– Klimapolitikken må få samme status som statsbudsjettet

Transportsektoren – her fra Stockholm – vil kreve stor omstilling hvis Sverige skal nå klimamålene.
Nyheten: Sverige er ikke på sporet av å nå sine klimamål,
skriver det uavhengige Klimatpolitiska rådet i en ny rapport
som evaluerer regjeringens klimapolitikk. Rådet anbefaler bl.a. at
klimapolitikken må få like sterkt og tydelig gjennomslag i
regjeringens arbeid som statsbudsjettet og finanspolitikken.
Bakgrunn:
Riksdagen har vedtatt at Sverige skal nå netto nullutslipp av
klimagasser innen 2045. Dette er hovedmålet og gjelder alle utslipp.
Videre er det definert etappemål for ikke-kvotepliktige utslipp i
2030 og 2040. Målene er lovfestet i klimaloven som trådte i kraft
1. januar 2018.
Sveriges klimagassutslipp var i 2018 27 prosent lavere enn i 1990. Tempoet
i utslippskuttene har imidlertid falt de siste årene. Industri og
transport er sektorene med størst utslipp, og står begge for rundt
en tredjedel (se figur).

Klimatpolitiska
rådet er etablert som en del av Sveriges klimapolitiske rammeverk,
og har som oppdrag å vurdere om regjeringens samlede politikk er
forenlig med klimamålene.
Mindretallsregjeringen
fra Socialdemokraterna og Miljöpartiet de gröna (MP) la i desember
frem sin klimapolitiske handlingsplan, med støtte i Riksdagen fra Centerpartiet og
Liberalerna. Den inneholder regjeringens klimatiltak for de neste
fire årene. Her er hovedpunkter i klimarådets dom over
handlingsplanen:
Klimarådet er
opptatt av at regjeringen og myndighetsapparatet må organiseres
annerledes:
Klimarådet gir
særlige anbefalinger for de tunge sektorene transport, industri og
landbruk.
Det store bildet:
Sveriges klimamål for 2045 er sammensatt. Samlede klimagassutslipp
fra svensk territorium skal være minst 85 prosent lavere enn i 1990.
De resterende 15 prosent kan dekkes inn med "kompletterende
tiltak": Økt nettoopptak av CO₂ i naturen, investeringer i
utslippskutt i andre land eller bioenergi med CCS.
Sveriges
klimapolitikk er integrert med EUs, slik at utslipp fra industri,
kraft- og varmeproduksjon og europeisk luftfart er dekket av EUs
kvotesystem. Utslipp fra de øvrige sektorene (transport, landbruk,
avfall m.m) skal være 63 prosent lavere i 2030 enn de var i 1990. I
2040 skal de være 75 prosent lavere.
Sverige har også et
eget mål for transportsektoren. I 2030 skal utslipp fra innenriks
transport (luftfart unntatt) være minst 70 prosent lavere enn i
2010.
Hva skjer videre?
Regjeringen vil komme tilbake til tidfesting av utslippskutt i det
neste statsbudsjettet og klimaregnskapet, sa miljøminister Isabella Lövin (MP) torsdag. Hun lover tydeligere
prognoser for utslippskutt i oppfølgingen av handlingsplanen og
Klimatpolitiska rådets rapport.
Leder Ingrid Bonde i
Klimatpolitiska rådet minnet om at domstolene i økende grad, som i
Nederland og Storbritannia,
blir brukt til å teste om regjeringer følger opp lovfestede
klimapolitiske forpliktelser. Rådets vurdering er altså at
regjeringens handlingsplan ikke oppfyller klimalovens krav. – Vi
forutsetter at regjeringen tar til seg dette, sa Bonde under
presentasjonen av rapporten.
Vil du gå dypere?

