– Hvilke typer klimarisiko vil du si at Hydro er utsatt for?
– I Hydro
forbereder vi oss på alle typer klimarisiko,
og først og fremst fysisk risiko. Anleggene våre i Brasil,
Høyanger, Årdal, Tyskland og USA har alle blitt rammet i større og
mindre grad på grunn av endringer i klimaet. Kraftigere stormer og
flommer, og også alvorlig tørke, påvirker virksomhetene våre.
– I
Brasil hadde vi produksjonsembargoen som gjorde at vi tapte penger
ukentlig, på grunn av flommen anlegget vårt ble utsatt for der.
Anlegget i Årdal ble isolert i en uke på grunn av steinras. Verk i
USA har vært rammet av orkaner, for å nevne noen eksempler på
fysisk klimarisiko.
– Når det gjelder overgangsrisiko, har vi et litt lengre perspektiv, denne formen for risiko er ikke så synlig i hverdagsbildet. Hydro er utsatt for regulatoriske risikoer som for eksempel kvotehandelssystemet i Europa. Når klimakvotene koster mer i Europa nå enn før, påvirker det Hydro, sier Søreide.
Teknologirisiko og omdømmerisiko
– Så er
det teknologirisikoen. På grunn av klimaendringene og all
teknologiutviklingen som følger av omstillingen, kan nye
teknologigjennombrudd påvirke konkurranseforholdene. Dette har vi
foreløpig ikke erfart, men vi vurderer fortløpende hvordan dette
kan påvirke oss framover i tid. Hydro bruker en effektiv teknologi
per i dag, men det er en utfordring for oss og andre
aluminiumsprodusenter å komme lavere ned i CO₂-utslipp. Skal vi få
til dette,
må en helt ny teknologi komme på plass.
– Når
det gjelder markedsrisiko,
må vi hele tiden spørre oss: Hva gjør andre konkurrenter? Det er
hardere kamp for å fremme grønnere produkter nå enn for få år
siden. Hva med andre eller nye materialer som stål, tre og PVC, vil
de lykkes med å overta deler av våre domener? Det er liten tvil om
at materialkonkurransen blir hardere, sier Søreide.
– Med
klimasaken følger også omdømmerisiko. Det har vi følt på i
Brasil, der det ble skapt et inntrykk av at Hydro ikke har håndtert
situasjonen etter flommen på en god nok måte, noe som selvsagt har
vært svært belastende for selskapet.
En
måte å møte omdømmerisiko på er å være mest mulig transparent,
og å gi ut offentlige miljøregnskap, mener Søreide.
Modellerer fysisk klimarisiko
– Hvilken klimarisiko er mest alvorlig for dere?
– Ekstremvær
er uten tvil den minst oversiktlige og mest alvorlige klimarisikoen.
Å bli bedre på å håndtere ekstremvær blir viktigere og
viktigere.
– Hvordan håndterer dere de ulike klimarisikoene?
– Fysisk
klimarisiko er en risiko som delvis kan modelleres. Man kan gjøre
beregninger, skaffe seg en viss oversikt over hva som kan komme til å
skje og dermed til en viss grad forutsi konsekvensene. I Hydro
utarbeider vi nå en risikomatrise og en egen metodikk til bruk når
vi vurderer konsekvenser for egne eiendeler, infrastruktur og
lokalsamfunnet rundt oss.
– Overgangsrisiko,
som for eksempel regulatoriske endringer og ny teknologiutvikling som
endrer konkurransebildet, har vi mindre påvirkning på. Men også
dette arbeider vi med strategisk. Å gjennomføre tiltak her er dyrt,
et smelteverk er en milliardinvestering. Kommer det ny teknologi,
er det ikke bare å bygge nytt. Vi tar utgangspunkt i den teknologien
vi har og arbeider med hvordan vi kan drifte den bedre og om mulig få
på plass nye elementer som kan bidra til å kutte mer CO₂, sier
Søreide.
Risikofokusert styre
– IEA har
i sine scenarioer for å nå klimamålene kommet frem til at
industrien må kutte 75 prosent av CO₂-utslippene. Vi kan ikke kontre
ved å si at dette ikke gjelder oss. Vi må spørre oss: Hvor må vi
være i 2050? Svaret på dette spørsmålet gjør det lettere å
finne ut og beregne hvor store CO₂-kutt vi må ta hvert tiår frem
til 2050. Skal vi være utslippsfrie i 2050 legger dette føringer
for alle investeringer vi gjør nå, sier Søreide.
– Er klimarisiko et tema i Hydros styre?
– Styret
er risikofokusert og etterspurte for flere år siden hva som er
klimarisikoen for Hydro;
i 2017 var styremedlemmene klare på at de ville ha et tydeligere
bilde på hva som er vår klimarisiko. I 2018 presenterte vi
resultatet til styret. Styret støtter at vi bruker denne kunnskapen
som grunnlag for det videre strategiske arbeidet.
– Har det at Hydro er børsnotert noe å si for arbeidet deres med å identifisere og håndtere klimarisiko?
