Næringsutvikling med globalt nedslagsfelt
– Hvordan arbeider banken for å bidra til omstilling?
–
Vi samarbeider tett med både nye miljøer og det tradisjonelle næringslivet som
skal omstille seg. I de nye klyngene i regionen vår arbeides
det målrettet for å skape ny butikk. Banken kan bidra ved å være långiver som stiller
strenge krav. I Norge har vi ikke vært flinke nok til å kommersialisere og
tenke ny butikk, det må vi bli bedre til om vi skal sikre verdiskapingen i en
fremtid der vi møter klimamålene og driver samfunnet på elektrisitet. Her kan
banken være en pådriver.
–
For å unngå å havne bakpå må vi lære av amerikanerne og over tid utvikle et tankesett som det man har i Silicon Valley – der
ideer som kun har USA som nedslagsfelt ikke får tilgang til kapital. Vi må utvikle
teknologi som kan brukes i hele verden, myndighetene må hjelpe oss med å
skalere og nå ut.
– Du er optimistisk selv om store deler av næringslivet langs kysten må omstille seg fra fossilt til noe som er mer bærekraftig på sikt?
– Husk at Vestlandsregionen er særlig egnet til å kunne tenke stort når vi skal omstille oss og etablere nye næringer med verden som marked. Vestlandet er den mest åpne regionen i Norge, folk herfra er vant til å tenke internasjonalt. Olje, shipping og fiskeoppdrett er alle næringer som forholder seg til det som skjer utenfor landet, det gjør at næringslivet og miljøene her har erfart at det kan være mye mer innbringende å tenke stort enn smått og etablere næringsvirksomhet med et nedslagsfelt ut over det nasjonale.
– Energiomstillingen kan skje raskere enn mange ser for seg
– Vestlendinger tør å stikke hodene fram, det er en fordel når vi står midt i en omstilling og skal skape noe nytt. Nå gjelder det å holde tempoet oppe, energiomstillingen kan skje raskere enn mange ser for seg, sier Kjerpeseth.
– Den nyeste spesialrapporten fra FNs klimapanel viser at det å begrense global oppvarming til 1,5 grader vil kreve raske og omfattende tiltak på alle samfunnsområder i en skala verden aldri har sett maken til. Hvordan vurderer du dette budskapet opp mot den virksomheten du leder?
– Selve banken er godt
posisjonert. Vi har lenge ønsket å drive virksomheten på en måte som møter FNs
bærekraftsmål. Sparebanken Vest er klimanøytrale og vurderer nøye hvordan
kundene stiller seg når det gjelder klima og miljø før vi gir lån. Vi synes vi
har grei oversikt over dette.
– Er klimarisiko et tema i styret i Sparebanken Vest?
– Vi har brukt mer tid på dette i ledergruppen enn i styret, også i
ledergruppen er fokuset at bærekraft betyr nye muligheter for verdiskaping for
våre nåværende lånekunder og nye, ivrige aktører. Samfunnsansvar er «top of
mind» i banken vår, det har det vært lenge. Både bærekraft og klima kommer inn
under vårt tradisjonen med å ta det samfunnsansvaret som trengs.
– For meg som banksjef er bærekraft og klima ofte to sider av
samme sak. Et tema som opptar meg veldig er veksten i cruiseturismen. Nesten
tre fjerdedeler av alle cruiseskip som kommer til Norge kommer til Vestlandet.
Cruisetrafikken vil øke framover, men har et kjempestort klimafotavtrykk og medfører helsefarlig lokal
forurensing. Cruiseturistene legger dessuten igjen lite penger. Vi må stille
krav og lage ordninger slik at cruisenæringen blir bærekraftig samtidig som den
fører til næringsutvikling og verdiskaping.
–Vi
kan ikke ha det slik at vanlige arbeidsfolk må betale økte bompenger mens
forurensende cruiseskip som både slipper ut store mengder CO₂ og bidrar til
elendig lokal luft bokstavelig talt kan cruise inn fjorden noe nær vederlagsfritt.
Derfor må vi innføre en form for miljøprising som gjør at det lønner seg for
eierne av cruiseskipene å forurense mindre fordi det koster mer å ligge i havna
hvis du forurenser mye. Som styreleder i Bergen havnevesen var jeg med på å
innføre samarbeidet som vi kaller Environmental Port Index (EPI), det er en ny
prisstruktur der formålet enkelt sagt er å gjøre det dyrere å ligge til havn om
du forurenser mye og tilsvarende billigere om du forurenser lite. Slik kan vi
påvirke og skape press. Men nå er det viktig at alle norske havner er modige
nok til å bruke denne indeksen for å prise ut de skipene som forurenser mest,
sier Kjerpeseth.
– Stiller selskapet klimarelaterte krav ved investeringer, innkjøp, utlån, forsikring etc.?
– Mange av våre utlån er i lange prosjekter som nedbetales først over mange år, skip for eksempel. Det er utrolig viktig for oss at det vi tar pant i er både økonomisk og miljømessig bærekraftig både på kort og lang sikt. Her må vi også ta hensyn til klimarelatert risiko.
–Må lønne seg å drive bærekraftig
– Hvis du var statsminister for en dag, hva ville du gjort for å redusere Norges klimarisiko?
– Da ville jeg umiddelbart fått utarbeidet et regelverk som sikrer at staten som storinnkjøper stiller krav som tar hensyn til bærekraft og klima, da blir leverandørene nødt til å justere seg. Så ville jeg ha sørget for å få på plass ordninger som stimulerer slik at vi klarer å kommersialisere ny og bærekraftig teknologi der vi allerede er langt fremme. Jeg ville dessuten ha stilt betydelig større krav til reiseliv og maritim sektor for å tvinge frem en raskere omstilling og bidra til at ny teknologi som harmonerer med både bærekraftsmålene og energiomstillingen, ble tatt i bruk.
– Som statsminister ville jeg også vært opptatt
av at det må lønne seg å drive bærekraftig, at de som tar hensyn til miljø og
klima i sin virksomhet ikke må oppleve dette som en konkurranseulempe.
– Jeg ville nok også brukt min posisjon til å
promotere internasjonalt all den teknologien vi har i Norge og som er en del av
klimaløsningen og et bærekraftig samfunn. Det hadde vært gøy!
