– Danskene ble utrolig skuffet over politikernes innsats på klimaområdet etter den store klimakonferansen i København i 2009. Vi kaller det den store skuffelsen. Etter dette tenkte folk at hvis ikke politikerne klarer å gjøre noe på overordnet nivå, gjenstår det ingen andre enn dem selv. Vi må ta ansvar i fellesskap, tenkte de.

Det forteller professor i statsvitenskap ved Københavns Universitet Jens Hoff. Han har ledet det fireårige tverrfaglige forskningsprosjektet Citizen Driven Environmental Action Project (CIDEA), i samarbeid med blant annet antropologer, miljøeksperter, økonomer, ingeniører, IT-folk og flere danske kommuner hvor innbyggerne eller myndighetene har satt klimainnsatsen på dagsordenen.

– Hovedformålet har vært å se hvordan politikken engasjerer folk flest. Hva får folk til å engasjere seg i klimakampen, og hvordan kommer dette til uttrykk? Vi har undersøkt flere konkrete klimaprosjekter og initiativer og utført en rekke spørreundersøkelser blant borgerne i Herning, Kolding og Køge kommuner, sier Hoff.

Henter inspirasjon fra fellesskapene

Resultater fra forskningsprosjektet viser at i alle tre kommuner er det flere innbyggere som ønsker seg en ny lovgivning som fremmer klimavennlig atferd, enn innbyggere som er imot nye lovpålegg. Noe av det mest interessante, ifølge Hoff, er at det særlig er inspirasjon fra venner, familie og kolleger som motiverer innbyggerne til klimavennlige handlinger. Flere enn dobbelt så mange sier de henter inspirasjon herfra i stedet for fra kommunen og myndighetenes oppfordringer.

– Vi har sett både på individrettede og fellesskapsrettede prosjekter. Begge viser seg å ha stor effekt på hver sin måte. De individrettede handler om å maksimere private fordeler, mens de fellesskapsrettede handler om at folk oppfører seg slik andre gjør, til samfunnets fordel, av moralske og sosiale grunner heller enn økonomiske, sier Hoff.

De fellesskapsrettede prosjektene retter seg mot et helt fellesskap, slik som for eksempel klimalandsbyen Studsgård. Dette er en landsby i Herning kommune der folk jobber sammen for å redusere byens CO₂-utslipp med 25 prosent ved hjelp av ulike tiltak som for eksempel fellesmåltider med klimavennlig mat. Individprosjektene retter seg først og fremst mot enkeltmennesker, slik som for eksempel dataspillet som utfordrer spillerne til å komme med gode løsninger til en oljefri verden.