– Både
ja og nei. Administrasjonen har i 10–12
år ansett spørsmål og risiko knyttet til klima som strategisk
viktig, vi er jo opptatt av at vi skal være strategisk riktig
posisjonert. Arbeidet er drevet innenfra, men eiere stiller spørsmål
og krever. Det har ikke vært utløsende for arbeidet.
– Produksjon av aluminium gir klimagassutslipp, i tillegg kreves det mye energi i produksjonsprosessen. I Norge kommer kraften fra fornybare kilder. I hvilken grad vil du si at klimarisiko står på agendaen hos aluminiumsprodusenter verden over?
– Historisk
sett har aluminiumsprodusenter vært opptatt av miljø og har lang
historikk i å være transparente og dele data. Et stort dilemma for
den globale aluminiumsindustrien er at Kina kommer mer og mer på
banen. Om lag 60 prosent av verdens produksjon foregår i Kina,
aluminiumen brukes hovedsakelig internt. Kraften som brukes i Kina,
kommer ofte fra kull.
– Så må
vi huske at problemet ikke er løst selv om selve produksjonen er
utslippsfri – dersom all energi som brukes kommer fra kullkraftverk,
er dette et stort klimaproblem.
Dramatisk dreining hos kundene
– Merker dere at kundene er mer opptatt av utslipp nå enn før?
– Kunder har tradisjonelt vært mest opptatte av kostnader, kvalitet og lavest mulig pris, men de siste to-tre årene har det skjedd en dramatisk dreining. Flere kunder vil ha grønne produkter og er villige til å betale noe ekstra for mer bærekraftige produkter. Det kan komme en tid der vi må være helt grønne for at kundene skal ha betalingsvilje. Men betalingsviljen for aluminium med lavere utslipp er ikke like stor hos alle. Her må vi skolere, informere og utfordre kundene. Det grønne markedet er med andre ord i ferd med å etablere seg, men det er foreløpig vanskelig å si hva et selskap som Hydro kan tjene på dette.
– Jeg vil
trekke frem byggsektoren, den er fremoverlent. Vi har opplevd å ikke
få levere til enkelte kunder i byggebransjen om vi ikke hadde
grønnere produkter. Vi har derfor etablert noe vi kaller Circal 75R,
som er et produkt hvor vi garanterer at over 75 prosent er
resirkulert forbrukerskrap. Jo høyere det resirkulerte innholdet er,
desto lavere blir karbonavtrykket.
– Hva vil en økt CO₂-pris bety for Hydros kjernevirksomhet?
– Vi har
allerede en stor utfordring her gjennom asymmetriske CO₂-priser.
Prisen på EUs CO₂-kvoter øker. Rett nok blir vi tildelt frikvoter, men disse
reduseres over tid og vi må hvert år kjøpe kvoter i markedet. Det
sier seg derfor selv at Hydro ønsker seg en internasjonal og felles
CO₂-pris, med våre totale CO₂-utslipp ville det gitt oss et
konkurransefortrinn og gjort det gunstigere å investere i regioner
hvor vi kan bruke fornybar kraft
– Apropos det å tjene på endringene, har dere gjennomført analyser for å avdekke eventuelle nye forretningsmuligheter knyttet til klimaendringer, klimapolitikk og omstillingen til lavutslippssamfunnet?
– Dette
jobber vi mye med. Fordi aluminiumen er så lett er den etter vårt
syn et helt essensielt materiale for at transportsektoren skal bli
energieffektiv. Aluminiumsprofiler rundt vinduer er etterspurt til
energinøytrale bygg og disse byggene blir det fler og fler av. At
klimapolitikken blir strammere, vil bety økt etterspørsel etter
flere av våre produkter. Vi har siden 2000 sett at vi har et
potensial i det grønne markedet og at Hydro er langt fremme i
utviklingen av grønnere produkter.
– Hydro
er det eneste helintegrerte aluminiumsselskapet i den vestlige verden
med aktivitet fra gruvedrift, raffinerier, smelteverk, valseverk og
ekstruderingsverk som lager støtfangere og vindusprofiler, forteller
Søreide.
– Hvordan forventer investorene dere møter at Hydro arbeider med klimarisiko?
– De
forventer at vi tar dette seriøst og har godt overblikk. Eiere og
investorer har de siste 5–10
årene fått langt større interesse for temaet, noe som er
forståelig. Klima, klimarisiko og bærekraft er tema som har
potensial for betydelige
økonomiske konsekvenser, dette er mange investorer nå blitt klar
over.
– Mange kunder stiller spørsmål om vår klima- og miljøperformance, snart begynner de å stille krav om klimafotavtrykk. Det er en naturlig utvikling som vi må posisjonere oss for. Veldig få konkurrenter kan matche oss når det gjelder lite klimafotavtrykk per produserte enhet. En global CO₂-pris vil være en stor mulighet for oss som har investert tungt i å slippe ut absolutt minst mulig CO₂ i produksjonen vår, sier Jostein Søreide.
