Dette er den første utgaven av Energi og Klimas nye nyhetsbrev #Klimaogfinans. Det skal komme en gang i måneden og skal handle om klimarisiko og den grønne bølgen i finansmarkedene. Hovedsakene i dette nyhetsbrevet er tre artikler som belyser EUs «taksonomi» og hvordan dette finmaskede systemet vil påvirke norsk finansnæring og næringslivet forøvrig.

I tillegg har vi funnet fram et utvalg saker fra gode nyhetskilder som forteller om hvordan klima- og energiomstillingen preger pengenes verden – både i Norge og internasjonalt.

EUs taksonomi for bærekraftig finans: Veikartet over aktiviteter og næringer EU ønsker – og ikke ønsker

EUs system for klassifisering av «grønne» og «brune» aktiviteter skal sørge for å omdirigere kapital i det private kapitalmarkedet til bærekraftige, lavutslippsprosjekter og slik finansiere The European Green Deal. Det komplekse systemet vil – når det tas i bruk – gjøre det vanskelig å «gjemme seg» for selskaper som ikke bidrar positivt til Paris-avtalen. Jeg har intervjuet Andreas Lowzow, partner og leder av bærekraftavdelingen i advokatfirmaet Schjødt, som gir deg en grundig og forståelig forklaring på hvordan systemet vil fungere i praksis og hvordan finans og næringsliv i Norge kan forberede seg på å ta det i bruk.

EUs taksonomi: – Norges klimarisiko øker

– EUs forslag til taksonomi for bærekraftig finans bidrar til å øke klimarisikoen Norge som oljenasjon er utsatt for, sier Hanne Løvstad, direktør for bærekraft & klimarisiko i PwC. Her kan du lese mitt intervju med henne.

EUs taksonomi: – Norsk finansnæring trenger kompetanseløft

– EUs taksonomi betyr at ansatte i finans får en «standard» å forholde seg til, det vil på sikt gjøre jobben enklere for mange finansansatte. Men finansnæringen trenger et betydelig kompetanseløft om bærekraft og klimarisiko. Ledere i bransjen gjør lurt i å ta tak i dette raskt, sier Nanna Ringstad, fagansvarlig bærekraft i Finansforbundet. Les mitt intervju med henne her. 

Et utvalg nyheter og analyser:

Det skrives mye i norske og internasjonale medier om klimarisiko og den grønne bølgen i finans. Her er mine utvalgte saker denne måneden:

DNB: Hvorfor taksonomien skaper trøbbel

Diskusjonen om taksonomien pågår nå i hele Europa. I enkelte av EUs medlemsland møter Europakommisjonens arbeid med et klassifikasjonssystem for bærekraft hard motbør, skriver Erlend Engh Brekke i DNB – her forklarer han hvorfor.

BlackRock: Vis oss en plan for «netto null»

Larry Fink, toppsjefen i BlackRock – verdens største kapitalforvalter – har skrevet brev til toppsjefene i selskaper fondet har eierandeler i. I brevet ber han alle selskaper om å redegjøre for sine langsiktige strategier og presentere forretningsmodeller som er forenlig med målet om «godt under» 2 graders oppvarming og «netto null» utslipp innen 2050. BlackRock får selv kritikk for ikke å følge opp klimarådene i styrerommene de har tilgang til.

Bank of England: Karbonprisen kan tredobles innen 2030

Bank of Englands leder for arbeidet med klimarisiko, Sara Breeden, ber «bank og business» omgående vurdere sin finansielle klimarisiko og forberede seg på at det i 2030 kan koste 100 dollar å slippe ut et tonn CO₂. Prisen på å slippe ut et tonn CO₂ ligger i skrivende stund på 33,6 euro (356 NOK) i det europeiske kvotemarkedet. Bank of England (BoE) peker på at økte CO₂-priser er en økonomisk risiko for bedrifter som ikke følger med, skriver Bloomberg.

