I et notat om energiomstillingen i Europa advarer analytikere i BloombergNEF om at utviklingen kan vippe begge veier etter koronakrisen, avhengig av hvordan EU-politikerne reagerer: Utslippskuttene kan stoppe opp, eller de kan skyte fart.

Energi og Klima har bedt Julie Wedege, Vice President for politikk, eierskap og klima i Statkraft, om å vurdere utsiktene for kraftsektoren, EUs kvotemarked og EUs grønne giv fra sitt ståsted. Statkraft er en betydelig aktør i den europeiske fornybar-bransjen, med virksomhet innen bl.a. vannkraft, solenergi og vindkraft.

Energi og Klima: Hvis målet er å fortsette avkarboniseringen av europeisk kraftsektor, hva slags politiske svar/tiltak trengs i gjenoppbyggingen etter koronakrisen?

Wedege: – Krisen har ført til fall i utslippene, men det er jo ikke denne omstillingen vi trenger. Det vi trenger, er en omstilling hvor vi klarer å kombinere utslippskutt med økonomisk aktivitet.

Vi har ganske god kunnskap om hvilke politiske virkemidler som fører til en rask avkarbonisering av kraftsektoren: For det første tiltak som bidrar til et velfungerende kvotemarked med en effektiv karbonpris, for det andre mer infrastruktur og mellomlandsforbindelser som demper kostnadene ved omstilling av energisystemene, og for det tredje en elektrifiseringsstrategi slik at vi får tatt den rene og utslippsfrie kraften i bruk i alle deler av økonomien.

Spørsmålet etter korona er hvordan vi kan sikre at det grønne skiftet skjer til en lavest mulig kostnad, slik at vi både kan få i gang økonomien og samtidig kompensere de som taper på omstillingen.

– Er det en reell fare for at kvoteprisen i EUs kvotemarked (EU ETS) vil falle til lave nivåer dersom det ikke kommer ny innstramming?

– Det er for tidlig å si hvordan resesjonen vil påvirke kvotemarkedet, foreløpig er ikke prisen dramatisk lav.

Det vi ser som en slags konsensus er at BNP vil falle i 2020 og så vil den økonomiske veksten være tilbake igjen en gang i siste halvår 2020. For 2021 kan man være tilbake på et vekstspor mer eller mindre likt det vi hadde før krisen. Alt annet likt kan man forvente at energietterspørsel og utslipp da følger om lag samme bane, med begrenset effekt på priser og kvotepriser. Så er det stor usikkerhet og en mulig nedside under det som er konsensus, som det er viktig å være klar over. I så fall kan man se for seg mer permanente skader på økonomien, at det tar lenger tid å komme tilbake og tilsvarende effekter på priser og kvotepriser.

Ved store sjokk i økonomien, som koronakrisen, faller etterspørselen etter kvoter på grunn av lavere økonomisk aktivitet. I dag absorberes 24 prosent av det resulterende kvoteoverskuddet årlig og tas inn i markedsstabiliseringsreserven. Markedsstabiliseringsreserven demper dermed fallet i kvoteprisen. Når denne mekanismen skal revideres blir det veldig viktig at inntaksraten på 24 prosent ikke reduseres, men opprettholdes på minst dagens nivå for å gjøre ETS mer robust mot endringer i etterspørselen.

– Hvordan ser du på muligheten for politisk støtte til innstramming i kvotemarkedet?

– Grovt sagt kan man si at støtten til innstramming dels avhenger av om man ønsker en fortsatt ambisiøs klimapolitikk, men også av om man ønsker at klimapolitikken skal håndteres gjennom kvotemarked eller gjennom nasjonalstatlige tiltak.

Så langt er det ikke signaler om at ETS-reformen – som skal komme i 2021 – utsettes. For å nå et eventuelt økt 2030-mål og også et 2050-mål vil det være nødvendig med en reform. Dersom den europeiske resesjonen blir langvarig kan det få konsekvenser for tålegrensen for høye karbonpriser uten kompensasjon.

På den annen side er totalkostnadene ved en grønn omstilling mindre om den drives igjennom med en effektiv karbonpris enn ved subsidier. I tillegg må vi ikke glemme at karbonprising faktisk gir inntekter til staten, noe som kommer godt med i denne perioden. Dette kan bidra til støtte til ETS.

– Hvordan vil koronakrisen påvirke europeisk klimadebatt og muligheten for å gjennomføre EUs grønne giv («Green Deal»)?

– Gjenoppbygging av samfunnene er en god anledning til å drive omstillingen fremover. Green Deal er jo ikke bare en klimastrategi, det er også EUs instrument for å øke konkurransekraften, en grønn vekst-strategi – det er det behov for nå. I tillegg kan man få en effekt av at epidemien bidrar til en enda mer eksistensiell klimaopinion, fordi flere opplever verden som farligere og minnes på hvor inngripende tiltak som må gjøres for å begrense en krise. Dette kan bidra til å drive arbeidet fremover.

Likevel kan det bli enda mer krevende å gjennomføre Green Deal enn før, særlig dersom EU ikke gjør seg gjeldende i den pågående krisen og dersom resesjonen blir langvarig. Det blir ikke enklere å få allerede skeptiske land til å slutte opp om en sterk omstillingsagenda når de har økt gjeld og reduserte inntekter. Det er naturlig å tro at motstanden mot kostbare klimatiltak kan øke som følge av større arbeidsledighet og resesjon.

Dette vil i så fall ikke bare påvirke endringstakten, men kan også føre til en økt polarisering innen klimaområdet – en akselerering av en utvikling som var tydelig allerede i 2019. Det viktigste vi som arbeider i fornybarnæringen kan gjøre for å motvirke en slik polarisering, er å vise at fornybar energi og grønn vekst skaper verdier og gir industriutvikling og arbeidsplasser.