Sommeren 2022 fikk respondentene i Norsk Medborgerpanel spørsmål om i hvilken grad de er for eller imot en rekke politiske tiltak med fokus på strøm og energi.

Spørsmålsteksten var som følger:

Forskjellige politiske tiltak kan treffes for å redusere klimaendringene eller takle virkningene av disse.I hvor stor grad er du for eller imot følgende politiske tiltak i Norge?

• Høye strømpriser for å redusere mengden strøm vi bruker.
• En lov som forbyr salg av husholdningsapparater som ikke er energieffektive.
• Bruk av offentlige midler til å subsidiere isolering av boliger.
• Bruk av offentlige midler til å subsidiere utbygging av ny fornybar energi, slik som vind- og solkraft.

Svaralternativene var: (1) Sterkt imot, (2) Litt imot, (3) Verken for eller imot, (4) Litt for, (5) Sterkt for.

Omtrent 2000 personer svarte på spørsmålet. Det var også mulig å svare «vet ikke». 7 personer svarte «vet ikke» på spørsmålet om strømpriser, 34 personer på spørsmålet om energieffektive apparater, 30 personer på spørsmål om isolasjon og 18 personer på spørsmålet om fornybar energi. De som svarte «vet ikke» er ikke inkludert i videre analyser.

Grafen viser tydelig at nordmenn har ulike holdninger til klimatiltakene som ble presentert. Mange er negative til høye strømpriser for å redusere mengden strøm vi bruker: Omtrent halvparten svarer at de er sterkt imot og en av fire at de er imot dette.

På den andre siden er mange for eller sterkt for (tre av fire) bruk av offentlige midler til å subsidiere utbygging av ny fornybar energi, slik som vind- og solkraft. Omtrent seks av ti er positive til å bruke offentlige midler til å subsidiere isolering av boliger. I underkant av halvparten er for å forby salg av husholdningsapparater som ikke er energieffektive, og omtrent en av fire er imot dette tiltaket.

Når det gjelder bruk av offentlige midler til å subsidiere isolering og å forby salg av husholdningsapparater, svarer en del at de verken er for eller imot, mens nordmenn har tydeligere meninger om strømpriser og utbygging av ny fornybar energi.

Totalt sett er folk relativt positive til tiltakene som blir presentert, bortsett fra høye strømpriser. Det er klart høyest støtte for bruk av offentlige midler til å subsidiere utbygging av ny fornybar energi, etterfulgt av bruk av offentlige midler til å subsidiere isolering av boliger.

Kjønn og alder skiller lite

Menn og kvinner er stort sett enige om støtten til de ulike tiltakene. Den eneste signifikante forskjellen vi finner er i spørsmålet om å forby salg av husholdningsapparater som ikke er energieffektive. Kvinner er noe mer positive til dette sammenlignet med menn.

Vi finner ingen signifikante forskjeller mellom aldersgruppene.

Metode- og bakgrunnsinformasjon

Det nøyaktige nivået på prosentandelene er ikke det viktigste, da dette kan påvirkes av spørsmålsformulering, svaralternativer og feilmarginer i estimatene (konfidensintervaller). Det viktige er variasjonen over tid og mellom grupper.

I disse analysene er det brukt vekting. Dette er gjort for å bedre representere befolkningen. Vektene er basert på demografiske variabler (alder, kjønn og geografi) og utdanningsnivå. Se medborgernotatene for mer informasjon. Norsk Medborgerpanel har kun respondenter over 18 år.

Ivarsflaten, E. et.al [2022]. Norsk medborgerpanel, Runde 24. Data er samlet inn av ideas2evidence for Norsk medborgerpanel, Universitetet i Bergen.

Norsk medborgerpanel er finansiert av Universitetet i Bergen og Trond Mohn Stiftelse. Data er produsert av Universitetet i Bergen, gjort tilgjengelig av ideas2evidence og distribuert av NSD.

Hverken UiB eller NSD er ansvarlige for analysene og tolkningene av data som er gjort her.