#Klimarisiko: – For Kavli og Q er det nok overgangsrisikoen som har størst slagkraft

Karl Johan Ingvaldsen, Kavli Norge.
Kavli er et næringsmiddelfirma etablert for 126 år siden. Den norske virksomheten består av O.Kavli i Bergen og Q-Meieriene på Jæren og i Gausdal. De mest kjente produktene er kaviar, tubeost, Q-melk og Skyr. Kavli er eid av den allmennyttige stiftelsen Kavlifondet. Overskuddet i Kavli og Q går til Kavlifondet som så deler det ut igjen til gode formål. I 2018 delte fondet ut over 130 millioner kroner til humanitære formål, forskning og kultur.
Energi og Klima: – Ideen til dette intervjuet kom på et klimaseminar for toppledere tidligere i år der du holdt et innlegg om hvordan klimaendringene kan ramme et konsern som Kavli, og viktigheten av at næringslivsledere bretter opp ermene for å møte klimaforskernes oppdaterte budskap med raske og dype utslippskutt. Kan du utdype hva du mente?
Karl Johan Ingvaldsen: – Vi lærte om global oppvarming på skolen allerede på 1980-tallet, men det var ingen panikk som slo oss. Psykologien er slik at når problemene er for abstrakte, og for langt frem i tid, er det vanskelig å ta det inn over seg. Nå er det annerledes, vi har knapt med tid. Som generasjon har vi fått kniven på strupen. Vi må lykkes.
– For
egen del har jeg vært mer bekymret for miljø, natur og klima enn
handlingsorientert. Det tror jeg gjelder mange.
– Du var administrerende direktør i Kavli Norge i seks år fra 2013 til 2019. Hvordan preget klimakrisen Kavlikonsernet under din ledelse?
– Frem
til nå har ikke klima preget virksomheten i stor grad. Så ærlig må
vi være. Men det har endret seg det siste året. Sommeren 2018 var
et varsel til flere av oss.
– Når
jeg ser tilbake,
så har vi i Kavli lenge gjennomført tiltak for å redusere egne
klimagassutslipp, og arbeidet har først og fremst vært
kostnadsdrevet. For eksempel tiltak for energisparing. Kampen mot
matsvinn har i tillegg hatt etiske sider. Men nå kommer vi til en
fase der vi må ta mer kraftfulle valg som også vil koste mer. Når
det kommer til HMS-investeringer er det få som stiller spørsmål
ved lønnsomheten, da er det «just do it» som er mantraet. Slik måvi også tenke om klimatiltak. Vi må gjennomføre tiltak som kanskjeikke oppfyller normale avkastningskrav.
