Mer biodrivstoff og metandempere i kufôr skal sikre at 2030-målene nås

Dette er grafen som viser hvordan Norge kan nå målene i klimaavtalen med EU til 2030. Fargekodene viser hvilke virkemidler som skal gi kutt. Grafen er hentet fra «Grønn bok» i statsbudsjettet.
I statsbudsjettets Klimastatus og -plan («Grønn bok») gjøres det rede for hvordan Norge kan nå klimamålene i de delene av økonomien som ikke er en del av kvotesystemet. Dette følger av avtalen med EU om felles gjennomføring av klimamålene. I tråd med EUs skjerping av klimamålene legges det nå til grunn at Norge skal kutte utslippene med 50 prosent i de såkalt ikke-kvotepliktige sektorene til 2030. Dette gjelder i første rekke transport og landbruk, samt utslipp innen avfallsforbrenning og oppvarming.
Regjeringen lover at 2030-målet om 50 prosent kutt skal nås, og tar sikte på at dette skal skje gjennom tiltak innen Norges grenser.
En viktig forutsetning for politikken er at Norge blir enige med EU om en fornyet klimaavtale. I den nåværende avtalen er det lagt til grunn at Norges skal kutte utslippene med 40 prosent til 2030, men den er utgått på dato ettersom EU har skjerpet sine mål.
På etterskudd
Men Norge er på etterskudd. Avtalen omfatter perioden fra 2021-2030, med årlige utslippsbudsjetter. For de første tre årene, 2021, 2022 og 2023, har Norge en manko på 2,8 millioner tonn CO₂. Dette må kompenseres for gjennom økte kutt i den gjenværende perioden. Ifølge beregningene i Grønn bok vil Norge fortsette å dra på seg «gjeld» også neste år og i 2025, mens utslippene fra 2026 til 2030 er beregnet til å være så lave at Norge samlet kommer i mål.
Beregningene er gjort i tre trinn.
- Trinn én er effektene av gjeldende politikk. Dette er fremskrivningene som gjøres i nasjonalbudsjettet. At det for eksempel blir flere elbiler, gir utslag som over tid er med i dette regnestykket. Likeledes beregnes effektene av CO₂-avgifter og langtidsvirkningene av støtte gjennom Enova. Det er verdt å merke seg at utslippskuttene fra CO₂-fangst på Klemetsrud i Oslo er tatt med i denne kategorien. Som kjent er dette prosjektet satt på vent og utsiktene er uklare. Det kan hende prosjektet blir skrinlagt fordi det blir for dyrt. Hvis Klemetsrud skrotes, øker behovet for andre kutt.