Regjeringen planlegger for at den neste runden med arealer til havvind lyses ut i 2025.

Den nye havvindsatsingen ble presentert av statsminister Jonas Gahr Støre og tre statsråder på en pressekonferanse onsdag.

Utbyggingen av vindkraft på land har skapt store konflikter. Støre håper at havvinden skal kunne bygges ut uten konflikter, i samspill med fiskerinæringen og andre havnæringer.

Hvor store er ambisjonene?

Fra før er det lyst ut to områder for havvind – Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Ferdig utbygd skal disse ha en kapasitet på til sammen 4,5 gigawatt (GW).

En havvindkapasitet på 30 GW tilsvarer minst 120 terawattimer (TWh) kraftproduksjon. Omfanget er stort: Norges kraftforbruk har de siste ti årene vært på 133 TWh i snitt.

• Les kommentar fra Anders Bjartnes: Bra med mål om 30 GW havvind – men (fortsatt) uklart hvem som skal betale

30 GW havvind tilsvarer om lag 1500 vindmøller, sa Støre under pressekonferansen. På grunn av dybdeforholdene i norske farvann vil de fleste prosjektene være flytende havvind, ikke bunnfast havvind som er vanligst i områdene som er bygd ut i Europa til nå.

Regjeringens ambisjon på 30 GW gjelder tildelingen av områder før 2040 – ikke at alt skal være i produksjon innen da. Men målet er at mye av utbyggingen skal være på plass før 2040, sa olje- og energiminister Terje Aasland.

Det tar rundt regnet ti år fra et havvindprosjekt lyses ut til det kommer i drift. Altså vil en utlysning i 2025 antakelig ikke gi ny kraftproduksjon før rundt midten av 2030-tallet. Regjeringen og bransjen mener at noe tid kan spares inn i konsesjonsprosessen.

Områdene skal tildeles trinnvis i nye tildelingsrunder. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er i gang med å kartlegge hvilke havområder som egner seg for havvind.

Hvor skal kraften sendes?

Et kjernespørsmål i norsk havvinddebatt er hva slags tilknytning havvindparkene får til fastlandet.

Senterpartiet har vært imot at den planlagte havvindparken i Sørlige Nordsjø II knyttes til EU-land med en såkalt hybridkabel, der kraften som produseres, kan sendes både til Norge og til f.eks. Danmark. Første trinn i utbyggingen av denne vindparken blir med en radial, en kabel som bare frakter kraft til Norge.

For de kommende nye havvindparkene vil alle typer løsninger bli vurdert i hver utlysning, opplyste Støre onsdag: Både kabler med toveis kraftflyt, radialer til Europa og radialer til Norge er aktuelt. Radialer til Europa betyr altså at det kan bli aktuelt med prosjekter der kraften ikke går til Norge i det hele tatt.

Selv med forventet økt kraftbehov i Norge er det ikke behov for så mye ny kraft som vil bli produsert i havvindparker på til sammen 30 GW.

– Så mye kraft fra havvind kan ikke dimensjoneres slik at alt kommer til land i Norge. Det har vi ikke behov for, og det er det heller ikke et nettsystem som er dimensjonert for. Det betyr at vi trenger nettløsninger for å transportere denne kraften som både fører kraft til Norge, men også til Europa, sa Støre.

NVE og Olje- og energidepartementet (OED) vil utrede konsekvenser av de ulike kabel-alternativene.

Hva skal den ekstra kraften brukes til?

– Målet med utbyggingen er å gi folk og bedrifter store mengder rimelig kraft, sa Støre.

Kraften fra havvindparkene skal styrke kraftbalansen i Norge og dermed gi rimelig kraft til forbrukere og industrien. Utbyggingen vil også sørge for mer fornybar kraft til Europa og dermed bidra til at europeiske klimamål nås.

• Les mer: Økende trykk på utbygging av havvind og nye kabler i Nordsjøen

I Norge vil havvinden gi mer kraft til industrisatsinger på land og til elektrifiseringen av olje- og gassproduksjonen i Nordsjøen.

Støre pekte spesielt på hydrogen. Produksjon av grønt hydrogen krever store mengder fornybar kraft.

– Mye kraft fra havvind betyr at vi kan satse stort på grønt hydrogen. Det åpner store muligheter for bruk av hydrogen i Norge, og også hydrogenutveksling med Europa som det er stor interesse for derfra, sa Støre.

Også nye industriprosjekter som batterifabrikker krever mye elektrisk kraft.