USA: Reguleringsbølge knyttet til klimarisiko og finans

Banksektoren i USA kan forvente nye reguleringer knyttet til klimarisiko, nå når Biden-administrasjonen har overtatt ledelsen av landet. Det skriver FinTec Magazine. Artikkelen viser til rapporten Accelerator for Sustainable Capital Markets der det kommer frem at amerikanske banker er langt mer utsatt for overgangsrisiko enn de har tatt inn over seg. Destabiliserende tap i hele banksystemet kan bli resultatet om ikke bankene håndterer klimarisiko, heter det. I desember 2020 kunngjorde den amerikanske sentralbanken at reguleringer knyttet til klimarisiko er på trappene for banksektoren. President Biden har nå bedt et forskerteam om å beregne de reelle «sosiale kostnadene ved å slippe ut klimagasser». Slike beregninger blir viktige i arbeidet med å veie for og imot tillatelser til aktivitet som gir utslipp. Her kan du lese mer om dette under overskriften The Most Important Number You’ve Never Heard Of.

BPs «stranded assets» i Nordsjøen?

Oljeselskapet BP regnet med å få 625 millioner dollar i januar 2020 ved salg av oljefelt i Nordsjøen, men den endelige prisen blir trolig rundt 80 millioner, skriver OE Offshore Engineering.

«Stranded assets» er et begrep som brukes når en investering blir verdiløs, for eksempel på grunn av ny teknologi eller endrede politiske rammer. I fjor avtalte BP å selge oljefelt i Andrew-området øst for Orknøyene i Nordsjøen til UK-baserte Premier Oil for 625 millioner dollar, men salget ble utsatt. Ny pris i juni 2020 var 210 millioner dollar. Salget ble kansellert nok en gang og når BP prøver seg igjen nå vil prisen neppe overstige 80 millioner dollar, skriver nettstedet.

Størst overgangsrisiko for de rene lete- og produksjonselskapene

Oljeselskaper som utelukkende driver med leting og produksjon av olje og som ikke har diversifisert porteføljen mot for eksempel fornybar energi, er mest eksponert for overgangsrisiko, heter det i en ny rapport fra BloombergNEF. Byrået har analysert olje- og gasselskapene for å finne ut hvilke som er minst og mest robuste i overgangen til lavutslippssamfunnet. Integrerte selskaper har en tendens til å ha sterkere økonomi og mer variert kompetanse, noe som gjør det mulig å investere i og utvikle selskaper med lite karbon. Rendyrkede fossile selskaper har mindre å spille på i møte med energiomstillingen.

Nytt fond har vedtatt fossil-exit

Stadig flere pensjonsfond vedtar å innrette porteføljen med sikte på lavere klimafotavtrykk og lavere klimarisiko. Ontario Teachers’ Pension Plan som forvalter 161 milliarder US dollar på vegne av canadiske lærere, har nå vedtatt å gradvis kutte fossile investeringer mot «netto null» og øke investeringene i klimavennlige prosjekter, skriver Bloomberg. Rett før jul 2020 lovet New York State Common Retirement Fund å nå netto null CO₂-utslipp innen 2040, og å kvitte seg med de mest risikable olje- og gasselskapene innen 2025. At færre ønsker å eie karbonintensive aksjer, kan få konsekvenser for aksjekursene til fossile selskaper. Det igjen kan bety mindre tilgang på kapital og dyrere lån.

Finansiell naturrisiko: En av fire biesorter borte, pollineringen i fare

Ny rapport viser at antall registrerte biearter har falt hele 25 prosent fra 1990-tallet. Gjennom pollineringer sikrer ville og tamme bier reproduksjon av tusenvis av ville plantearter og 85 prosent av alle dyrkede avlinger, skriver Bloomberg om en ny rapport publisert i One Earth. (Saken er også omtalt i EurekAlert! der den ikke ligger bak betalingsmur.) Tap av naturmangfold og økosystemtjenester blant annet på grunn av klimaendringer er en underkommunisert og stor finansiell klimarisiko. Hør økonom i WWF, Else Hendel, om temaet på webinaret Just Add Finance: Naturrisiko – tap av natur som finansiell risiko.

Tid til mer?

Les også kollega Martin Larsen Hirths sak om rapporten «Energy Transition Investment Trends» – som viste at det i 2020 globalt ble investert over 500 milliarder dollar i det grønne skiftet.