekkes det fram at Londonbaserte Impax Asset Management Group og New York State Common Retirement Fund i 2020 utførte en undersøkelse blant amerikanske selskaper i S&P 500 om frivillig å avsløre plasseringen nøkkelaktiva som bygninger, anlegg og installasjoner. Bare 13 prosent av selskapene svarte. Av disse var det bare tre som seriøst hadde vurdert sine potensielle forpliktelser fra klimarelaterte skader og som hadde planene på plass for å redusere eller tilpasse seg disse risikoene, ifølge Impax. De fleste hadde sporadiske setninger i en finansiell rapport om at naturkatastrofer kan forårsake uspesifisert skade i fremtiden, forklarer kapitalforvalter og forskningsanalytiker i Impax, Matthew Wright. Du kan lese hele artikkelen her, under overskriften: Record Heat Is Burning Investors and They Don’t Know It.
Klimarisiko: Kollaps for turistnæringen i sør – nye muligheter i nord?
Bloomberg har denne uken en artikkel som handler om at den ekstreme heten truer Europas reiseindustri som per i dag har en årlig omsetning på om lag to tusen milliarder dollar – eller drøyt 20 tusen milliarder kroner. Spørsmålet som stilles er: Vil turistindustrien i det hele tatt overleve de voldsomme hetebølgene og hyppigere brannene?
Men som Financial Stability Board er nøye på å understreke i sin rapporteringsmal for klimarisko – Task Force on Climate-related Financial Disclosures: Det er viktig å kartlegge både klimarelaterte trusler ogmuligheter. En mulighet for oss her nord kan være at klimaendringene fører til endrede reisevaner som at turistene foretrekker kjøligere destinasjoner. Eller vil turiststrømmene snarere forflytte seg fra sommeren til andre årstider der varmen ikke er så intens? Les mer om temaet i Extreme Heat Threatens Europe's $2 Trillion Travel Industry.
Vil ikke være kunde i bank som låner ut til boring i Arktis og fracking
Christian Aid – en av de største internasjonale utviklingsorganisasjonene i Storbritannia – kunngjorde nylig at den ikke lenger vil ha pengene sine i banken Barclays Plc. Årsak: Bankens finansiering av olje- og gassprosjekter som også inkluderer boring i Arktis og fracking. Christian Aid har rundt 16,5 millioner pund – eller 213,5 millioner kroner – på konto hos Barclays. Kapitalen flyttes nå til Lloyds Bank. I fjor kunngjorde Lloyds at banken ikke lengre skal finansiere nye olje- og gassprosjekter, men fortsatt låne ut til selskaper som jobber med fossil energi.
Beslutningen til Christian Aids kommer samtidig som kulturelle og veldedige organisasjoner og kampanjer stadig øker presset mot bankene for å få dem til å slutte å finansiere prosjekter med fossilt brensel. Klimaaktivister håper Christian Aids bankbytte skal få en smitteeffekt overfor andre ideelle organisasjoner.
En talsperson for Barclays sier på sin side at banken kan gjøre størst forskjell ved å jobbe sammen med olje- og gasselskapene når disse skal over i en lavutslipps forretningsmodell. Les mer på Bloomberg.
Bærekraftregler og taksonomi: 40 initiativ under utvikling globalt
Rundt 40 grønne taksonomier er under utvikling i land rundt om i verden, ifølge aktører Energi og Klimas frilanser Tellef Øgrim har vært i kontakt med. Målet må være at så mange som mulig blir brukervennlige, og ikke minst at de snakker sammen, sier en av kildene i artikkelen, Matteo Bigoni. Han leder taksonomi-avdelingen i Climate Bond Initiative. Bigoni har tro på at EUs taksonomi, som jo også Norge skal bruke, har blitt en mal for mange nasjonale prosesser:
"Det er den mest detaljerte. Og fordi mye av arbeidet er gjort, er det lett for andre å bruke den. Du kan tilpasse den ditt land og dine markedsforhold, og så ta den i bruk."
"Det er den mest detaljerte. Og fordi mye av arbeidet er gjort, er det lett for andre å bruke den. Du kan tilpasse den ditt land og dine markedsforhold, og så ta den i bruk."
Arendalsuka: Følg med fra kontoret – om klima og finans-tema
14. – 18. august arrangeres Arendalsuka. Mange av de hundrevis av arrangementene sendes også digitalt. Jeg vil særlig nevne tre som er relevante for abonnenter av dette nyhetsbrevet:
Onsdag 16. august kl. 12:45 – 14:15 inviterer Finansforbundet og CARE til følgende tema: Status på bærekraftige investeringer: Hvordan kan vi finansiere en bærekraftig framtid? Innledere er blant andre Heidi Finskas (KLP), Sondre Myge Haugland (Skagen Fondene) og Vigdis Mathisen (Finansforbundet). Du kan lese mer og følge med her: https://program.arendalsuka.no/event/user-view/21385
Onsdag 16. august kl. 13.45 – 14.15 inviterer Finans Norge til Finanscafé med tema Brukte bildeler og reparerte mobiler – er forbrukeren fornøyd med det? Deltagerne i debatten er: Elisabeth Ingvaldsen (Gjensidige), Thomas Iversen (Forbrukerrådet) og Knut Martin Breivik (Norges Bilbransjeforbund). Her kan du lese mer og følge med: https://program.arendalsuka.no/event/user-view/20570
Tirsdag 15. august kl. 15 – 15.45 tar DNB opp følgende tema: Bryr kapitalmarkedene seg egentlig om klimarisiko? Innledere er blant andre Laura McTavish (DNB Miljøinvest), Joe Eliston, (Nysnø Klimainvesteringer) og Lars Erik Mangset (Grieg Investor.) DNB har flere relevante arrangementer, hvilke som skal strømmes er ennå ikke avgjort ifølge presseavdelingen. Du får nærmere opplysninger her: https://www.dnb.no/dnbnyheter/no/samfunn/arendalsuka
REPRISE: Gratis NANO-kurs. Er jeg eller jobben utsatt for klimarisiko?
Mer enn 10 000 har nå gjennomført NANO-kurset om klimarisiko i sin helhet. Hovedsakelig er deltagerne fra finansnæringen. Kurset er utarbeidet av Norsk klimastiftelse i et samarbeid med Finansforbundet. På forespørsler tilbyr Klimastiftelsen og Finansforbundet det digitale mini-kurs om klimarisiko i reprise. Det starter tirsdag 5. september og går deretter tirsdager og torsdager fram til og med tirsdag 26. september. Du kan lese mer og melde deg på her: https://klimastiftelsen.no/arrangement/reprise-gratis-nano-kurs-er-jeg-eller-jobben-utsatt-for-klimarisiko/.
