Klimaskepsis – eller klimafornektelse – er generelle begreper som kan ha ulikt innhold. Skepsisen kan være rettet mot ulike aspekter ved klimaendringene, og den kan være mer eller mindre legitim. Innenfor forskningen skiller man derfor ofte mellom ulike former for skepsis. For eksempel kan man skille mellom:

• Trendskepsis – som vil si at man er skeptisk til hvorvidt klimaendringene skjer i det hele tatt.
• Attribusjonsskepsis – som vil si at man er skeptisk til graden av menneskelig påvirkning på klimaet.
• Konsekvensskepsis – som vil si at man er skeptisk til hvor alvorlige konsekvensene av klimaendringene kommer til å være (se f.eks. Poortinga, Spence, Whitmarsh, Capstick, & Pidgeon, 2011).

Respondentene i Norsk medborgerpanel har siden 2013 en eller to ganger i året blitt spurt om sitt syn på årsaken til klimaendringene, slik at vi kan undersøke nivået av attribusjonsskepsis. De har også mulighet til å svare at klimaet ikke endrer seg, som vil reflektere trendskepsis.

Spørsmålsteksten var som følger:

«Ut fra det du vet, hvilken av påstandene nedenfor beskriver best ditt syn på klimaendringer?»

Med svaralternativene:

• Jeg mener at klimaet ikke endrer seg
• Jeg vet ikke om klimaet endrer seg eller ikke
• Jeg mener at klimaet endrer seg, men at det i liten grad har noe med menneskelig påvirkning å gjøre
• Jeg mener at klimaet endrer seg, og at det i stor grad er et resultat av menneskelig påvirkning

Grafen viser en prosentvis fordeling av hva nordmenn mener er hovedårsaken til klimaendringene. I januar 2023 svarte flertallet (70 prosent) at klimaendringene i stor grad er et resultat av menneskelig aktivitet. Videre svarte omtrent en av fire at klimaet endrer seg, men at det i liten grad har noe med menneskelig påvirkning å gjøre. Merk at dette svaret reflekterer skepsis til nivået av menneskelig påvirkning på klimaet, men ikke nødvendigvis skepsis til at mennesker påvirker klimaet i det hele tatt.

Til slutt svarer rundt 5 prosent at de er usikre på hvorvidt klimaet endrer seg eller ikke, og 1 prosent at de mener klimaet ikke endrer seg. Vi ser at disse meningene har vært svært stabile siden 2013.

Kvinner og yngre har mer tro på menneskeskapte klimaendringer

Dersom vi fokuserer på den prosentandelen som svarer at klimaendringene i stor grad er et resultat av menneskelig påvirkning, og skiller mellom menn og kvinner, ser vi at 75 prosent av norske kvinner og 66 prosent av norske menn er enige i at klimaendringene i hovedsak er menneskeskapte.

Skiller vi mellom aldersgrupper, kommer det frem at 85 prosent av nordmenn født i 1990 eller senere mener at klimaendringene i stor grad er et resultat av menneskelig påvirkning, sammenlignet med rundt 65 prosent i de to øvrige aldersgruppene.

Partitilhørighet: Store forskjeller

Grafen viser andelen som mener at klimaendringene i stor grad er et resultat av menneskelig påvirkning, fordelt på velgere av ulike politiske partier. Partitilhørighet er basert på spørsmålet «Hvilket parti ville du ha stemt på dersom det var stortingsvalg i morgen?», samlet inn våren 2023.

Grafen viser tydelige forskjeller. For eksempel mener 97 prosent av velgerne til MDG og 95 prosent av velgerne til SV at klimaendringene i stor grad er et resultat av menneskelig påvirkning, mens 32 prosent av Frps velgere mener det samme.

Færre klimaskeptikere blant høyt utdannede

Når vi grupperer respondentene i tråd med utdanningsnivå, ser vi en tydelig sammenheng mellom ‘høyeste fullførte utdanning’ og tro på at klimaendringene i stor grad er et resultat av menneskelig påvirkning. De med høyere utdanning (høyskole eller universitet) tviler i mindre grad på at klimaendringene er menneskeskapte.

Metode- og bakgrunnsinformasjon

Det nøyaktige nivået på prosentandelene er ikke det viktigste, da dette kan påvirkes av spørsmålsformulering, svaralternativer og feilmarginer i estimatene (konfidensintervaller). Det viktige er variasjonen over tid og mellom grupper.

I disse analysene er det brukt vekting. Dette er gjort for å bedre representere befolkningen. Vektene er basert på demografiske variabler (alder, kjønn og geografi) og utdanningsnivå. Se medborgernotatene for mer informasjon.

Ivarsflaten, E. et.al [2023]. Norsk medborgerpanel, Runde 1 – 26. Data er samlet inn av ideas2evidence for Norsk medborgerpanel, Universitetet i Bergen.

Norsk medborgerpanel er finansiert av Universitetet i Bergen og Trond Mohn Stiftelse. Data er produsert av Universitetet i Bergen, gjort tilgjengelig av ideas2evidence og distribuert av NSD. Hverken UiB eller NSD er ansvarlige for analysene og tolkningene av data som er gjort her.

Kilde:

Poortinga, W., Spence, A., Whitmarsh, L., Capstick, S., & Pidgeon, N. F. (2011). Uncertain climate: An investigation into public scepticism about anthropogenic climate change. Global Environmental Change, 21(3), 1015-1024.