– Har klimarisiko vært tema i styret eller ledelsen?
-
Det er på agendaen, ja, men vi har ikke gjennomført egne
klimarisiko-analyser av virksomheten enda.
– Hvordan vil du vurdere den klimarisikoen Sbanken står overfor?
-
Vi skal klare å tilpasse oss markedet, selv om vi lever i en tid med
raske endringer. Ikke minst på kundesiden. For oss som lever tett på
kundene, handler
det om å følge godt med. Dersom mange kunder ønsker grønne
huslån, og vi ikke kan tilby det, så har vi et problem.
-
Det blir gjerne sagt at finansnæringens klimarisiko er summen av klimarisikoen i alle andre bransjer. Er
det noen næringer i Norge du som bankmann er bekymret over?
-
Jeg er ikke veldig bekymret, men det henger kanskje sammen med at vi
til nå har vært en ren personkundebank. I motsetning til andre
banker har ikke vi investert i eller lånt ut penger til bedrifter
som risikerer å tape på grønn omstilling.
-Men dette vil kanskje endre seg når dere snart også skal konkurrere på bedriftsmarkedet?
-
Det stemmer at vi er i ferd med å rulle ut en splitter ny bank for
bedriftskunder. Men segmentet vi retter oss mot,
er små selskaper med relativt enkle behov.
– Så om jeg kommer til dere med ønske om penger til å skyte seismikk i Barentshavet, så er det ikke Sbanken jeg bør komme til?
-
Nei, da er det andre banker du bør gå til, sier Øyhovden.
-Bare glem grønnvasking
– Tilbake til endrede forbrukerpreferanser. Hvordan tror du de ungdommene som i dag streiker for klimaet,blir som fremtidige bankkunder?
-
Jeg tror de vil kreve langt mer av oss, ikke minst når det kommer
til åpenhet og gjennomsiktighet. Bare glem grønnvasking.
-
De kommer nok også til å etterspørre andre produkter enn det vi
tilbyr i dag. Her kan man bruke bil som eksempel. Selv om vi i dag
tilbyr tradisjonelle billån, har vi sluttet å utvikle
billånsproduktet vårt. Det er fordi vi tror kundene fremover ikke
vil etterspørre dette i like stor grad som nå. Ungdom vil heller ha
delt mobilitet. Spørsmålet vi må stille oss,
blir da: Hvordan
skal vi som bank støtte finansiering av tjenester som bildelering?
– Driver dere noen form for skolering i klimarisiko blant ansatte?
-
Vi har noe som heter «skolen» – som er navnet på internskoleringen
i Sbanken. Bærekraft har vært tema på flere kurs, og jeg merker at
dette er noe som de ansatte er opptatt av og som gir energi til
bedriften. Egne kurs i klimarisiko har vi ikke hatt.
-Mulig for kunden å velge bort fossil energi
– Rådgir dere kundene om klimarisiko?
-
Nei, men robotrådgiveren vår gjør det i dag mulig for kunder som
skal investere i aksjer eller fond å sortere vekk bransjer. Man kan
for eksempel velge kategorien lavkarbon.
Målet er at roboten skal bli langt mer sofistikert med tiden. Om
rødt kjøtt blir veldig negativt for kundene våre, kan vi i teorien
gjøre det til en velg vekk-kategori, sier Øyhovden.
– Om jeg kommer til deg og sier at jeg ønsker å plassere alle pengene mine i kullkraft i Asia–vil Sbanken hjelpe meg med det?
-Vi kaster ikke ut ikke-bærekraftige
fond fra fondstorget vårt, så du som kunde kan fint sette sammen en
«stygg» portefølje med kullkraft eller andre ting. Men vi vil ikke
anbefale det og vi vil sørge for at du er informert om at valget
ditt ikke er bærekraftig. Vi vil alltid anbefale kundene å plassere
i de fondene som er merket grønne gjennom vår etiske merkeordning.
– Har dere kontroll med fondstilbyderne – at de leverer det de lover?
-
Alle fondsleverandører må signere et dokument om våre krav og
forventninger. Sammen med våre systemer for screening utgjør dette
kontrollen med leverandørene. Det hender vi endrer rating og
kategori av fond, men da gir vi alltid en heads-up i forkant. Merkes
man rødt dukker man for eksempel ikke opp i listen over foretrukne
fond, så det er viktig at tilbyderne gis anledning til å gjøre
nødvendige justeringer for å unngå dette. Det er mange positive
eksempler der vi har påvirket store fond i riktig retning. Det gir
positiv energi blant de ansatte i banken.
-
Så vil det alltid være diskusjon om strategi og valg vi tar, og hva
som er mest bærekraftig. Svaret på denne utfordringen er å
praktisere full åpenhet om de valgene vi tar og metodikken som
ligger bak. Bare på den måten kan kundene ta gode informerte valg,
sier direktør i Sbanken Magnar Øyhovden.
