Kavli er et næringsmiddelfirma etablert for 126 år siden. Den norske virksomheten består av O.Kavli i Bergen og Q-Meieriene på Jæren og i Gausdal. De mest kjente produktene er kaviar, tubeost, Q-melk og Skyr. Kavli er eid av den allmennyttige stiftelsen Kavlifondet. Overskuddet i Kavli og Q går til Kavlifondet som så deler det ut igjen til gode formål. I 2018 delte fondet ut over 130 millioner kroner til humanitære formål, forskning og kultur.

Energi og Klima: – Ideen til dette intervjuet kom på et klimaseminar for toppledere tidligere i år der du holdt et innlegg om hvordan klimaendringene kan ramme et konsern som Kavli, og viktigheten av at næringslivsledere bretter opp ermene for å møte klimaforskernes oppdaterte budskap med raske og dype utslippskutt. Kan du utdype hva du mente?

Karl Johan Ingvaldsen: – Vi lærte om global oppvarming på skolen allerede på 1980-tallet, men det var ingen panikk som slo oss. Psykologien er slik at når problemene er for abstrakte, og for langt frem i tid, er det vanskelig å ta det inn over seg. Nå er det annerledes, vi har knapt med tid. Som generasjon har vi fått kniven på strupen. Vi må lykkes.

– For
egen del har jeg vært mer bekymret for miljø, natur og klima enn
handlingsorientert. Det tror jeg gjelder mange.

– Du var administrerende direktør i Kavli Norge i seks år fra 2013 til 2019. Hvordan preget klimakrisen Kavlikonsernet under din ledelse?

– Frem
til nå har ikke klima preget virksomheten i stor grad. Så ærlig må
vi være. Men det har endret seg det siste året. Sommeren 2018 var
et varsel til flere av oss.

– Når
jeg ser tilbake,
så har vi i Kavli lenge gjennomført tiltak for å redusere egne
klimagassutslipp, og arbeidet har først og fremst vært
kostnadsdrevet. For eksempel tiltak for energisparing. Kampen mot
matsvinn har i tillegg hatt etiske sider. Men nå kommer vi til en
fase der vi må ta mer kraftfulle valg som også vil koste mer. Når
det kommer til HMS-investeringer er det få som stiller spørsmål
ved lønnsomheten, da er det «just do it» som er mantraet. Slik må
vi også tenke om klimatiltak. Vi må gjennomføre tiltak som kanskje
ikke oppfyller normale avkastningskrav.

Betydelig omdømmerisiko

– Hva sier du til de som ikke er overbevist om at klimatiltak måsidestilles med HMS?

-
Jeg tror det ligger en betydelig omdømmerisiko i ikke å ta klimaet
på alvor. Hvilke avkastningskrav bør man ha på rene klimatiltak?
Det er en diskusjon alle selskaper nå bør ta.

-
Det er viktig å understreke at vi alle må rydde unna utslipp i eget
hus, men at det ikke er nok. Selskaper må også se på utslipp
bakover i verdikjeden. Man må kunne svare på hva som skjer hos
underleverandører og i biologiske prosesser.

– Begrepet klimarisiko betegner trusler og muligheter knyttet til klimaendringer og omstilling til et lavutslippssamfunn. Er klimarisiko et tema i Kavlis styre og ledelse?

-
Det er det nå. Sommeren 2018 var ekstrem – med varme, tørke og
grovforkrise. Vi måtte importere grovfor fra utlandet. Hva om
landene vi importerte fra også hadde hatt tilsvarende krise, hva
hadde vi gjort da? Det er spørsmål vi har begynt å stille oss.
Import er kanskje ikke en langsiktig strategi for å møte fysisk
klimarisiko, men vi har ikke alle svar.

– Er det andre former for klimarisiko dere som aktør i næringsmiddelindustrien står overfor?

-
For Kavli og Q er det nok overgangsrisikoen – og da endrede
forbrukerpreferanser – som har størst slagkraft. Forbruket av melk
går ned – hvordan vil dette utvikle seg fremover? Samtidig er melk
en matvare vi har naturgitte forutsetninger for å produsere i Norge.
Slik melk produseres i Norge gir det et relativt fornuftig
klimaavtrykk, men det er åpenbart en utfordring at det stilles
spørsmål rundt klimaavtrykket fra animalske produkter.

-
Vi ser at forbrukere blir dyktigere til å orientere seg om
alternativer. De kan raskt skifte produkter og leverandører. At
forbrukerne sier de vil ha et mer plantebasert kosthold,
er én sak, hva
de faktisk velger kommer til syvende og sist an på om man lykkes med
å utvikle produkter med tilstrekkelig god smak, sier Ingvaldsen.

Utslippskutt viktigst

– Hvordan har dere tenktå gripe andenne risikoen?

-
Et viktig grep er å utarbeide en bærekraftstrategi som hektes på
innovasjonsprosessene. Jeg tror den svenske burgerkjeden Max Burger
kan være en inspirasjon for mange. For å møte trenden med mindre
kjøttspising,
har de satt som mål at innen 2022 skal halvparten av salget deres
komme fra andre kilder enn rødt kjøtt. Slik kan vi også tenke, men
det vil kun fungere hvis man lykkes med å skape like god kvalitet
som dagens produkter har.

-
Men det viktigste tiltaket mot klimarisiko, slik jeg ser det, er å
redusere problemet, altså utslippene. Vi begynner nå å få god
oversikt over utslippene fra hele verdikjeden. Dette vil også
forbrukerne være opptatt av. Q-Meieriene har mål om å bli
klimapositiv. Det betyr at vi skal kutte så mye vi kan fra drift og
transport, og så se hvor mye som gjenstår å kompensere.
Utfordringen er at det største klimafotavtrykket kommer fra
biologiske prosesser, og da må man se på hvor mye som det er mulig
å redusere i landbruket og på hvordan innovasjoner kan bidra. Kamp
mot matsvinn er også en del av strategien.

– Har dere tatt noen initiativ for at de ansatte skal få kompetanse på klimarisiko?

-
Nei, det har vi ikke gjort på en systematisk måte. Klimarisiko er
et tema som er nytt for de fleste av oss. Fokus til nå har handlet
om egen virksomhet.

– Vil det være aktuelt for dere å benytte scenarier i analysen av klimarisiko?

-
Det er ikke noe vi har gjort til nå, og jeg er usikker på hvor mye
det gir. Men det jeg er sterk tilhenger av,
er mer samarbeid i verdikjeden og på tvers. Også konkurrenter må
bli flinkere til å samarbeide for å få til en mer bærekraftig
råvareproduksjon, som vi alle tjener på, og på å forstå
næringens klimarisiko bedre. Utveksling av erfaringer gjennom
nettverk som Klimapartnere er veldig viktig
i denne sammenhengen.

– Hvordan vil historiebøkene omtale Norges innsats på klimafeltet i 2019?

-
Om jeg skal være pessimist, så er jeg redd det vil stå at vi ikke
grep mulighetene. Men samtidig tror jeg at alvoret har sunket inn og
at 2019 var året da vi skjerpet oss.

-
Paradokset er at hele økonomien vår baserer seg på at alt skal
vokse. Jeg stiller spørsmål ved om dette grunnleggende er
bærekraftig. Derfor er det forfriskende med perspektivet til Per Espen Stoknes og andre som sier at det er mulig å skape vekst
samtidig som vi vil bli mer ressurseffektive, sier Karl Johan
Ingvaldsen.