Grønnvasking er som kjent et stort problem som gjør at både investorer og kunder kan villedes til å tro at de bidrar til for eksempel grønn omstilling og utslippskutt, når det i realiteten dreier seg om tomme løfter eller luftige ambisjoner. I et intervju her på Energi og Klima etterlyser Hilde Nordbø, direktør for bærekraft i Handelsbanken Norge, en opprydning i bruk av begrepet ESG (Environmental, Social, and Governance). Hun mener at omfattende grønnvasking skaper usikkerhet om grønne finansprodukter.
Her kan du lese hele saken.
Apropos grønnvasking – det var tema også i Bloomberg denne uken. Der heter det at EU sliter noe med å utvikle treffsikre regler som kan hjelpe investorer med å unngå grønnvasking – og at USA i så måte kan lære av det som kalles EUs feil. I EU har ESG-fondsmarkedet «blitt plaget av kontinuerlige revisjoner av ufullstendige regler, noe som etterlater kunder som lurer på hvor bærekraftig sparepengene deres blir allokert», heter det i artikkelen. Den henviser til «Sustainable Finance Disclosure Regulation» (SFDR) eller ESG-offentliggjøringsforordningen på norsk, som skal bidra til at investorer klassifiserer investeringene sine i enten «mørkegrønne» (kalt Artikkel 9), «lysegrønne» (Artikkel 8) eller «resten» (Artikkel 6). Men hundrevis av europeiske fond har måttet fjerne sin Artikkel 9- merkelapp fordi det ikke har vært grunnlag for å kalle fondet «mørkegrønt». Leder for ansvarlige investeringer i Nordea Asset Management, Eric Pedersen, er intervjuet av Bloomberg om hvordan det egentlig barker i vei med EUs «Sustainable Finance Disclosure Regulation». Pedersen mener det er feil å forvente noe annet enn en langvarig prosess når man skal tenke nytt om lovene for kapitalallokering:
– Oppmerksomhet på detaljer – med andre ord data og åpenhet – vil til syvende og sist utgjøre forskjellen i om investorer forstår hva et ESG-merke egentlig betyr, sier han.
– Oppmerksomhet på detaljer – med andre ord data og åpenhet – vil til syvende og sist utgjøre forskjellen i om investorer forstår hva et ESG-merke egentlig betyr, sier han.
Artikkelen er en interessant gjennomgang – med utsiktspunkt USA – om den kronglete veien til mer grønt også i finans.
Heldigvis pågår det mye arbeid fra mange aktører for å gi fond den rette grønnfargen – eller ingen grønnfarge i det hele tatt. I mars skrev Bloomberg at rundt 31 000 fond er i ferd med å få redusert ESG-scoren sin hos MSCI Inc. (Morgan Stanley Capital International). MSCI Inc.'s avdeling som jobber med ESG-målinger/ratinger har nemlig hatt en grundig gjennomgang av metodikken de bruker, som svar på krav fra markedet.
Det er lettere å finansiere nye, grønne løsninger, men vanskeligere å finne penger til omstillingsprosesser i eksisterende produksjon, en omstilling som regnes som avgjørende på veien mot klimamålene. Det sier Idar Kreutzer, som nylig gikk fra Finans Norge til NHO, i et intervju på Energi og Klima. Han advarer mot manglende støtte til prosesser som skal gjøre aktiviteter som klassifiseres som «brune» til «grønne» (i henhold til EUs taksonomi).
– Det gjelder blant annet når stålindustrien lanserer nye teknologier. Hvis du har en taksonomi som straffer brunt helt til det er grønt, så stopper viktige omstillingsprosesser opp. Det er rett og slett viktig at vi ikke bare investerer i det som allerede er grønt, mener Kreutzer.
– Det gjelder blant annet når stålindustrien lanserer nye teknologier. Hvis du har en taksonomi som straffer brunt helt til det er grønt, så stopper viktige omstillingsprosesser opp. Det er rett og slett viktig at vi ikke bare investerer i det som allerede er grønt, mener Kreutzer.
Les mer i dette intervjuet.
11. mai arrangerer CICERO Senter for klimaforskning en hel dag med klimakunnskap i Oslo. Disse kan også følges via direktesending. Klokken 11 til 12 på formiddagen er temaet «nært forestående klimarisiko». I omtalen av arrangementet heter det at forskning viser at global oppvarming fører til at hendelser som flommen som tok mer enn 1600 liv i Pakistan i fjor, blir mer sannsynlige.
– Klimarisiko er et av de områdene innen risiko som er minst kjent, og som er minst håndgripelig, men som potensielt har størst risikoelement, sa Oljefondets risikodirektør Dag Huse i et intervju i 2018. Selv om mye kunnskap er kommet på bordet siden da, står utsagnet seg godt ennå. Kunnskapspåfyll anbefales derfor sterkt. Om du har en time til overs 11. mai kan dette gi ny innsikt i fysisk klimarisiko – det vil si kostnader knyttet til fysisk skade som følger av klimaendringer og at eiendom, infrastruktur og enkelte former for næringsvirksomhet kan miste verdi når klimaet blir varmere, våtere og villere. Her kan du lese mer og melde deg på.
