Utredningen fra Klimautvalget 2050 ble lagt frem av utvalgsleder Martin Skancke fredag. Rapporten tar utgangspunkt i at 90–95 prosent av norske utslipp skal være fjernet i 2050, og kommer med en rekke anbefalinger om hvordan dette målet kan nås.

• Her kan du lese rapporten og pressemelding.

Utvalget har utredet konsekvenser og veivalg for de ulike sektorene, samtidig som det også foreslår omfattende endringer i hvordan selve klimapolitikken styres.

2050-mål til grunn for alle beslutninger

Utvalget slår fast at alle beslutninger som tas i dag, må baseres på at så godt som alle klimagassutslipp må være fjernet for godt innen 2050. Målet for 2050 innebærer at utslippene da må være på kun 2,5–5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, mot dagens rundt 50 millioner tonn.

Omstillingen må bygge på at utslippene fjernes eller reduseres kraftig gjennom redusert aktivitetsnivå, endret atferd og bruk av nullutslippsteknologi.

Ressursknapphet er et nøkkelord for rapporten, sier Skancke: All politikk og alle beslutninger må ta utgangspunkt i at alle ressurser er knappe. Vi må prioritere løsninger som reduserer bruken av knappe ressurser som kraft, areal og mineraler.

Olje og gass: Strategi for sluttfasen

En hovedkonflikt i norsk klimadebatt er fremtiden for petroleumssektoren. Her kommer utvalget med flere anbefalinger som vil vekke oppsikt.

• Les også: Rapport: Slik får klimapolitikken (ikke) aksept

Det må utarbeides en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet. Denne bør legges frem for Stortinget så raskt som mulig, mener utvalget.

«En samlet strategi for hvordan petroleumspolitikken kan utvikles i tråd med Norges klimapolitiske forpliktelser kan gjøre det lettere å unngå feilinvesteringer og gjøre omstillingen mer forutsigbar for bedrifter og arbeidstakere,» skriver utvalget.

Blant anbefalingene for petroleumssektoren:

• Midlertidig stans i nye tillatelser til leting og utvinning (PUD) eller anlegg og drift (PAD) inntil strategien er ferdig. Ingen nye beslutninger om elektrifisering.
• Permanent stopp i leting som ikke er knyttet til eksisterende infrastruktur. Det kan være noe åpning for leting i tilknytning til eksisterende felt.
• Aktiviteten i petroleumssektoren i 2050 må ned sammenlignet med det som ligger inne i dagens planer. Ellers vil sektoren legge beslag på ressurser og kompetanse som trengs på andre områder i omstillingen.
• Elektrifisering ved kraft fra land bør som hovedregel unngås. Bruk av kraft fra land må vurderes opp mot knappe kraftressurser og ønsket om å prioritere formål som er forenlig med et lavutslippssamfunn i 2050.

Styringssystem for klimaomstilling

Klimaomstillingen frem mot 2050 er så omfattende at også selve det norske styringssystemet må endres, mener utvalget, og endringen må skje raskt. Styringssystemet må baseres på tre hovedpilarer – planlegge, gjennomføre og evaluere.

Én konsekvens: Alle de viktigste styrings- og politikkdokumentene skal ta utgangspunkt i klimamålene. Det gjelder de årlige budsjettdokumentene, Nasjonal transportplan og Perspektivmeldingen.

Utslippsbudsjettet for 2050 må være utgangspunktet for all planlegging, skriver utvalget. Stortingsmeldinger, budsjettforslag og lovforslag må vurderes i lys av hvilken betydning beslutningen vil ha på et knapt utslippsbudsjett i 2050.

Blant øvrige forslag fra utvalget:

• Helhetlige klima- og energiplaner legges frem for Stortinget annethvert år.
• Den samiske befolkningen involveres bedre i beslutninger i klimapolitikken.
• Kommunene får et lovfestet ansvar for å bidra i omstillingen.
• Et klimapanel etableres som skal bidra til et faglig grunnlag for klimapolitikken og identifisere muligheter og utfordringer.

Det vanskelige matsystemet

Utslipp fra landbruk og matsystemet i stort vil måtte utgjøre noe av restutslippene i 2050. Men også utslippene fra matsystemet må begrenses, skriver utvalget.

Mindre forbruk og produksjon av kjøtt vil bidra til utslippskutt, skriver utvalget. Informasjon fra offentlige myndigheter må ikke oppmuntre til forbruk av matvarer med høye klimagassutslipp.

Det vil også fjerning av alle klimagassutslippene i sektoren som ikke er knyttet til biologiske prosesser. Forbedringer av produksjon og teknologi vil også levere utslippskutt. Matsvinn må reduseres, og også havbrukssektoren må bidra ved å legge om til fôr med lavere utslipp.